Tilbake til 10-barnsfamilien?

Narvik-avisen Fremover melder:

"Flyttestrømmen fra Ofoten-området og en rekke kommuner i Indre Sør-Troms og Sør-Troms forsterkes. 2005 ble ett av de største fraflyttingsårene på mange tiår.

Det viser tallene Statistisk Sentralbyrå (SSB) offentliggjorde i går. I de ti kommunene i Fremovers dekningsområde falt folketallet med hele 377 mennesker i løpet av året. Det er mildt sagt dramatisk, og viser at fraflyttinga har akselerert voldsomt de siste par årene...

Tallmaterialet fra SSB gir et godt bilde av situasjonen i hver enkelt kommune. Folketallene styres av inn og utflyttinger, samt fødte og døde i perioden. Et fødselsunderskudd forteller blant annet at det dør flere enn det fødes i en kommune. Slike fødselsunderskudd finner vi i hele åtte av våre kommuner. Bare Bardu og Narvik har flere fødte enn døde. Verst er denne situasjonen i Evenes der kommunen bare har tre fødte i løpet av året. Det betyr at et helt årskull nærmest er borte. Om fem år blir det ikke mange å fylle opp med i 1. klassen i Evenes."

Dette får Milton til å tenke på da han for noen år siden var på et 20-års klassetreff i hjemkommunen. To tredeler av klassen hadde flyttet ut. En slående tanke i denne forbindelsen er at for å vedlikeholde en befolkning, må hver fruktbar kvinne føde 2,1 barn. Hvis to tredeler av barneflokken uansett flytter, vil hun måtte få 6,3 barn - under forutsetning av at det ikke eksisterer et etterslep fra tider hvor den gjennomsnittelige kvinnen har fått færre enn 6,3 barn. Det gjør det imidlertid. Alderssammensetningen i særdeles mange utkantskommuner er i den grad forvridd at flertallet av innbyggerne er eldre. Trolig vil hver kvinne i distriktskommunene måtte føde 8-10 barn hvis folketallet skulle opprettholdes.

Regnestykket ovenfor handler ikke om nøyaktighet, men om å illustrere hvilken enorm utfordring utkantene står ovenfor, og om hvilken enorm tilflytting som kreves bare for å beholde status quo.

Noen av årsakene til utviklingen er trolig følgende:

• Freden har kostet dyrt. Mens man tidligere hadde sysselsetting i bygg & anlegg med bygging av forsvarsinstallasjoner, er situasjonen nå at dette har stanset totalt opp, samtidig med at Forsvaret skjærer ned både sivilt og militært ansatte.
• Nedgang i primærnæringene. Antall sysselsatte i landbruket har falt mer enn landbruket selv hevdet ville bli resultatet av å bli med i EF i 1972.
• En alt for liten tilvekst av private arbeidsplasser i distriktene. Mange av de verst rammede kommunene har nedprioritert næringsutvikling over mange år, og er ikke å regne som typiske Ja-kommuner. Mange kommuner er tilsynelatende kun interessert i offentlige arbeidsplasser, og rammes derfor både av en svak næringsutvikling og offentlige nedskjæringer.
• Ungdommen tar utdannelse, med den konsekvens at de er overkvalifiserte for de oppgavene som finnes i en liten distriktskommune. De som baserer seg på fast arbeid i en mindre kommune, opplever en svakere lønnsutvikling, all den stund at lønnsvekst ofte skjer via jobbskifte.

Blant virkningene av utflyttingen kan nevnes:

• Antall offentlig ansatte per innbygger skyter i været i utkantskommunene - og innebærer de facto en økning av offentlig sektor, med mindre man aksepterer at antall at antall offentlig ansatte per innbygger vil falle i de strøkene som har netto befolkningstilgang.
• Presset på byområdene øker, med de problemene som dette medfører.
• Utflyttingen er selvforsterkende, all den stund at et fallende folketall medfører et stadig dårligere tilbud til de som blir igjen.

Kanskje er det på tide å spørre om utflyttingen kun er utkantskommunenes problem eller om det er et problem for landet som helhet.

"Kjøp dansk"-kampanjen går på en smell

Boikott Arla

Meierikonsernet Arla har i annonser i arabiske land tatt avstand fra Jyllands-Postens Muhammed-tegninger, og uttalte i den danske avisen Politiken at "vi som en selvfølge tager afstand til Jyllands-Postens tegninger."

Det er ikke vanskelig å skjønne selskapets motiver, og at det har sine ansatte å tenke på. Det er heller ikke vanskelig å godta at selskapet også har en ytringsfrihet.

For Milton handler ikke dette om at selskapet skal kritiseres knalltøft for hva det har gjort, men snarere om at det ikke er noen grunn til å synes så alt for synd på selskapet. I årevis har selskapet selv skrevet under på at det boikotter Israel, på de arabiske landenes begjæring. Og så blir det etterfølgende boikottet av sine gamle venner - i tillegg til at også Israel nå svarer med å true danske selskaper.

Danske selskaper boikotter Israel

Kjøp dansk-kampanjen går på en smell

Morgenavisen Jyllands-Posten melder at danske selskaper rutinemessig har skrevet under på at de boikotter Israel som en betingelse for å komme inn på flere arabiske markeder. Dette gjelder blant annet meieriselskapet Arla, som er det selskapet som har fått føle arabernes boikott av danske varer kraftigst.

Jylands-Posten skriver: "De såkaldte Israel-klausuler har vidt forskelligt indhold. Under handlen med Irak under Saddam Hussein gik mindst én dansk virksomhed så langt, at den direkte forpligtede sig til at efterleve enhver instruks, der måtte blive udstedt fra Iraks officielle Boykot Israel-kontor....

...Virksomhederne »er ude på et skråplan,« mener docent, dr. phil. Verner C. Petersen, Center for organisation og Ledelse ved Handelshøjskolen i Århus.

Han mener, at virksomhederne må træffe et klart valg: For menneskerettigheder; imod autoritære regimer.

»Hvad nu hvis man forestiller sig, at en virksomhed i Tyskland skulle handle med et arabisk land, og det land netop havde sat Danmark på boykotlisten, så der kommer til at stå i den aftale, at man ikke må handle med virksomheder, der har forbindelse med eller får varer fra Danmark? Hvad ville vi så sige? Det hænger ikke sammen. Men når det er et spørgsmål om penge, kan meget forklares,« siger Verner C. Petersen."

Den høyt profilerte næringslivsmannen Asger Åmund uttaler "Det er moralsk forkasteligt, men virksomhederne bliver nødt til at tænke på aktionærer, medarbejdere og overskud. I praksis har det ikke den store betydning, for virksomhederne fortsætter deres samhandel med Israel, og det ved de arabiske lande udmærket. Derfor er der tale om en teaterforestilling. Det virkelige syndefald indtræffer, hvis virksomhederne også i praksis efterlever boykotten."

Konsekvensene, min gode Åmund, er at ethvert motiv for å kjøpe ekstra mange danske varer, særlig fra Arla, har forsvunnet som dugg for solen - i alle fall for Miltons vedkommende.

Er det noen som vet om tyske eller norske selskaper stilles overfor de samme kravene?

Betryggende fra Dagbladet

Dagbladet melder om Pakistans rakettforsøk:

Bakkeraketten hadde en rekkevidde på 200 kilometer og kan ta med seg atom og andre typer stridshoder.
- Testen var velykket, opplyser en talsmann for Pakistans millitærvesen, ifølge Reuters.
Rakettvåpenet er det nyeste innenfor Pakistans atomutvikling. Den avfyrte raketten er en potensiell atomrakett og hadde ikke det dødelige stoffet med seg i testen.

Bakkeraketten (?) hadde altså ikke atomstridshode? Dette var betryggende. Prøveskyting av skarpe atomraketter er en fordømt uting!

Gud velsigne Hitler

Bildet er fra en pakistansk demonstrasjon mot Muhammed-tegningene, og illustrerer noen av konsekvensene av islams undertrykking.

Få, om i det hele tatt noen, opplyste mennesker finner noe formildende i Tyskernes jødeutryddelse, og dette gjelder forhåpentligvis også i alle fall intellektuelle muslimer. Hva enn man kan beskylde jødene for, så er det ikke de som ble gasset som bosatte seg i Israel. Jødeutryddelsen var tvert i mot årsaken til at FN besluttet å opprette staten Israel. Sånn sett er den eneste logiske tolkningen av plakaten at den lovpriser staten Israel!

Under alt dette finner man noe som er stort og trist: Havet av mennesker som er frarøvet deres evne til og mulighet for kritisk tenkning. Gitt at det store flertallet av disse menneskene ikke forstår deres eget beste, og saktens kunne ha bruk for litt hjelp; hvordan hjelper man dem? Ved å gå klart og tydelig mot de undertrykkende kreftene, eller ved å støtte dem.

Naser Khaders nettverk av moderate muslimer i Danmark får nå et stadig økende antall danske muslimer til å vende seg bort fra svovelpredikantene. Det gledelige ved denne utviklingen er at vi kan få et eksempel på at islam kan kombineres med vestlige og demokratiske verdier, slik at det blir plass til oss alle.

Dette står i grell kontrast til en undersøkelse blant britiske muslimer (som riktignok kun hadde 500 respondenter), som viste at 40% av de spurte ønsket at det innføres sharia-lov i overveidend mulimske omrøder av Storbritannia. 20% av de spurte hadde forståelse for "følelsene og motivene" bak selvmordsaksjonene i London den 7. juli, om enn 99% mente det var galt å utføre aksjonen.

Milton tror at jo mer man går i dialog med de mest radikale islamistene, jo mer radikal vil islam bli. Derfor er det viktig å ikke gi inntrykk av at man gir etter for press.

Ku-Klux-Klan

Selvfølgelig skal en være forsiktig med å overdrive ens egen betydning, men følgende er et faktum:

Den 15. februar gjør Milton oppmerksom på at Gud er neger. Han er i alle fall en sort mann i filmen Bruce allmighty (spilles av Morgan Freeman). Se egen post her.

Ideen med denne posten var selvfølgelig å rette søkelyset mot det dobbeltmoralske i at når det er en, i den store sammenhengen, liten dansk avis det handler om, ropes det opp, mens at man er tilsvarende ydmyk overfor pengesterke og mektige Hollywood, som saktens. f.eks. kunne lage en film om den virkelige Muhammed, eller dagens helt Osama bin Ladin.

Milton føler seg smigret over at han må ha lesere i alle verdenshjørner! For hva er det som skjer?

Knapt nok har posten blitt lagt ut på nettet, før Jyllands-Posten kan melde om at det brennes kors utenfor den danske ambassaden i Teheran.

Milton har alltid undret seg over hva det er som kan få voksne mennesker til å iføre seg laken for å brenne kors. Han hadde egentlig trodd at dette var et fenomen fra USA, men de siste dages hendelser kan jo få en til å spørre om amerikanerne har hentet inspirasjon fra araberne - eller motsatt.

Sikkert er det i alle fall at Milton aldri mer vil kunne se på en arabers hvite flagrende gevanter med de samme øyne etter dette.

************************
Oppdatering:

Som vi ser er det flotte fremskritt i innlæringen. Korset er nå reist, samtidig med at deltakerne også har begynt å tilpasse antrekk og hilsen noe mer til hva man kunne forvente ved slike anledninger.

Jyllands-Posten melder om protester mod Muhammed-tegningerne i den pakistanske by Rawalpindi. Foto: AP/Anjum Naveed

Hvorvidt sluttresultatet vil bli noe som dette er det fortsatt for tidlig å si, men utelukkes kan det vel neppe, sett i lys av den tidligere viste progresjonen.

Mer Muhammed-bilder

På ett eller annet tidspunkt er det nok hykleri. Nok er nok. La oss atter sende en sverm av Muhammed-bilder ut på nettet, men la oss denne gangen gjøre det med muslimske avbildninger (Bildet over viser Muhammed i Medina). På den måten slipper vi å bruke tid på å forsvare bildenes opprinnelse.

Og hvorfor skulle vi så gjøre det? Fordi en viktig debatt har kokt bort i venstresidas kulturrelativisering. Selv Klassekampen trykker islam til sitt bryst, til tross for at ingen sann marxist burde la seg rive med av fornærmelser mot en religion - og under ingen omstendigheter en religion som avskyr alle kvinnekampens resultater.

Dypest sett burde saken om Muhammed-tegningene handlet om hva som er den øverste loven i Norge, islams lov eller Norges lover? I stedet har debatten vært preget av sludder og vås.

• Det er noe fordømt sludder at vi må be om unnskyldning for å få fred. De danske islamistene, med Abu Laban i spissen, kan når som helst i løpet av få minutter avslutte alt bråket, hvis de ønsker. Det er bare å forklare klart og tydelig til CNN, BBC World, Al Jazeera og FOX News hvordan hatkampanjen deres baserte seg på løgn. De har jo allerede innrømt det! Er det noen som skal si unnskyld, er det de danske imamene, samt de muslimske landene hvor opptøyene har funnet sted!
• Det er noe fordømt sludder at mulimer reagerer med blindt raseri overfor noe som har eksistert i deres egen kultursfære siden islams start! Det vi ser er organiserte opptøyer som er organisert av en radikal minoritet.
• Det er noe fordømt sludder at mulimer reagerer med blindt raseri overfor trykkingen av noen tegninger i Norge som allerede hadde vært trykt i et streng islamsk land midt under ramadan, uten problemer!
• Det er noe fordømt sludder at muslimer skal oppføre seg som bøller over for vestlige interesser, når det avgjort finnes flest avbildninger av Muhammed i den muslimske verden. Skal de angripe noen, kunne de f.eks. angripe Iran!
• Det er noe fordømt sludder at et tidsskrift eller en avis, uavhengig av dens størrelse eller verdigrunnlag, ikke skulle kunne illustrere en sak med relevante bilder, hvilket i denne saken ville si selve stridens eple - Muhammed-tegningene. Hvem pokker ville stanse publiseringen av bilder fra Abu Graib for å unngå at amerikanerne ble sure?
• Det er noe fordømt sludder at offentliggjøring av tegningene ikke vil være positivt i de islamske diktaturstatene. Er det noe den brede befolkningen i slike stater trenger, er å se det at deres ellers så mektige og diktatoriske ledere ikke alltid har total og uomtvistelig makt.
• Det er noe fordømt sludder at en danskspråklig avis som stort sett kun selges i Danmark skulle være i stand til å vekke et slikt opprør som vi har sett - og om så var, er det noe fordømt sludder likevel. Det gjelder for muslimer som andre: Hvis de ikke liker det som står i avisen, kan de la være å kjøpe den.
• Det er noe fordømt sludder at islamsk lov omfatter mennesker utenfor religionen, og at man skal være mer hensynsfull overfor islam enn overfor andre religioner.

Hyklere!

Mens det i Norge ropes opp om hykleri fordi Jyllands-Posten en gang i 2003 ikke trykte noen vitsetegninger om Jesus, later det til at Irans president kan slippe unna med hva som helst. Øverste bilde viser en ikke voldsomt diskret tegning av Muhammed i Irans hovedstad Teheran, mens nederste bilde viser den iranske presidenten (markert med hvit ring) som deltar på det toppmøtet i Mekka som resulterte i opprøret mot Jyllands-Postens Muhammed-tegninger.

Dagbladets Lina Franson skriver:
"Situasjonen fant sted i forrige uke. Akkurat mens sinnet og raseriet over Muhammed-karikaturene var på sitt høyeste i det sjiamuslimske Iran.
- Det er første gang jeg ser et bilde av Muhammed. Mener ikke mange muslimer at det både er galt og forbudt å trykke bilder av profeten, lurer jeg.

Taxisjåføren smiler og ler. Rister på hodet.

- Nesten alle muslimer i Iran har et bilde av vår hellige profet på veggen. Det er jo helt naturlig. Vi hedrer og ærer ham, og synes det er fint å ha ham hengende på hedersplass i våre hjem, sier vår taxisjåfør i Teheran."

Gad vite om om Egypts representanter husket å nevne at tegningene da allerede var offentliggjort i en Egyptisk avis, midt under ramadan?

Verneutstyr for stats- og utenriksministre

Inntil arbeidstilsynet kommer på banen, vil Milton rette søkelyset på at også statsministre og utenriksministre risikerer arbeidsskader.

Etter Støre & Stoltenbergs mange knefall i det siste, bør vi innvilge våre ministre det påkrevde verneutstyret i deres heltemodige innsats for det norske folk.

Illustrasjonsfotoet viser en knepute fra Holtmann i profesjonell modell, om enn det også leveres kneputer for semi-profesjonell og hobbybruk.

Milton vil gå inn for en semi-profesjonell modell, da en slik trolig vil passe best til de nevnte herrers øvrige stil og kompetanse.

Finn Jarle Sæle vil trykke Muhammed-tegningene

Dagbladet melder at den kristne avisen Norge i dag vil trykke tegningene.

Hvis det blir krig, kan ikke vi intellektuelle ta ansvar for ekstremistenes handlinger, sier Sæle til Dagbladet.no.

Vi kommer ikke til å annonsere tidspunktet, men ser på dette som en normal service til leserne. Vi har hele tiden sagt at vi ikke har fraskrevet oss retten til å trykke bildene, sier Sæle.....

Vi vil stå fast på vår rett og vil at alle redaktører gjør det samme. Men vi vil ikke arve drapstruslene etter Selbekk. Alle bør trykke karikaturene som en dokumentasjon. Vi vil analysere tegningene og stille spørsmål om det er noe blasfemisk ved dem....

Sæle mener protestene dreier seg om et politisk spill av dimensjoner for å holde Vestens intellektuelle nede. Han mener også at det er Norge som har fått mest juling internasjonalt, mens danskene har fått mer støtte.

Vi syns ikke tegningene er nedsettende. Vi vil trykke dem, men vil ikke høre fra politikerne i ettertid at vi fikk som fortjent, sier han."


Umiddelbart mener Milton at det var galt landets regjering ikke har stått fast, og sett i dette lys kan det det ses som en korreksjon av at det er skapt et inntrykk av at norsk ytringsfrihet defineres i Saudi-Arabia.

Som IT-gründeren Shahzad Rana sier i Dagbladet: Regjeringens håndtering av Muhammed-tegningene styrker ytterpunktene: Muslimske fundamentalister har fått viljen sin og Frp vil utnytte at nordmenn føler sine verdier tråkket på.

Rana støtter i all hovedsak beskyldningene fra den norsk-irakiske forfatteren Walid al-Kubaisi: Regjeringen skader ytringsfriheten, oppildner fundamentalister, svikter moderate muslimer og tramper på norske verdier.

Jeg skjønner ikke hvorfor den norske regjeringen var så raskt ute med å fordømme Magazinet når alt avisa gjorde var å omtale debatten i Danmark. Da er det selvsagt naturlig å vise hvilke tegninger som startet debatten der. Det har også flere andre medier gjort, sier Rana.

Regjeringens politikk har trolig snarere bidratt til å styrke reaksjonene enn til å dempe dem.

Etter å ha tenkt litt på saken, ender Milton opp med å mene at det riktigste vil være at flere aviser tryker tegningene for å gi et så klart signal at enhver islamist oppgir å øve press mot Vestens ytringsfrihet. Dette er også i tråd med hva flere mer moderate muslimer ønsker seg for å svekke islamistene og få til en reformasjon av islam. Som vantro har dog ikke Milton de sterkeste formeningene om hvordan islam skal utvikle seg, så lenge andre religioner bare får være i fred.

Se godt på denne hederskaren

Så fikk vi den!

Her har vi en av Imamene som reiste rundt for å piske opp stemningen mot sitt nye hjemland.

"Ahmad Akkari blev i marts 2001 dømt for vold mod en 11-årig elev. Det diskvalificerer ham ifølge kommunens børn- og ungechef til at arbejde som lærer." (Jyllands-Posten)

Gad vite hvilken fornærmelse mot islam den 11-årige eleven har gjort seg skyldig i, eller er det kort og godt bare slik at mannen er en av dem ingen av oss vil innrømme at vi kjenner. Milton Kjenner han definitivt ikke!

Dagbladet skriver videre:

"Nå sier talsmann for gruppen , imam Ahmad Akkari, at de er villige til å påta seg en del av skylda for stormen som fulgte.

- La oss si at vi bærer en tredjedel av ansvaret. Kunne ikke de to andre partene påta seg resten? spør Akkari nyhetsbyrået AP - og refererer til Jyllandsposten og den danske regjeringen. Imamen understreker imidlertid at han ikke angrer på at de dro ned til Midtøsten."

Til dette er det følgende å si: Den danske regjeringen har ikke myndighet til å gjøre noe som helst for å begrense JPs ytringsfrihet. Lovene er det Folketinget som vedtar.

Jyllands-Postens skyld? Null. Hvis JP hadde fornærmet muslimer, ville den avbildede herre ikke ha hatt behov for å fare med løgn, så som å fremstille en fransk bilmekaniker med grisetryne og griseører for Muhammed for så å tilskrive dette Jyllands-Posten. Hvis tegningene var så støtende, ville det heller ikke ha vært mulig å offentliggjøre dem i Egypt flere måneder før bråket startet, uten at noen reagerte.

Da de andre kandidatene må frikjennes, sitter denne ehem... (besinne seg) personen med 100% skyld. Etter hans logikk, förstås.

Men gad vite om dette ikke handler om noe langt annet enn tegningene. og ikke voldsomt mye om religion heller. Følg med fremover. Opptøyene skal tjene til ett eller annet, men hva? Forslag mottas med takk!

T-skjorter med Muhammed

(Dagbladet.no): Italias reform-minister Roberto Calderoli har fått trykt opp t-skjorter med de kontroversielle karikaturene av profeten Muhammed, skriver Reuters.
Calderoli, som tilhører det innvandringsfiendtlige partiet Liga Nord, hevder at t-skjortene ikke er ment som en provokasjon. Like fullt er han klar over at karikaturene provoserer muslimer.
- Jeg har skaffet t-skjorter med bildene som Islam reagerer på og jeg vil begynne å gå med dem den dag i dag, sier ministeren til nyhetsbyrået Ansa. Han vil også dele ut t-skjorter til de som måtte ønske.
- Vesten må gjøre motstand mot de islamske ekstremistene.(...) Vi må slutte å tro at vi kan samtale med disse menneskene. (...) Hva er vi blitt, en sivilisasjon av smeltet smør? sier Calderoli til Ansa.

Som sagt i posten Og hva hvis dette varer kan det se ut som om at bildeforbudet vedrørende Muhammed de facto er avskaffet. Vi venter dog fortsatt på en del av de andre kunstneriske uttrykkene som profeten enda ikke har smakt på.

Et bilde av Gud!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Her har verden gått av skaftet som følge av noen stakkars tegninger av Muhammed, nåe det finnes laaaaaaangt mer alvorligere blasfemi rett foran øynene på oss. Mine damer og herrer: La meg presentere Hr. Gud!

Her snakker vi ikke bare om en profet, men om Gud selv. Og dette er ikke en hvilken som helst Gud; det er de kristnes Gud, muslimenes Gud og jødenes Gud.

Om Muhammed ikke skal avbildes debatteres det heftig om. Dog er det hevet over enhver tvil at det er enda verre å avbilde Gud.

Som de fleste vet, er dette Gud, spilt av Morgan i filmen Bruce Allmighty.

Man pisser på os

Af PER NYHOLM

ROM Det var vist nok den længst henfarne H.C. Hansen, en af afvigte århundredes store danske statsmænd, som engang - mens kommunisterne larmede foran Christiansborg - kastede et blik ud på slotspladsen og bemærkede: »Mig skal de ikke pisse på.«Derefter gjorde han det nødvendige.

Jeg føler, at der i disse dage bliver pisset lige lovlig meget på mit fædreland. Danmark har i høj grad gjort sin pligt i international sammenhæng. Vi har støttet fattige befolkninger med råd og dåd, vi har virket for fred, vi har sendt soldater, politifolk og eksperter ud i alle klodens retninger. Vi har et folkestyre, en retsstat og en socialstat. Ikke alt virker perfekt, men Danmark er ikke et ondskabsfuldt land.

Alligevel bliver der pisset på Danmark. Det amerikanske udenrigsministeriums talsmand pisser på Danmark, den britiske udenrigsminister pisser på Danmark, den tyrkiske udenrigsminister pisser på Danmark, Afghanistans præsident pisser på Danmark, styret i Irak pisser på Danmark, andre muslimske regimer pisser på Danmark. I Gaza, hvor danskere i årevis har gjort en stor humanitær indsats, opfordrer gale imamer til, at man hugger hænderne og hovederne af de tegnere, der lavede Jyllands-Postens karikaturer af Muhammed.

Undskyld ordvalget, men jeg er træt af dette pisseri.

Hvad er det, der sker? Jeg tænker ikke så meget på truslerne mod danske statsborgere og dansk erhvervsliv. Jeg tænker heller ikke på vore nedbrændte ejendomme i Mellemøsten. Jeg tænker på et eneste ord, som dukker op igen og igen, når talen falder på Muhammed-tegningerne.

Dette ene ord er men! Et lumsk ord. Det bruges til at benægte eller relativere, hvad man lige har sagt.

Hvor mange gange i den senere tid har vi ikke hørt magthavere, meningsmagere og andre sige, at selvfølgelig skal der være ytringsfrihed, men.

De har alle sagt det, fra FN's generalsekretær Kofi Annan til vor egen Bendt Bendtsen. Engang skulle vi tage hensyn til nazisternes sarte følelser, så var det kommunisterne, nu er det islamisterne. Jeg siger islamisterne, for jeg tror ikke et øjeblik, at vi har fået alverdens muslimer på nakken. Jeg tror, at vi har at gøre med bøller, tåber og vildførte mennesker. Det er dem, vi skal forholde os til, og så de angste politikere.

Tegningerne er ikke længere Jyllands-Postens sag. De er for længst manipuleret og fordrejet derhen, at de færreste ved, hvad der foregår, og endnu færre ved, hvordan det skal standses. Affæren holdes kunstigt oppe i et hav af løgne, fortielser, misopfattelser, vanvid og hykleri, som denne avis er uden ansvar for. Jyllands-Postens indsats bestod i, at den med et nålestik fik en byld af ækelhed til at eksplodere. Det var sket før eller siden. At balladen fulgte mere end fire måneder efter tegningernes offentliggørelse rummer sit eget spørgsmål. Har vi at gøre med tilfældigheder eller med en iscenesat kulturkamp? Man kan håbe på det første, man må imødese det sidste.

Så er det, at jeg siger: Ytringsfrihed er ytringsfrihed er ytringsfrihed. Der er intet men.

Jeg tvivlede indledningsvis på det betimelige i at bringe tegningerne. Det efterfølgende oprør har overbevist mig om det både rigtige og nyttige. At de er i overensstemmelse med dansk lov og dansk skik forekommer mig mindre vigtigt end dette, at vi nu ved, at fjerne, primitive stater påkalder sig en ret til at fortælle os, hvad vi må. Beklageligvis må vi desuden erkende, at os nærtstående regeringer i bekvemmelighedens navn går dem i møde.

Det rigtige ligger i avisens offensiv på vegne af ytringsfriheden, det nyttige i vor netop erhvervede viden. Velkommen til en fager, ny verden, hvor også statsministeren - sin rosværdige fasthed til trods - må skue ud i et nedbrændt politisk landskab. Ganske vist fordømmer hans ven i Washington, George Bush, i henhold til god skik afbrændingen af vore missioner, men hans udenrigsministerium lader forstå, at vi selv bærer skylden. Påstanden om, at danske tropper kan udvirke en demokratisering og fredeliggørelse af Mellemøsten, ligger begravet under de sortsværtede rester af vore diplomatiske repræsentationer i Beirut og Damaskus.

Måske skulle vi begynde at tørre op. Måske skulle chefredaktør Carsten Juste fjerne sin beklagelse, der længe nok har stået på avisens internetforside, og som alligevel ikke interesserer galningene. Måske skulle regeringen meddele Mona Omar Attia, Egyptens mærkelige ambassadør, at hun er uønsket.

Måske skulle man meddele de ambassadører, som er kaldt hjem til fiktive konsultationer i Mellemøsten, at de kan spare returbilletten.

I muligt omfang bør man nok udvise de løgnagtige imamer. Og derefter gøre en indsats for de herboende, loyale muslimer, der i en vanskelig situation har optrådt som rigtig gode samfundsborgere.

Vi har fra dansk side intet ønske om at ligge araberne til last. Vi trækker gerne vore soldater, politifolk og diplomater hjem. Synes de, at vore penge lugter, kan vi indstille vor bistand. Handlen må klare sig, som den kan. Vi lover ikke at bære nag, og med tidens fylde vender vi også gerne tilbage, men vi er færdige med hykleriet. Vi har andet at tage os til end at blive pisset på for egen regning.

Skru ned for blusset i Mellemøsten. Der er andre muligheder i denne verden.

per.nyholm@jp.dk

Når blogging fungerer

Saken om Muhammed-tegningene startet med at den danske avisen Jyllands-Posten gjorde opprør mot en opplevd utbredt selvsensur som følge av frykt for represalier fra islamisthold. Den reelle friheten til å ytre seg om islam ble begrenset, ikke av et overivrig rettssystem, men av frykt, trusler, vold og sågar drap. Grensene for ytringsfrihet er ganske greie. Du kan si absolutt hva du vil, men må samtidig stå til rette for det i rettssystemet hvis du skulle bryte de grensene som lovverk og rettspraksis setter. Problemet her er at enkelte går utenom rettsvesenet, og tyr til ekstreme metoder for å skremme andre til taushet, eller straffe noen som har sagt noe utålelig. Det ble til en kamp i ytringsfrihetens navn, om enn det også handler om uendelig mye mer.

På mange vis kan det se ut som om at et viktig slag er i ferd med å bli vunnet: det vil bli vanskeligere for islamister å true pressen til taushet heretter. Svært mange mennesker har etter at islamistene viste sitt sanne ansikt gått fra å være likeglade/politisk korrekte antirasister – uten å egentlig ha noen definisjon på hva det måtte være – til å bli kritiske til islamistenes spill. Det er bra. Videre er det nok blitt langt vanskeligere for venstrefløyen å forsvare enhver arabisk gruppe, likegyldig av hva dens historie og metoder, og som ikke har andre "positive" egenskaper enn å være fiende av USA.

Dagens opphetede situasjon er imidlertid ikke en kamp mot islam, men en kamp mot ekstremistene som har ”stjålet” religionen fra det store flertallet. Og her er det vitterlig verdt å merke seg at lenkene som finnes rundt om i sakens poster omfatter alt fra ateister til kristne og muslimer.

Saken om Muhammed-tegningene understreker bloggmediets betydning og funksjon. Pressen leser VamPus’ Verden og de andre store bloggene, og derfra har de flere ganger gått videre til Milton Marx. Det betyr at enkelte journalister har lest Miltons syn på saken, fått med seg viktige lenker, før de har satt seg ned for å skrive. Enkelte ting har blitt brukt, andre ting ligger som bakgrunnsviten – mens annet kanskje har blitt avvist som sprøyt.

Andre bloggere har givetvis langt større gjennomslagskraft enn Milton, og har avgjort funnet frem langt flere nyttige fakta for pressen. De store bloggene har sikkert alle de riksdekkende mediene på besøk hver eneste dag – opptil flere ganger. Likevel kan bloggingen om Muhammed-bildene kalles team-work. Noen hjul har vært viktigere enn andre, men samlet er det mange som har bidratt.

Innledningsvis var en samlet norsk presse dundrende kritisk til Jyllands-Posten, uten å se ett eneste forsonende trekk. Litt etter litt har det i små drypp kommet frem hvordan opphisselsen har blitt skapt av danske islamister, og at JPs ærend aldri var islam-hat. Etter hvert som at saken har rullet, har flere og flere enkeltinformasjoner trengt gjennom til rikspressen, radio og fjernsyn, slik at kulturrelativistene har blitt drevet fra skanse til skanse i sitt islam-forsvar.

Enda er det et stykke igjen. Vi skal ha riksavisene til å trykke det opprinnelige Muhammed-bildet, som inngikk i den dokumentasjonspakken de danske islamistene reiste rundt med, og som ble presentert på BBC World som en del av bildene Jyllands-Posten trykt. Det har nå kommet frem at mannen med grisenese og –ører er Jacques Barrot, en deltaker i det franske mesterskapet i grisehyl, som ble avholdt lenge før at JP trykte noen bilder som helst. Mannen ikledde seg med andre ord kostymet som en del av showet. For mer om dette, anbefales dere å gå til Hablog, eller dere kan se Miltons betraktninger her.

Vi er ferdige med saken når venstresidas kulturrelativisme er avkledd og naken, og alle og enhver kan se at volden og ambassadebrenningene har hatt lite å gjøre med at JP og Magazinet trykte noen ellers snille tegninger. Vi er ferdige med saken når det har blitt stuerent å diskutere islams plass i det norske samfunnet, vi er ferdige med saken når norske politikere tar en fordomsfri debatt om hva det er vi vil med integrasjons- og innvandringspolitikken. Vi er ferdige med saken når landets opinionsdannere slutter å snakke tull.

Omvendt blasfemiparagraf

Konflikten om Muhammed-tegningene handler tilsynelatende først og fremst om ytringsfrihet, men dette er bare fordi det er den som er under beskytning her og nå. Både det danske og det norske rettsvesenet har valgt å la blasfemiparagrafen være sovende, slik at det er vide rammer for hva man kan tillate seg å si om religion uten å bli straffet. Folk har stort sett vært fornøyd med tingenes tilstand, og dermed har det heller ikke vært politisk vilje til å stramme inn lovgivningen.

Dypest sett dreier konflikten seg imidlertid om noe langt mer og langt større: Konflikten dreier seg om i hvilken grad en religiøs lovgivning har forrang overfor en sekulær.

Konflikten handler om Guds plass i hverdagen, og om hvordan Guds ord skal tolkes. Det ekstreme synet er at Guds ord går foran alt, og ikke skal fortolkes i det hele tatt. I slike tilfeller forfølges gjerne alle med avvikende livssyn. Det er ikke nødvendig å ha en annen religion; selv fortolkningsnyanser innen samme religion er nok til å utløse både borgerkrig og forfølgelse. Det andre ytterpunktet er at religion er forbudt, og at religiøse av enhver art forfølges - og ett eller annet sted midt imellom finner man de skandinaviske landene. Man tillater alle religioner, men har samtidig en binding mellom kirke og stat som en konsekvens av statens historiske utvikling og verdigrunnlag.

Når andelen av muslimer i våre land øker, kreves det et tilpasningsarbeid fra begge sider. Det krever liksom et visst monn av toleranse og fleksibilitet å godta at klokkene fra Nidarosdomen kanskje ville måtte konkurrere mot skrallende høyttalere fra en nærliggende minaret. Det er imidlertid mange ting som nordmenn flest hilser velkommen også, så som at butikkenes grønnsaksdisker unektelig har fått seg et løft etter at det ble klart hva små innvandrerdrevne grøntsjapper kunne levere. Kanskje er det på matfronten at det er lettest å få nordmenn til å innrømme at innvandrerne har tilført oss noe positivt.

Innrømmet: det tilflyttede mindretallet må naturligvis tilpasse seg mer enn det opprinnelige flertallet. Man kan liksom ikke å reise til et fremmed land for å starte palassrevolusjon. Konflikten kommer når gammeldags og innflytelsesrike mørkemenn motarbeider den tilpasningen som kreves når man bosetter seg i et annet land.

Mens konflikten om Muhammed-tegningene burde være så enkel at hvis du ikke liker det som står i avisen, så kjøper du den ikke, så ender det hele i en smørje hvor ikke-muslimer skal tilpasse seg Guds lov.

Enkelte vil kanskje innvende at Jyllands-Posten kunne utvist mer respekt for andres folks tro. Problemet med et slikt argument er at Jyllands-Posten for det første hadde sine grunner for å bringe tegningene, og for det andre at det danske samfunnet er gjennomsyret av blasfemi. Man krenker det kristne forbudet mot å tegne Gud i vitsetegninger over en lav sko, en kunstner maler Jesus med ståpikk på korset på en vegg bare få metre fra porten til Aalborg kloster. Hvis det er slik Danmark er; hvordan skal da innflyttere komme å endre dette? Det blir litt som å klage på vintertemperaturen hvis man flytter til Svalbard.

Det blir bare litt for sært at en danskspråklig avis som utgis i Danmark, og som knapt nok selges utenfor rikets grenser, skal tilpasse seg saudiarabiske normer. Men det er jo det saudiaraberne krever.

Saken er imidlertid større enn man kunne fristes til å tro i første omgang: Det handler faktisk om i hvilken grad en religion kan pålegge de “vantro” å følge dens regler. Derfor skal man være forsiktig med å tro at det mørkemennene vil, kun er å oppnå respekt for forbudet mot å avbilde Muhammed.

Vi kaller det kanskje ytringsfrihet, men i realiteten er det like mye religionsfrihet det handler om. Det handler om at INGEN på et religiøst grunnlag må utøve et utilbørlig press på andre. Utilbørlig press kan være alt fra trusler, vold, oppildning til handelsboikott og så videre. Det at ikke-integrerte mørkemenn setter Guds lov høyere enn dansk lov er kort og godt uholdbart.

I stedet for å skjerpe inn blasfemiparagrafen, skulle vi kanskje i stedet avskaffe den, og innføre en “omvendt blasfemiparagraf”. Kanskje skulle vi gjøre det straffbart å utøve religiøst press, og anse det som en skjerpende betingelse dersom dette skjer overfor personer av en annen religion? Impulsiv høyttenkning, ja vel, men hva med å leke litt med tanken? Kunne det ikke være greit å si at dersom noen plager deg på et religiøst grunnlag, så kan du i enda større grad enn i dag med loven i hånd kreve at de skal holde kjeft – det være seg muslimske unggutter som sjikanerer ikke-muslimske jenter, eller Jehovas vitner som ikke greier å forstå et nei. Det er nå på tide at religion får mindre betydning i hverdagen.

Retten til å kritisere eller tegne Muhammed er bare en liten flik av problemstillingen. Motsetningene mellom Guds lover og det livet skandinaver har valgt å leve står i kø, og derfor er det desto viktigere at vi skjerper innsatsen for at den sekulære lovgivningen alltid går foran. Vi kunne jo starte med at enhver som søker opphold i riket må sverge lojalitet til grunnloven, og erklære at norsk lov i Norge står over alle andre lover.

Jyllands-Postens ”hykleri”

Det slås opp i pressen at Jyllands-Posten i 2003 avviste trykkingen av noen vitsetegninger om Jesus. Ikke minst Morten Drægni gjør et poeng ut av dette.

Ettersom at JP tillot trykkingen av 12 – riktignok mer harmløse – tegninger av Muhammed, er avisen hyklersk.

Quod erat demonstrandum

Dette er tynn suppe på en spiker. At en tegner synes det er morsomt å harselere med kristendommen er helt greit, akkurat som at det er helt greit hvis en avis ikke vil trykke de pågjeldende tegningene fordi de ville virke støtende. For å støte folks religiøse følelser, bør man ha en god begrunnelse. Dette er hele kjernen.

JP ønsket å problematisere den generelle frykten for islamske represalier. At vanlige nederlendere ikke tør ikke uttale seg om drapet på den islam-kritiske filmregissøren Theo van Gogh på TV, at det finnes flere kritiske teaterstykker om George W. Bush, men ingen om Osama bin Ladin.

Det som så foranlediget tegningene, var at en barnebokforfatter ville lage en informativ barnebok om islam. I et flerkulturelt land burde en slik barnebok virkelig være på sin plass. For at danske barn skulle forstå innholdet, ville det helt klart være ønskelig med illustrasjoner av Muhammed. I seg selv et sobert prosjekt, som også i høy grad ville ha kunnet bidra til brobygging. Hvem av dere ville ikke ha kjøpt en slik bok til de små, hvis den ellers ikke var respektløs? Det viste seg så at forfatteren ikke greide å finne én illustratør som ville stille opp. Boken er utgitt som den første i Danmark hvor ikke kan identifisere navnet på tegneren.

Jyllands-Posten tok saken fordi det ikke kunne være riktig at hele landets tegnerstand i den grad fryktet represalier at ingen ville tegne Muhammed. JP ønsket å rette søkelyset på den selvsensur som kulturlivet pålegger seg. Derfor inviterte avisen 40 tegnere til å tegne Muhammed som de så han, uten andre føringer. 28 sa nei, mens 12 aksepterte.

Kristne miljøer skremmer ikke kunstnere til taushet, og det at tegneren selv driver og pusher tegningene sine rundt til ulike aviser for å få dem publisert, er jo nettopp beviset på at det ikke hersker noen tilsvarende frykt for de kristne miljøene. Viser ikke nettopp avslaget til tegneren at JP rent faktisk tenker på at man ikke skal leke unødig med religiøse følelser?

JP brakte Muhammed-tegningene fordi det var et presserende behov for å rette søkelyset mot frykten for islamske represalier. At de siste dagenes utvikling til fulle har vist at denne frykten var høyst reell, er en annen sak.

Synes du fortsatt at det er hykleri at JP ikke trykte disse tegningene, Drægni? I den store sammenhengen kan du i så fall ta det rolig, for er det noe det er rikelig av i Danmark, så er det harselering med kristendommen – og andre religioner.

Hva med tegneserien ”Vorherre på lokum” (dass)? Den finnes sikkert i enkelte antikvariater. Eller at Jens J. Thorsen klattmalte et 4-5 meters høyt bilde av Jesus med ståkuk, klint inntil porten til Aalborg kloster? Kan ikke du gjøre litt research for oss? Gi oss noen eksempler på dansker som lever under politibeskyttelse som følge av trusler fra rabiate kristne.

Eller er det bare det at du er rede til å bruke ethvert argument som går mot Jyllands-Posten? Her snakker du mot bedre vitende.

Bortsett fra dét: Å forsvare hva det skal være utelukkende fordi synderen ikke er hvit kristen vesteuropeer eller amerikaner er en kjent sosialistidrett. Her må dette høyverdige prinsippet likevel vike for det faktum at Gud er død. En sann marxist skal jaggu ikke gå i fistel fordi noen har fornærmet GUD!!!!!!!!

Karl ville ha vært flau over deg.

SVs Israel-boikott

SVs boikott av Israel kan bli lagt på is. Det er valget av Hamas som forårsaker at landsmøtet nå skal vurdere boikotten enda en gang, til tross for at den skulle startet i starten av februar.

Først kom den høye sigarføringen med boikottsaken, til tross for at partiet kun har støtte fra en liten fraksjon av velgerne. Deretter ble partiets høyest profilerte minister som en nødvendig konsekvens så kraftig irettesatt at hun lå igjen som Bolla Pinnsvin etter å ha blitt overkjørt av en veivals. Så kom velgerflukten på grunn av partiets opptreden, og nå faller altså partiets dyrkjøpte prinsippsak fullstendig fra hverandre

Hva skal man vel med fiender når man har venner som palestinerne?

Kan ikke være greit å skulle støtte et Hamas-ledet Palestina som tilstreber å bli alt det som SV kjemper mot, samtidig med at man trolig må innrømme at Israel hevder seg bedre i enhver menneskerettslig målestokk enn Hamas.

Den gjengitte artikkelen i VG finner du her.

Men for all del: Milton skjønner SV. Det kan ikke være greit å skulle støtte et kobbel av flaggbrennende fanatikere som roper på Bin Ladin for at han skal komme og sprenge Norge og Danmark i lufta.

Men pass på, Kristin. Sharia-lovene er tøffe mot vanntro og løgnaktige kvinnfolk. Du får sjekke med Palestinakommiteen om det er kniven eller pisken som skal brukes. Uansett:

Løp i dekning!!!!!!

Og hva hvis dette varer.....

Jyllands-Postens tegninger og bloggebyen, i første rekke VamPus, har i sannhet fått temperaturen opp i den offentlige diskusjonen. Det er imidlertid et par ting som er verdt å understreke: Ingen har offentliggjort bilder av Muhammed fordi Muhammed er interessant! For de aller fleste nordmenn og dansker betyr han absolutt INTET. For de aller fleste som har offentliggjort bilder, betyr islam INTET.

Det som betyr noe, er at det har kommet reaksjoner på at en avis, med gode grunner, offentliggjorde noen tegninger. De reaksjonene som har kommet, er ikke forenlige med å leve i et demokrati. Derfor vekkes det sterke reaksjoner i - inntil videre - Danmark og Norge.

De muslimske reaksjonene er lite gjennomtenkte fordi de radikale islamistene aldri vil kunne nå sine mål. Deres ord og handlinger vil kun slå tilbake på dem selv.

La oss si at uroen skulle vare lenge: Hva skulle avholde en driftig kineser fra å trykke T-skjorter med Muhammed-motiv? Hvorfor skulle han avstå fra å tjene et par enkle millioner, all den stund at han lever fint og trygt der han er? Eller skal islam kødde med Kina også? Verden er et stort sted, og inntil videre har ingen kunne overvinne alle andre. Hva skulle forhindre at det trykkes T-skjorter med uendelig mye mer morsomme Muhammed-tegninger enn hva vi hittil har sett?

Kulturlivet er i sannhet mangfoldig. ”De sataniske versene” av Rushdie var bare en bok, og en tunglest en sådan. Hvordan bekjemper man tegneserier, lettleste barnebøker, pornofilmer, rappere, kunstmalere og kunstnere generelt? Kødder islam med det frie ord, bør nok muslimer flest venne seg til å se Muhammed i roller de normalt ikke ville forestille seg. Blir stemningen intens nok, ender Muhammed lett opp som Vest-Europas vanligste bikkjenavn.

Hva vil islam gjøre når de åtte års tvillingene Hanne og Ina fra Toten bytter ut ”Porn star”-skjortene sine med soltopper med Muhammed-motiv? Hva skal islam stille opp når stand-up komikerne tar løs? Hva med ironien og satiren? Og hva med når humoren er flertydig, og ingen dommer i verden kan dømme kunstneren for noe som helst?

Hitler kunne brenne bøker. Paven kunne brenne kjettere. Spørsmålet er hva imamene kan gjøre i en verden hvor de verken kan kontrollere pressen eller Internett.

Vi kan alle håpe på besinnelse, og at alt vender tilbake til det normale, slik at avisene og bloggerne har annet å skrive om, mens muslimene får ha sin religion i fred. Det krever imidlertid at det ikke kommer noen voldelige reaksjoner på at ytringsfriheten brukes. I Europa straffes ufine ytringer i retten, og det samme skjer med den som tar loven i egne hender. Måtte både muslimene, bloggerne. pressen og de næringsdrivende få et langt fredeligere år enn det i øyeblikket kan se ut for.

**************************
Oppdatering:

Bare for å avklare én liten ting: Milton mener ikke at man skal slutte å poste bilder. Han mener at muslimene skal ta til vett, slik at Muhammed-bilder ender opp med å bli like fordømt kjedelige som bilder av Buddha. Da vil bloggebyen slutte å poste bilder helt av seg selv.

Milton synes at alle muslimer skal bli med på turen inn i vår tid. Visst er det mange ting som er annerledes, men det er mye som er bra også. Som f.eks. at jentene har mer eller mindre de samme muligheter som guttene, at Gud og religion er en privatsak, at religion for de religiøse er mer en inspirasjonskilde og en støtte enn et fengsel.

Bli med nå, eller vent på at humoren og satiren tar løs for alvor. På ett eller annet tidspunkt kommer dere jo etter uansett!

Et bilde fra renessansen

Etter alt oppstyret om avbildninger av Muhammed, er det på tide å gjøre oppmerksom på at dette ikke er noe nytt fenomen. Det har blitt laget og offentliggjort bilder av profeten helt fra tidligere tider. På siden Mohammed Image Archive finnes det en lang rekke bilder, og ovenstående bilde er hentet derfra. Frescobildet av Giovanni da Modena fra San Petronio-kirken i Bologna viser en scene hvor Muhammed tortureres i helvete. Det har vært avslørt at islamske ekstremister med Al Quaeda-forbindelser har hatt planer om å ødelegge dette kunstverket.

Det finnes imidlertid rikelig med bilder av Muhammed som er laget av muslimer selv. Av en eller annen grunn blir ikke Iran truet av resten av den muslimske verdenen.

At Dagbladets Magasinet samtidig med hele oppstyret rundt Jyllands-Postens artikkel, kjørte sin egen artikkel om religiøse avbildninger, og viste en rekke bilder av profeten Muhammed, ble det lite oppstyr om. Hva er det som utgjør forskjellen?

Forskjellen ligger i at Dagbladet ikke ble utsatt for at et kobbel muslimske fanatikere løgnaktig fremstilte noen direkte anstøtelige tegninger, og forega dem som offentliggjort i Dagbladet på en turné for å hisse opp stemningen i Midtøsten. Dette var hva som skjedde med Jyllandsposten, og dette er hva den forbandede, kompakte politisk korrekte majoriteten i Norge ikke vil se!

Det blir imidlertid likevel feil når så mange omtaler vår ærede utenriksminister som en puddel. En puddel har til forskjell fra Støre ryggrad

****************

Oppdatering:

Dette er, i følge Ekstrabladet (Danmark) noe av det materialet som imamene fremviste i de muslimske landene for å fremprovosere en boikott: med grisetryne og -ører, derfor ber muslimer, og den pedofile Muhammed

Så får noen og enhver gjøre seg opp sin mening om hederligheten i imamenes fremferd, samt i å legge skylden på JyllandsPosten for den oppståtte situasjonen.

****************

Oppdatering 2:

Her er opprinnelsen til bildet av "Muhammed med grisetryne og -ører". Bildet stammer fra et fransk mesterskap i grisehyl. Hablog og NeanderNews har sagt mye av det som er nødvendig å si om dette.

Var det ikke Kari Vogt, religionsforsker og islamekspert (trøste og bære), som fortalte oss at de ekstra bildene trolig stammet fra kristne ekstremistmiljøer, og da fortrinnsvis fra USA?

Feil! I alle fall ett av bildene stammet fra islamistiske ekstremister fra Danmark. Islamistene sier at tegningene ble tilsendt anonymt til danske muslimer, men nekter å opplyse til Ekstrabladet hvem mottakerne er, for nærmere verifisering.

De første som fremstilte den grisekledte mannen som Muhammed, var derfor høyst sannsynlig de danske islamistene selv. Hvilken straff foreskriver Sharia for løgnere som på eget initiativ fremstiller Muhammed som en gris? Det må da være verre enn om et gift kvinnfolk "har seg litt på si", og straffes ikke det med døden?


***************
Oppdatering 3:

En Egyptisk avis trykte Jyllands-Postens tegninger allerede i oktober, midt under Ramadan, uten at det vakte oppsikt. (Se link nedenfor)

Finnes det bedre bevis på at Magasinets offentliggjøring ikke i utgangspunktet ville være støtende - hvis det ikke hadde vært for at islamistiske mørkemenn kjørte en regulær hatkampanje. Egyptian Sandmonkey har mer om forklaringene på den muslimske verdens behov for å avlede oppmerksomheten. Linken har fått en 
automatisk redirect til en annen side, kanskje som en avspeiling av ytlingsfriheten
i Egypt. Trykk på escape, så stanser du denne.

Her går altså bløtdyr Støre og ber om unnskyldning for at ei norsk blekke med et opplag på 5000 trykker de samme bildene som en større Egyptisk avis trykte under ramadan! Har Norge ingen representasjon i Egypt? Leser de ikke Egyptiske aviser? Er UD så totalt stupid at de ikke ser relevansen av denne informasjonen i det øyeblikket at situasjonen begynner å tilspisse seg. Eller er det slik at Støre valgte å unnskylde, til tross for at han visste om at tegningene allerede hadde vært ute flere måneder i et strengt muslimsk land?

Og hva F.. var det Hr. Øgrim blogget om i Dagbladet? At den danske reaksjonen var katastrofal eller noe i den stil? Hvis den danske reaksjonen var under enhver kritikk, var det av presis de motsatte grunnene som Øgrim forestiller seg, nemlig at den burde vært skarpere. Det Fogh-Rasmussen burde ha sagt til de muslimske landene var:

I Danmark har vi pressefrihet, med den konsekvens at jeg ikke kan gjøre noe som helst. Derimot vil jeg rette søkelyset mot at de samme tegningene allerede er bragt i en av Egypts store aviser, hvor Dere, mine Herrer, avgjort har en viss innflytelse. Boikott først og fremst Egypt, ettersom at den egyptiske stat, til forskjell fra Danmark, har myndighet over pressen!

De første 100 dagene

Milton har lest dokumentet om SVs første 100 dager i regjering, og har merket seg følgende formulering, som er et av hovedpunktene, og det viktigste beinet som slenges til distriktene:

"De frie inntektene i kommunene økes med 5,7 milliarder. Det innebærer et kraftig inntekstløft for kommunene, som sikrer økt frihet til å løse viktige velferdsoppgaver i 2006 - ikke minst nye muligheter til å satse på skolen........ KS' ferske budsjettundersøkelse viser at kommunene velger å bruke de frie midlene som ble bevilget før jul på å forbedre velferdstilbudet for sine iunnbyggere."

Milton har en liten sann historie fra en norsk kommune. I alle år har kommunen vært styrt av SP eller AP, med noen få avbrekk. Den pågjeldende kommunens adelsmerke har vært innkjøpsstoppene. Et annet kjennetegn har vært mangelen på midler i skolen, slik at det kunne brukes vikarer ved sykdom.

Sist valg skjedde det først og fremst et generasjonsskifte i kommunestyret, men også fremgang for Høyre i tillegg til at FRP kom inn for første gang.

Et av tiltakene som ble iverksatt var å legge kommunestyremøtene til etter normal arbeidstid. Ikke minst for de privatansatte politikerne var dette en bedre løsning. Motstanden kom først og fremst fra politikere som arbeidet som lærere. I denne sammenhengen skal lærernes partitilhørighet få ligge, men det skal bemerkes at det er en liten kommune, hvor alle kjenner alle.

Konsekvensen av en slik omlegging? Mindre bruk av vikartimer mens lærerne sitter i kommunestyremøter, slik at det er penger til å bruke vikarer når lærerne er syke.

La oss se hva som kommer ut av de økte inntektene til kommunene. KS er kanskje ikke den mest objektive kilden til måling av levert kommunal service…. ;o)

Milton tror egentlig ikke at det største problemet er mangel på penger, men snarere den elendige forvaltningen som kommunene står for, og at regjeringen åpner for det varme vannet uten å sette proppen i badekaret først…