onsdag, februar 08, 2006

Omvendt blasfemiparagraf

Konflikten om Muhammed-tegningene handler tilsynelatende først og fremst om ytringsfrihet, men dette er bare fordi det er den som er under beskytning her og nå. Både det danske og det norske rettsvesenet har valgt å la blasfemiparagrafen være sovende, slik at det er vide rammer for hva man kan tillate seg å si om religion uten å bli straffet. Folk har stort sett vært fornøyd med tingenes tilstand, og dermed har det heller ikke vært politisk vilje til å stramme inn lovgivningen.

Dypest sett dreier konflikten seg imidlertid om noe langt mer og langt større: Konflikten dreier seg om i hvilken grad en religiøs lovgivning har forrang overfor en sekulær.

Konflikten handler om Guds plass i hverdagen, og om hvordan Guds ord skal tolkes. Det ekstreme synet er at Guds ord går foran alt, og ikke skal fortolkes i det hele tatt. I slike tilfeller forfølges gjerne alle med avvikende livssyn. Det er ikke nødvendig å ha en annen religion; selv fortolkningsnyanser innen samme religion er nok til å utløse både borgerkrig og forfølgelse. Det andre ytterpunktet er at religion er forbudt, og at religiøse av enhver art forfølges - og ett eller annet sted midt imellom finner man de skandinaviske landene. Man tillater alle religioner, men har samtidig en binding mellom kirke og stat som en konsekvens av statens historiske utvikling og verdigrunnlag.

Når andelen av muslimer i våre land øker, kreves det et tilpasningsarbeid fra begge sider. Det krever liksom et visst monn av toleranse og fleksibilitet å godta at klokkene fra Nidarosdomen kanskje ville måtte konkurrere mot skrallende høyttalere fra en nærliggende minaret. Det er imidlertid mange ting som nordmenn flest hilser velkommen også, så som at butikkenes grønnsaksdisker unektelig har fått seg et løft etter at det ble klart hva små innvandrerdrevne grøntsjapper kunne levere. Kanskje er det på matfronten at det er lettest å få nordmenn til å innrømme at innvandrerne har tilført oss noe positivt.

Innrømmet: det tilflyttede mindretallet må naturligvis tilpasse seg mer enn det opprinnelige flertallet. Man kan liksom ikke å reise til et fremmed land for å starte palassrevolusjon. Konflikten kommer når gammeldags og innflytelsesrike mørkemenn motarbeider den tilpasningen som kreves når man bosetter seg i et annet land.

Mens konflikten om Muhammed-tegningene burde være så enkel at hvis du ikke liker det som står i avisen, så kjøper du den ikke, så ender det hele i en smørje hvor ikke-muslimer skal tilpasse seg Guds lov.

Enkelte vil kanskje innvende at Jyllands-Posten kunne utvist mer respekt for andres folks tro. Problemet med et slikt argument er at Jyllands-Posten for det første hadde sine grunner for å bringe tegningene, og for det andre at det danske samfunnet er gjennomsyret av blasfemi. Man krenker det kristne forbudet mot å tegne Gud i vitsetegninger over en lav sko, en kunstner maler Jesus med ståpikk på korset på en vegg bare få metre fra porten til Aalborg kloster. Hvis det er slik Danmark er; hvordan skal da innflyttere komme å endre dette? Det blir litt som å klage på vintertemperaturen hvis man flytter til Svalbard.

Det blir bare litt for sært at en danskspråklig avis som utgis i Danmark, og som knapt nok selges utenfor rikets grenser, skal tilpasse seg saudiarabiske normer. Men det er jo det saudiaraberne krever.

Saken er imidlertid større enn man kunne fristes til å tro i første omgang: Det handler faktisk om i hvilken grad en religion kan pålegge de “vantro” å følge dens regler. Derfor skal man være forsiktig med å tro at det mørkemennene vil, kun er å oppnå respekt for forbudet mot å avbilde Muhammed.

Vi kaller det kanskje ytringsfrihet, men i realiteten er det like mye religionsfrihet det handler om. Det handler om at INGEN på et religiøst grunnlag må utøve et utilbørlig press på andre. Utilbørlig press kan være alt fra trusler, vold, oppildning til handelsboikott og så videre. Det at ikke-integrerte mørkemenn setter Guds lov høyere enn dansk lov er kort og godt uholdbart.

I stedet for å skjerpe inn blasfemiparagrafen, skulle vi kanskje i stedet avskaffe den, og innføre en “omvendt blasfemiparagraf”. Kanskje skulle vi gjøre det straffbart å utøve religiøst press, og anse det som en skjerpende betingelse dersom dette skjer overfor personer av en annen religion? Impulsiv høyttenkning, ja vel, men hva med å leke litt med tanken? Kunne det ikke være greit å si at dersom noen plager deg på et religiøst grunnlag, så kan du i enda større grad enn i dag med loven i hånd kreve at de skal holde kjeft – det være seg muslimske unggutter som sjikanerer ikke-muslimske jenter, eller Jehovas vitner som ikke greier å forstå et nei. Det er nå på tide at religion får mindre betydning i hverdagen.

Retten til å kritisere eller tegne Muhammed er bare en liten flik av problemstillingen. Motsetningene mellom Guds lover og det livet skandinaver har valgt å leve står i kø, og derfor er det desto viktigere at vi skjerper innsatsen for at den sekulære lovgivningen alltid går foran. Vi kunne jo starte med at enhver som søker opphold i riket må sverge lojalitet til grunnloven, og erklære at norsk lov i Norge står over alle andre lover.

5 Comments:

Anonymous Anonym said...

Hei Milton Max.

Herlig å få løftet debatten ut av den dal den har blitt debattert i til nå.

Muhammed-tegningene dreier seg egentlig om noe helt annet, nettopp slik du påpeker.

Forslaget om pålegge restriksjoner på religionene som skal hindre at de religiøse begår overgrep mot andre er PERFEKT ! Det er nettopp dette vi har behov for.

Jeg håper at du har mange lesere og håper at du også er flink til å sende dine forslag inn til partiaviser o.l. (synd om ikke disse flotte forslag blir lest av de rette folk).

Takk for dine innspill :-)

12:50 p.m.  
Blogger Milton Marx said...

Takker. Det viktige er at vi ikke stanser her og nå av frykt. Krise er også et utgangspunkt for forandring.

Og selvfølgelig dreier ikke dette seg om å nekte noen å praktisere deres tro, men om å kreve at dette gjøres på en slik måte at det blir plass til oss alle.

3:52 p.m.  
Blogger Hanna said...

Jeg kjenner fra langt inne i hjerte og langt bak øret at hele diskusjonen har handlet om noe annet for meg.

Jeg er kristen. Hadde min religion sagt at Jesus ikke skulle avbildes, hadde det antakelig vært en viktig regel for meg. Lett å gå ut i fra... Og hvis noen da valgte å avbilde Jesus, uten at det ville ha noen direkte effekt på noe annet enn provokoasjon, da er det en tanke som dukker opp i hodet mitt; Hvorfor?

Vampus har gjentatt flere ganger at det i utgangspunktet ikke var snakk om karikaturer. Vel, for det først; Det er ikke det som er problemet. I følge Islam skal ikke Muhammed avbildes. For det andre; Det var det den danske avisa bestemte seg for å trykke.

Og jeg kan ikke fatte og begripe når vi fant ut at vi hadde så få bjelker i øynene at vi skulle plukke fliser hos andre.

11:24 p.m.  
Blogger Milton Marx said...

Tja. Du har jo en religion som forbyr avbildninger av Gud (Moses og gullkalven). Gad vite om islams bildeforbud ikke stammer fra eksakt samme kilde. Hvor rabiat ville du bli dersom noen avbildet gud? Skal vi steine og kastrere både Jim Carrey og Morgan Freeman nå? Egentlig litt pussig at ingen har reagert på filmen Bruce Allmighty, all den stund at jødenes Gud, de kristnes Gud og muslimenes Gud er den samme!

Det har i alle tider blitt laget bilder av Muhammed, se for eksempel denne artikkelen i Dagbladets Magasinet, eller linken på hovedsida til Muhammed Image Archives. Ser du i posten Et bilde fra renessansen vil du også kunne se at de fleste muslimer ikke reagerte på bildene. De ble offentliggjort i Egypt flere måneder før Magazinet kjørte sin sak, uten problemer. Videre var det jo også nødvendig å ty til løgn for å greie å piske opp en tilstrekkelig hatsk stemning. Å gi Jyllands-Posten skylden for denne krisen blir kort og godt absurd.

Artikkelen Man pisser på os fra Jyllandsposten (lagt ut på denne bloggen) oppsummerer egentlig ganske godt hva som er Miltons syn.

JP hadde sine grunner til å trykke bildene, hvilket du finner en post om her.

Jeg mener at det ikke bare var riktig å trykke bildene, men at jeg også, dersom jeg ellers hadde hatt en tilstrekeklig stor avis og tilstrekkelig mot, også ville ha gjort det i dag.

Årsaken til at jeg ville gjort det ville i tillegg til Jyllands-Postens originale argumenter vært at det har vært godt å få styggedommen ut i lyset.

Muslimenes vrede baserer seg på at oss vantro skal følge muslimsk lov. Magazinets redaktør har blitt tillagt mye, men inntil dato har undertegnede ikke sett at han har blitt fremstilt som muslim. Egentlig er det ikke verre enn at mannen sikkert spiser juleribbe. En muslim kan ikke spise ribbe, greit nok, men han kan da ikke klandres dersom han skulle se en tegning laget av en vantro?

Hvis muslimer ikke liker det som en avis trykker, kan de jo la være å kjøpe den.

Et lite tips er at du skal følge godt med i nyhetene i de kommende seks månedene. Det er trolig at det foregår ting i kulissene som ikke har det døyt med religion å gjøre som kan forklare hvorfor man sender ignorante og enkle folk i strid for denne saken (folk som verken har sett tegningene, kan tolke seg frem til bildeforbudet eller vet at boikotten delvis ble presset frem ved å vise et bilde av en fransk bilmekaniker utkledts som gris, uten noen som helst vinkel til Muhammed). Kanskje handler det om Palestina, kanskje handler det om Irak, kanskje handler det om Irans bombeutvikling.

Hva som enn er som er bakgrunnen, er det ikke noen uskyldige tegninger i Jyllandsposten (hvorav flere faktisk ikke avbildet profeten). Kanskje er det et spørsmål om å fremtvinge så mye kaos at USA må inn i Iran, med den konsekvens at situasjonen blir så vanskelig at USA etterfølgende må ut av både Iran og Irak.

5:25 a.m.  
Blogger Hanna said...

Jeg kunne ikke vært mer enig i at dette ikke handler om illustrasjonene. Men hvis jeg hopper over en del mellomledd, fordi de allerede er tatt for seg i det vide og det brede, så ender jeg likevel med å tenke følgende:

Det er ikke min sak å fortelle noen hvordan de skal leve. Og med mindre noe er svært viktig for meg skal jeg faktisk være så hyggelig at jeg ikke gjør det hvis det plager andre.

Et lite eksempel på dette kan være så enkelt som at jeg ikke banner når jeg spiser hos mine besteforeldre. Det er ikke det at jeg ikke banner. Men de syns det er ubehagelig. Derfor banner jeg ikke. I respekt for deres ønsker. Derimot er det viktig for meg å kunne mene det jeg mener. Jeg legger aldri bånd på å si mine meninger, om de er like eller ulike mine besteforeldres. Men dette er viktig for meg, og jeg vil ikke tøyes i fht det.

Og jeg tenker at hvis det er så jævlig viktig for deg at vi skal få lov til å gjøre hva vi vil, så håper jeg for det første at det gjelder på alle punkter i ditt liv. At du aldri, i noen situasjon, lar deg tøyle. For det er rett og slett rasistisk å bare være prinsippfast ovenfor muslimer.

Og mens vi er inne på muslimer; det er ikke slik at alle muslimer har reagert på den måten som for det meste fremstilles i media. Det er et utrolig viktig punkt å huske, midt oppi all drittslenging. Det finnes drøssevis av muslimer som bare spør; hvorfor kan dere ikke respektere dette? Lite brenning av noe som helst der i gården... Og jeg syns det spm fortjener et svar.

1:06 a.m.  

Legg inn en kommentar

Links to this post:

Opprett en link

<< Home