Miltons kjøreskole: om tollere og andre syndere

To tollere tatt i smugling på svenskegrensa ved Bjørnfjell. Det var tips fra publikum som gjorde utslaget. Snodig. Dersom det ikke hadde vært noen som hadde sagt fra ville det med andre ord ikke blitt gjennomført noen kontroll. Det lyder vel for så vidt rimelig. Noen personalgoder må man ha.

Men hva dersom man jobber på Biltilsynet? (Som det het i gamle dager, før Biltilsynet ble Statens Vegvesen, og Vegvesenet ble til Mesta). Slipper man da å kjøre opp? Tross alt burde det ikke være de helt store problemene i å unngå at det ble for mange økonomiske spor etter noe slikt. En enkel sak, egentlig.

La dette være overgangen fra én bananrepublikk til en annen. Saken er nemlig at Milton for tiden jobber som ulønnet kjørelærer for en person som arbeider i den panamanske parallellen til Biltilsynet/Statens Vegvesen.

Klart det er fristende å gi seg selv et kjørekort når man uansett har bil, og jobber med utstedelse av kjørekort. Problemet er selvfølgelig at trafikken i et latinamerikansk land gjerne er så morderisk at man innser at sertifikatet kun er en formalitet, og at de harde realiteter er at man er nødt til å ha litt undervisning uansett hvis man skal ha en sjanse til å slippe levende fra møtet med ens medtrafikkanter – i tillegg til at det koster penger å krasje også her.

Sånn sett hadde jeg ikke tenkt å blogge noe om dette i det hele tatt – inntil at to tollere på Bjørnfjell altså ga oss et slikt glimrende eksempel på at mennesker på mange vis er like – uansett hudfarge og nasjonalitet. 

Min kone er neger

Han har vært innom både universitet og journalistikk innen flere medier, og er nå kommunikasjonsrådgiver. I årevis har han fulgt debattene internt i norsk presse, og har dermed sikkert mer tyngde enn de fleste når han uttaler seg om god tone i journalistikken. Det han sier er ikke bare et utslag av personlig oppfatning, men like mye en gjengivelse av hva som er normen i norsk presse.

Det er det som skremmer meg er i hvilken grad norsk presse er gjennomsyret at politisk korrekthet.

Han avviser at man kan kalle noen for en neger. Det er et negativt ladet begrep.

Mannen har all min respekt, men sier altså at man ikke kan kalle et annet menneske en neger. Det har vært kjørt store diskusjoner i pressens organer om dette, og essensen er at dersom den som omtales ikke liker betegnelsen, så må man respektere dét.

Det er da jeg steiler: Og hva om det er andre som ikke blir fornærmet?

Nå er ikke det at det at min kone er neger noen stor del av samlivet vårt. Manglende oppvask, daglig rot i huset og den slags tar atskillig mer plass. Vi har kort og godt andre ting å krangle om enn rase. Tvert i mot tar vi skrottene våre som de er, og har vel etter hvert bare blitt mer og mer glade i de fysiske forskjellene.

Men hva er det så som jeg reagerer på? Flere ting faktisk.

Hvordan ville du reagert hvis noen forsøkte å overbevise deg om at du skulle bli fornærmet for å bli kalt norsk? Hvem er det som har rett til å fortelle andre at de skulle bli fornærmet over å bli beskrevet som den man er? Det er kort og godt ikke noe galt i å være neger!

Hva er min kone? Hun er fra Panama, og ikke fra USA. Termen afro-american blir meningsløs, all den stund at 99,9% av de som benytter den termen, snakker om en neger fra USA. Frederik de Klerk, den siste hvite sørafrikanske presidenten, ville imidlertid også ha vært afro-american, dersom han ellers hadde flyttet til USA. En Antille-neger er ingen afro-american, til tross for at han ville ha en temmelig lik historisk bakgrunn som en sørstatsslave. Farget passer ikke, for det dekker mange andre grupper som definitivt ikke har noe med Afrika å gjøre.

Skulle man bare kalle henne sort, kanskje? For det første er hun ikke sort, men sjokoladebrun. For det andre blir det bare for komisk. Vi bor i et spansktalende land, og oversatt til spansk blir sort til hva da? Negro eller negra, alt etter som! Hun er faktisk stolt av opphavet sitt, og feirer hvert år dagen til de etnisk sorte – dia de la etnia negra.

Men her skal altså noen nordmenn fortelle at man ikke kan kalle noen for en neger, fordi det ligner for mye på ordet nigger, som har røtter fra slavetida i USA. Eksporten av negerslaver til Norge var imidlertid ikke-eksisterende, så den eneste måten de kan ha fått noe forhold til nigger-ordet i Norge, er via film eller litteratur!

Vi har for så vidt sett noe litt mer relevant i Norge. I nord hadde man ikke annet ord for same enn lapp. Det man i dag kaller en same, kalte man før en lapp. Lapp var brukt også i Sverige, og sikkert også i Finland – naturlig nok ettersom at det handlet om et nomadefolk.

At enkelte fant at de ikke likte lapper, og at lappene ikke fikk verdens beste behandling er en annen sak, men det endrer man jo ikke ved å skifte navn.

Men lik det eller ikke: Snakker man i dag slik man opprinnelig snakket i store deler av Nord-Norge, anses man for en rasist – og gudene må vite om man ikke også kan straffeforfølges. Som lærer ville man i alle fall trolig miste jobben på å omtale en elev som lapp. Og ordet same? Det kommer fra samenes eget språk. (Vi kan bare glede oss til at noen finner ut at man ikke kan kalle noen for kineser. men i stedet vri snakketøyet av ledd med et kinesisk ord).

Forskjellen på det å legge ordet lapp dødt i forhold til ordet neger, er at det finnes et synonym for lapp. Det gjør det ikke for neger.

Så hva gjør jeg når jeg ikke får lov til å si neger? Jeg sier det likevel. Jeg vil ikke la meg styre av tankeløs politisk korrekthet fra folk som høyst har kjøpt en burger fra en somalier på en sen lørdagskveld. Jeg aksepterer ikke å få et ord fjernet fra språket mitt uten at jeg får et nytt.

Ellers vil jeg henvise til hva Språkrådet sier om saken: Farlig språkpoliti.

UHT-behandlet melk: Hva Tine ikke vil gi deg

Vil du ha melk med ekstra kalsium? Det får du glatt – bare ikke i Norge. Melk med ekstra Vitaminer? Man kunne sikkert skrive både langt og lenge om den valgfriheten som Tine ikke gir deg. Det er dog ett punkt som spesielt irriterer.

Selv i fattige U-land får man ultrapasteurisert melk – eller melk som er såkalt UHT-behandlet (Ultra High Temperature). UHT-behandling vil si at melken varmes opp til et par hundre grader i et par sekunder. Resultatet er en så steril melk at den kan oppbevares i pakken utenfor kjøleskap i flere måneder uten å forringes – uten at det er brukt tilsetningsstoffer, og uten at smaken er dårligere.

UHT-melk får man selvfølgelig i alle kvaliteter, fra kremfløte til 99% fettfri melk (må ikke sammenlignes med Tines skummetmelk, som jo er tilnærmet blå og smaker papp) – til under halve prisen av Tines produkter.

Tenk deg hvor praktisk! Du skal på hytta, og kan ha med deg all melka du trenger, selv om du ikke har kjøleskap. Du kan kjøpe inn melk til hele uka når du uansett gjør helgeinnkjøp – og du opplever aldri at du må kaste en uåpnet melkekarting fordi den har blitt sur.

Hvorfor får man ikke UHT-melk i Norge? At det ligger mange rent kostnadsmessige hensyn i det, skal man ikke se bort fra. Det koster sikkert litt å utstyre meieriene med det nødvendige utstyret, men SÅ dyrt er det vel heller ikke. Når meieriene tilbyr UHT-melk i land hvor BNP per innbygger er bare en fraksjon av Norges, er det tvilsomt om det kun er kostnadene som gjør det. Monopolmakten betyr selvfølgelig mye, men selv om Tine skulle være ledet av verdens verste gjerrigknarker og kynikere, trenger en annen tanke seg likevel på:

Mens melkas manglende holdbarhet tidligere har beskyttet små og lokale meierier, er det nå teknisk mulig å importere melk fra den andre siden av jorda. Med norske melkepriser som ligger høyere enn både Coca Cola og bensin, er ikke transportkostnadene noe hinder heller. Lar man kort og godt være å UHT-behandle for at folk ikke skal bli klar over at melk ikke lenger er ferskvare?

Uansett hvordan det måtte være: neste gang en melkekartong surner i kjøleskapet ditt, og gassutviklingen gjør den så rund at den knapt nok kan stå, så kan du vite at den slags ikke er nødvendig.

Oppdatering: Bildet viser innholdsdeklarasjonen på den melkepakken som tilfeldigvis befant seg i Miltons kjøleskap, og er tilføyd for å vise at det kan finnes gode og sunne matvarer også utenfor Norge. Klikk på bildet for å lese innholdet nærmere. 0,3% fett, folsyre, A og D vitaminer, jern og ekstra kalsium. Kanskje noe for gravide kvinner som ikke har bruk for å legge på seg?