Min kone er neger
Han har vært innom både universitet og journalistikk innen flere medier, og er nå kommunikasjonsrådgiver. I årevis har han fulgt debattene internt i norsk presse, og har dermed sikkert mer tyngde enn de fleste når han uttaler seg om god tone i journalistikken. Det han sier er ikke bare et utslag av personlig oppfatning, men like mye en gjengivelse av hva som er normen i norsk presse.
Det er det som skremmer meg er i hvilken grad norsk presse er gjennomsyret at politisk korrekthet.
Han avviser at man kan kalle noen for en neger. Det er et negativt ladet begrep.
Mannen har all min respekt, men sier altså at man ikke kan kalle et annet menneske en neger. Det har vært kjørt store diskusjoner i pressens organer om dette, og essensen er at dersom den som omtales ikke liker betegnelsen, så må man respektere dét.
Det er da jeg steiler: Og hva om det er andre som ikke blir fornærmet?
Nå er ikke det at det at min kone er neger noen stor del av samlivet vårt. Manglende oppvask, daglig rot i huset og den slags tar atskillig mer plass. Vi har kort og godt andre ting å krangle om enn rase. Tvert i mot tar vi skrottene våre som de er, og har vel etter hvert bare blitt mer og mer glade i de fysiske forskjellene.
Men hva er det så som jeg reagerer på? Flere ting faktisk.
Hvordan ville du reagert hvis noen forsøkte å overbevise deg om at du skulle bli fornærmet for å bli kalt norsk? Hvem er det som har rett til å fortelle andre at de skulle bli fornærmet over å bli beskrevet som den man er? Det er kort og godt ikke noe galt i å være neger!
Hva er min kone? Hun er fra Panama, og ikke fra USA. Termen afro-american blir meningsløs, all den stund at 99,9% av de som benytter den termen, snakker om en neger fra USA. Frederik de Klerk, den siste hvite sørafrikanske presidenten, ville imidlertid også ha vært afro-american, dersom han ellers hadde flyttet til USA. En Antille-neger er ingen afro-american, til tross for at han ville ha en temmelig lik historisk bakgrunn som en sørstatsslave. Farget passer ikke, for det dekker mange andre grupper som definitivt ikke har noe med Afrika å gjøre.
Skulle man bare kalle henne sort, kanskje? For det første er hun ikke sort, men sjokoladebrun. For det andre blir det bare for komisk. Vi bor i et spansktalende land, og oversatt til spansk blir sort til hva da? Negro eller negra, alt etter som! Hun er faktisk stolt av opphavet sitt, og feirer hvert år dagen til de etnisk sorte – dia de la etnia negra.
Men her skal altså noen nordmenn fortelle at man ikke kan kalle noen for en neger, fordi det ligner for mye på ordet nigger, som har røtter fra slavetida i USA. Eksporten av negerslaver til Norge var imidlertid ikke-eksisterende, så den eneste måten de kan ha fått noe forhold til nigger-ordet i Norge, er via film eller litteratur!
Vi har for så vidt sett noe litt mer relevant i Norge. I nord hadde man ikke annet ord for same enn lapp. Det man i dag kaller en same, kalte man før en lapp. Lapp var brukt også i Sverige, og sikkert også i Finland – naturlig nok ettersom at det handlet om et nomadefolk.
At enkelte fant at de ikke likte lapper, og at lappene ikke fikk verdens beste behandling er en annen sak, men det endrer man jo ikke ved å skifte navn.
Men lik det eller ikke: Snakker man i dag slik man opprinnelig snakket i store deler av Nord-Norge, anses man for en rasist – og gudene må vite om man ikke også kan straffeforfølges. Som lærer ville man i alle fall trolig miste jobben på å omtale en elev som lapp. Og ordet same? Det kommer fra samenes eget språk. (Vi kan bare glede oss til at noen finner ut at man ikke kan kalle noen for kineser. men i stedet vri snakketøyet av ledd med et kinesisk ord).
Forskjellen på det å legge ordet lapp dødt i forhold til ordet neger, er at det finnes et synonym for lapp. Det gjør det ikke for neger.
Så hva gjør jeg når jeg ikke får lov til å si neger? Jeg sier det likevel. Jeg vil ikke la meg styre av tankeløs politisk korrekthet fra folk som høyst har kjøpt en burger fra en somalier på en sen lørdagskveld. Jeg aksepterer ikke å få et ord fjernet fra språket mitt uten at jeg får et nytt.
Ellers vil jeg henvise til hva Språkrådet sier om saken: Farlig språkpoliti.
Det er det som skremmer meg er i hvilken grad norsk presse er gjennomsyret at politisk korrekthet.
Han avviser at man kan kalle noen for en neger. Det er et negativt ladet begrep.
Mannen har all min respekt, men sier altså at man ikke kan kalle et annet menneske en neger. Det har vært kjørt store diskusjoner i pressens organer om dette, og essensen er at dersom den som omtales ikke liker betegnelsen, så må man respektere dét.
Det er da jeg steiler: Og hva om det er andre som ikke blir fornærmet?
Nå er ikke det at det at min kone er neger noen stor del av samlivet vårt. Manglende oppvask, daglig rot i huset og den slags tar atskillig mer plass. Vi har kort og godt andre ting å krangle om enn rase. Tvert i mot tar vi skrottene våre som de er, og har vel etter hvert bare blitt mer og mer glade i de fysiske forskjellene.
Men hva er det så som jeg reagerer på? Flere ting faktisk.
Hvordan ville du reagert hvis noen forsøkte å overbevise deg om at du skulle bli fornærmet for å bli kalt norsk? Hvem er det som har rett til å fortelle andre at de skulle bli fornærmet over å bli beskrevet som den man er? Det er kort og godt ikke noe galt i å være neger!
Hva er min kone? Hun er fra Panama, og ikke fra USA. Termen afro-american blir meningsløs, all den stund at 99,9% av de som benytter den termen, snakker om en neger fra USA. Frederik de Klerk, den siste hvite sørafrikanske presidenten, ville imidlertid også ha vært afro-american, dersom han ellers hadde flyttet til USA. En Antille-neger er ingen afro-american, til tross for at han ville ha en temmelig lik historisk bakgrunn som en sørstatsslave. Farget passer ikke, for det dekker mange andre grupper som definitivt ikke har noe med Afrika å gjøre.
Skulle man bare kalle henne sort, kanskje? For det første er hun ikke sort, men sjokoladebrun. For det andre blir det bare for komisk. Vi bor i et spansktalende land, og oversatt til spansk blir sort til hva da? Negro eller negra, alt etter som! Hun er faktisk stolt av opphavet sitt, og feirer hvert år dagen til de etnisk sorte – dia de la etnia negra.
Men her skal altså noen nordmenn fortelle at man ikke kan kalle noen for en neger, fordi det ligner for mye på ordet nigger, som har røtter fra slavetida i USA. Eksporten av negerslaver til Norge var imidlertid ikke-eksisterende, så den eneste måten de kan ha fått noe forhold til nigger-ordet i Norge, er via film eller litteratur!
Vi har for så vidt sett noe litt mer relevant i Norge. I nord hadde man ikke annet ord for same enn lapp. Det man i dag kaller en same, kalte man før en lapp. Lapp var brukt også i Sverige, og sikkert også i Finland – naturlig nok ettersom at det handlet om et nomadefolk.
At enkelte fant at de ikke likte lapper, og at lappene ikke fikk verdens beste behandling er en annen sak, men det endrer man jo ikke ved å skifte navn.
Men lik det eller ikke: Snakker man i dag slik man opprinnelig snakket i store deler av Nord-Norge, anses man for en rasist – og gudene må vite om man ikke også kan straffeforfølges. Som lærer ville man i alle fall trolig miste jobben på å omtale en elev som lapp. Og ordet same? Det kommer fra samenes eget språk. (Vi kan bare glede oss til at noen finner ut at man ikke kan kalle noen for kineser. men i stedet vri snakketøyet av ledd med et kinesisk ord).
Forskjellen på det å legge ordet lapp dødt i forhold til ordet neger, er at det finnes et synonym for lapp. Det gjør det ikke for neger.
Så hva gjør jeg når jeg ikke får lov til å si neger? Jeg sier det likevel. Jeg vil ikke la meg styre av tankeløs politisk korrekthet fra folk som høyst har kjøpt en burger fra en somalier på en sen lørdagskveld. Jeg aksepterer ikke å få et ord fjernet fra språket mitt uten at jeg får et nytt.
Ellers vil jeg henvise til hva Språkrådet sier om saken: Farlig språkpoliti.
posted by Milton Marx at onsdag, september 06, 2006
22 Comments:
Grunnen til at jeg ikke bruker ordet neger i dagligtale er, i tillegg til politisk korrekthet, at det ikke sier noe som helst.
Jeg mener, når du sa «min kone er neger», fikk jeg et bilde av noen med bastskjørt, spyd og gjerne bein i nesa. Det siste har muligens din kone, men neppe et som er på tvers. Et eget ord som er ment å beskrive mennesker med et utall nyanser av farger og som kommer fra alle kulturer i verden, er i mine øyne nytteløst, i ordets rette forstand.
Min kone har etniske aner fra Asia. Mange vil karakterisere henne som en «guling», et ord som gjerne blir oppfattet negativt. Men i tillegg er det omtrent like beskrivende som «neger», det kan brukes om alle som har en litt mer gyllen hudfarge enn den rosahvite som er dominerende i dette landet, men ikke fullt så kulørt som en du antagelig vil karakterisere som «neger». Så, hvilken funksjon har egentlig disse ordene da?
Så, svaret på ditt retoriske spørsmål «hva er min kone» ville jeg besvart først og fremst med «lærer» - men om vi skal gå på kulturbakgrunnen, er hun bodøværing adoptert fra korea. Det sier i det minste litt. Og når det gjelder din kone, synes jeg det at hun var fra Panama var en langt mer interessant opplysning enn at hun er sjokoladebrun – men begge disse opplysningene gir meg likevel nyttig informasjon – i motsetning til ordet «neger».
Så, jeg skal ikke protestere på at vi til tider ofrer litt for mye på den politiske korrekthets alter, men at språket tjener noe på å «hvitvaske» ordet «neger», stiller jeg meg likevel tvilende til.
Jeg er uenig med Dahl i at ordet neger ikke sier noe som helst. Det sier noe, på samme måte som asiat, guling, afrikaner, bleik, rødmusset og solbrent engelskmann gjør det.
Adjektiver, substantiver eller andre enkeltord kan ikke pålegges å fortelle fullstendige historier. De er der som støtteord, eller i noen tilfeller som små anslag av en virkelighet som i neste setning vil utdypes og nyanseres henimot akkurat det en søker å formidle.
Jeg får slett ikke bastskjørtassosiasjoner når forfatteren fastslår at hans kone er neger. Tvert om, det første jeg tenkte på var nabokjerringa i blokka jeg bor, en kvinne av afrikansk opprinnelse som er gift med en nordlending. Det overrasker meg at det første bildet som flimrer for Dahls indre når han møter negeruttrykket, er av den primitive, nedlatende sorten som ble allment formidlet for noen tiår siden. Det er nesten så jeg tror han gjør seg vrang – nesten.
Hva så med uttrykket nordlending? Er det tilstrekkelig betegnende? Selvsagt ikke. For alt jeg vet er ikke mannen engang fra Nordland, noe som forresten er en tilbakevendende anklage fra tromsværinger og finnmarkinger - kun folk fra Nordland er nordlendinger, førr satan!
Skal dette forhindre meg fra å benytte vendingen når jeg omtaler gubben til nabokjerringa, eller er det greit å nevne det en passant som en svak skisse av en bifigur som ikke har noen rolle av betydning i min lille utlegning? Må jeg i aktsomhet og respekt for tidligere tiders misbilligelse av nordlendinger greie ut om mitt syn på fenomenet og konsekvent unngå begrepet fordi enkelte får negative assosiasjoner når de leser det?
Dahl skriver:
Et eget ord som er ment å beskrive mennesker med et utall nyanser av farger og som kommer fra alle kulturer i verden, er i mine øyne nytteløst, i ordets rette forstand.
Som jeg begynte med å si: Nei. Her tar han feil.
Dersom det eneste ordet i bloggartikkelen hadde vært ”neger”, kunne man i sannhet snakket om meningsløshet. Men fordi det settes inn i en kontekst, mener jeg man skal være svært sår før man reagerer på bruken av det.
Og videre:
Så, svaret på ditt retoriske spørsmål «hva er min kone» ville jeg besvart først og fremst med «lærer».
Her legger Dahl til grunn at vi alle har en kulturell fellesforståelse av begrepet ”kone”. Ordet problematiseres ikke i det hele tatt; vi må antas å ha tilstrekkelige fellesreferanser til å forstå dette som noe sånt som ens samboende ektemake av kvinnelig kjønn. Er dette en fullverdig beskrivelse av koner i sin alminnelighet? Hvilke andre konnotasjoner kan tenkes? Sexpartner, kanskje? Mor? Kokke? Oppvaskbenk og kjøkkenforkle? Kanskje vil dere mene at alle eller flere av disse assosiasjonene er søkte, men jeg tør hevde at alle er nærmere virkeligheten enn bildet "noen med bastskjørt, spyd og gjerne bein i nesa" når utgangspunktet er "neger".
"Kone" er nettopp et "ord som er ment å beskrive mennesker med et utall nyanser [...] og som kommer fra alle kulturer i verden", noe Dahl ønsker å diskvalifisere og ha meg til å slutte å bruke fordi det uansett er nytteløst å fange en mangefasettert virkelighet i ett og samme ord.
Det er ingen kunst å teoretisere over en hvilken som helst språkbruk. Men tjener det nødvendigvis noen hensikt?
«VK» forundres over mine bastskjørtassosiasjoner, og skriver:
«Det overrasker meg at det første bildet som flimrer for Dahls indre når han møter negeruttrykket, er av den primitive, nedlatende sorten som ble allment formidlet for noen tiår siden.»
Grunnen er nok nettopp at det var dette bildet som alment ble formidlet som innholdet i bedrepet «neger», mens vi i ettertid heldigvis har blitt litt mer nyanserte både når det gjelder syn på mennesker fra fremmede kulturer og begreper for å beskrive dem.
Videre skriver jeg at ordet «neger» i mine øyne er nytteløst, i ordets rette forstand, og får som svar:
Nei. Her tar han feil.
Jeg kan neppe ta feil i hvilken betydning jeg legger i ord jeg hører. Det er bare jeg som vet det, og som vel er nærmest til å prøve å beskrive det.
Dersom det eneste ordet i bloggartikkelen hadde vært «neger», kunne man i sannhet snakket om meningsløshet.
Det er det ikke vanskelig å være enig i. Men et beskrivende substantiv som likevel må defineres i konteksten, synes jeg har liten - om noen - verdi i seg selv.
Men fordi det settes inn i en kontekst, mener jeg man skal være svært sår før man reagerer på bruken av det.
Her var slik jeg ser det formålet med bloggeposten å diskutere bruken av ordet. Det var i alle fall derfor jeg kommenterte. Hvis noen ble «sår» av det, så beklager jeg ...
Her legger Dahl til grunn at vi alle har en kulturell fellesforståelse av begrepet «kone».
Her passer det bedre å rope «feil» , for det gjør jeg så absolutt ikke. Men hvis noen spør meg om «min kone», er det vel ikke helt søkt at jeg antar at man snakker om det mennesket jeg deler ektestand med?
Hvis noen spør «hva er en kone», og jeg svarer «lærer» - eller «neger» - holder «VK»s retorikk vann, men det tror jeg faktisk aldri jeg har gjort.
«Kone» er nettopp et «ord som er ment å beskrive mennesker med et utall nyanser [...] og som kommer fra alle kulturer i verden»
Nesten riktig. Uttrykket jeg brukte var «min kone», som er en temmelig spesifikk rolle. Det er faktisk bare en person i hele verden som passer til den beskrivelsen.
Akkurat som «Milton Marx' neger». Men nok atskillig mindre kontroversielt i formen.
Det er ingen kunst å teoretisere over en hvilken som helst språkbruk. Men tjener det nødvendigvis noen hensikt?
Jeg har ingen anelse. Men det er ganske mye av det jeg bruker tiden min på jeg lar være å vurdere nytteverdien av, da.
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
Lasse: Der er et moment som skiller asiater fra afrikanere, Asiatene ble aldri solgt som slaver i et slikt omfang som negrene, med den konsekvens at det i dag finnes millioner på millioner av mennesker som ikke vet annet om deres historiske opphav enn at de på ett eller annet vis har sine røtter i Afrika. Samtidig er det vel også slik at men i Afrika i større grad enn i Asia har hatt rene hvite områder. Sjansene for å finne en åttendegenerasjons ren hvit europeer er trolig mindre i Asia enn i Afrika.
Det som jeg legger i ordet neger er at det er noen som har sitt rasemessige opphav i Afrika. Det kan være folk som er meget små, meget store, brune eller fullstendig svarte. Assosiasjonen med bastskjørt og den slags, tror jeg ikke er det mest normale.
Det er ingen som forventer at man skal kunne beskrive et annet menneske 100% med ett enkelt ord. Men dersom jeg sier at min kone er neger, vet du at jeg snakker om en person som har sitt rasemessige opphav i Afrika. Du vet ikke noe om hvordan hun har valgt å arrangere håret, om hun er høy eller lav, om hun er tykk eller tynn eller den eksakte hudfargen hennes. Du vet imidlertid at hun etter all sannsynlighet i utgangspunktet har kraftig kruset hår, brede lepper, bred nese, har brun eller svart hud og at hun trolig har litt mer former enn en typisk norsk dame.
Ikke dårlig med ett enkelt ord!
For undertegnede er det dog én ting med den politiske korrektheten som vekker avsky: Politisk korrekthet har to sider.
Den ene siden, folk som ikke kan si at en person er liten, men foretrekker å si at han er veksthemmet. Folk som ikke kan si at de ikke synes at person X ikke er pen, og i stedet vil si at ”person X er en estetisk utfordring”. Den slags kan man trekke på smilebåndet av.
Den politiiske korrektheten har imidlertid også en annen side: Alle disse menneskene som geberder seg så voldsomt for ikke å si noe som er ukorrekt, gjør det av en grunn. De gjør det fordi det et eller annet sted står noen med en pisk. Opprinnelsen til begrepet politisk korrekthet finnes i Russland og Kina, under kommunismen. Sa man noe som kanskje kunne minne om noe som Trotskij hadde sagt, var det farlig. Man kunne bli anklaget for å være trotskist. Da var veien kort til tortur og fengsel, inntil man hadde tilstått de mest usannsynlige forbrytelser, og så ble henrettet.
Politisk korrekthet eksisterer ikke uten bøller. Folk begynner nemlig ikke å oppføre seg og snakke som ynkelige dasser før de blir truet til det. Og det er også da man ser hva som bor i den enkelte. Det er da man ser om folk tør be en journalist å dra dit hvor han hører hjemme, eller om de tvert i mot velger å liste seg på tå og smiske for å unngå å føle pisken. For meg handler motstanden mot politisk korrekthet om retten til ikke å la seg bølle.
At min første assosiasjon til ordet ikke er den mest normale, det har du muligens rett i. Men det er den måten negre for det meste ble fremstilt på den gangen ordet ble vanlig brukt i norsk.
Dersom jeg sier at min kone er neger, vet du at jeg snakker om en person som har sitt rasemessige opphav i Afrika
Nei, egentlig ikke. Av de jeg vet om som bruker ordet «neger» i noen særlig grad til å beskrive sine medmennesker, har jeg erfart at det er et ord som brukes om det meste som ikke er blendahvitt. Om det er Australske urinnvånere, Jamaicanere eller Afghanske fjellfolk er ikke så viktig, det viktige er å skille «negrene» fra «oss andre». Ikke dårlig med ett enkelt ord!
Politisk korrekthet eksisterer ikke uten bøller.
Når det gjelder å la være og bruke ordet «neger», hander det for meg for det første om å bruke ord som beskriver godt - noe jeg altså ikke synes såpass ladede begreper som «neger» gjør - og dernest å la være og trampe på følelsene til alle de som gir uttrykk for at de ikke liker ordet.
Så hvis jeg etter din oppfatning er en bølle fordi jeg ønsker å opptre hensynsfullt og korrekt, greier jeg helt sikkert å leve med det.
Lasse: Nei, du er ikke en bølle. Det blir du først i det øyeblikket du begynner å "piske" andre for at de skal gjøre som du vil (som i dette tilfellet ville være å kritisere noen for å bruke N-ordet).
Forøvrig slo det meg først i ettertid: Din kone er ingen neger. Hun må i så fall være en negresse.
Det finnes ingen servitriser mer, og da er kanskje negressene kastet ut av språket, også?
Jeg kommer for øvrig tilbake med en kort kommentar til Dahls svar til meg litt senere.
Jeg skrev om dette for en god stund siden: http://marion.blogg.no/080106142745_sorry_ngrn.html - og i den posten er det lenker til andres innlegg om samme og nærliggende tema.
Selv sier jeg aldri neger, enkelt og greit fordi jeg vet at veldig mange tar seg nær av det. Hvis kona di ikke tar seg nær av det, er det jo ingenting som er bedre enn det. Men det sier kanskje mer om kona di enn det sier om begrepet? Jeg krangler også mer med samboeren min om husarbeidet enn .. ja, enn alt annet i hele verden, egentlig. Det er noe drit, det der med husarbeid. Og uansett kjenner vi hverandre såpass godt etterhvert at vi vet hva man blir lei seg for og hva man ikke bryr seg om.
Dette lurer jeg på: Sett at jeg var brun, av en eller annen geografisk opphavsårsak. Og sett at jeg ble skikkelig, oppriktig lei meg hvis du kalte meg neger. Ville du likevel kalt meg det, da? Hvis det var negativt for meg?
I utgangspunktet er reaksjonen at jeg ikke forstår problemstillingen. Nesten. Hva om du møter en vaskekte nordmann som blir oppriktig fornærmet over å bli kalt norsk; ville du da kalle han det?
Det minner egentlig om vistsetegninger fra mentalinstitusjoner, med mannen som hele tiden står med hånden mellom 3. og 4. skjorteknapp og insisterer på at han er Napoleon. For husfredens skyld ville han sikkert bli titulert Napoleon av de ansatte, mens de drar på smilebåndet.
Jeg tror saktens jeg kunne la være å kalle deg neger, for husfredens skyld, akkurat som jeg ville kunne kalle mannen på institusjon for Napoleon.
I Manuela Ramin-Osmundsen tekst ramses det opp hvordan man kan erstatte ordet neger med sort på ulike språk.
Så snodig at hun glemmer spansk, som er et språk som svært mange slaveetterkommere snakker. Hva heter sort på spansk? Negra eller negro - uten at det har mer med skitten å gjøre enn svart har på norsk.
Linken til Tonje er jo ubetalelig! Gad vite hva Tonje mener om norske myndigheters tidligere fornorskningspolitikk overfor samene. Hva er det prinsippielt som skiller det å snakke nedsettende om dem som snakker norsk (bruker det norske ordet neger)fra det å snakke nedsettende om å snakke kurdisk? Tyrkiske myndigheter har litt mer makt enn Tonje, så de forbyr bruk av et språk som de ikke liker.
Smak litt mer mer på det, og forestill deg at noen forsøkte å overbevise deg om at det var galt å bli kalt norsk, at det var noe nedsettende...
Den logiske forutsetningen for at Tonje og Osmundsen har noe å fare med, er at det er 100% utenkelig at det finnes negre som synes begrepet neger er helt OK.
Derfor faller de da også ned på et nivå hvor det må være greit å bare kalle dem politisk korrekte bøller.
Jeg er helt enig med Milton Marx, at det er latterlig å la være å si neger. Dette er skapt av noen som ønsker oppmerksomhet. Man har jo et tilfelle i Kvam kommune nær Bergen, hvor et område ble kalt "negerlandsbyen" og hadde blitt kalt det i årtier. Men så var det en svart-afrikansk innvandrer som fant ut at dette var rasistisk, også ble det slutt å kalle det det i offisielle sammenhenger. Latterlig!!
Hm. Jeg syns kanskje det at mange har brukt/bruker neger som et skjellsord skaper en vesensforskjell på det å kalle noen neger og det å kalle noen norsk, (foruten at det ene er en nasjonalitet og det andre ikke). Man assosierer lett neger med foreldet tankegang om rase - i gamle lesebøker der man kaller brune mennesker for negere sier man gjerne uten omsvøp at de har brede neser OG AT de løper fort og tenker sakte. Så kan man så klart si at verden har gått videre og det er på tide å ta språket tilbake, dersom det er et ønske å ha et eget ord for brune mennesker med visse utseendemessige karakteristika.
Men det er fortsatt så mange som fyller begrepet neger med så mye annet enn krusete hår og bred nese (hvis det er viktig å vite at hun har krusete hår og bred nese, mener jeg) at jeg tror de fleste som ikke kjenner meg godt vil høre nettopp dette hvis jeg sier neger.
Marion har helt rett i at mange lett assosierer neger med foreldet tankegang om rase... Det vil si, alle rasister gjør det. Andre, som ikke har et slikt forkvaklet syn på menneskerasene, kan knapt legge noe negativt i begrepet. Med mindre de nærer en uutalt rasisme innerst inne.
Hva om noen forbød ordet skandinav? Det er en bedre sammenlikning enn begrepet norsk.
Skandinaver finnes i flere fasonger og typer, men ordet gir alikevel en viss pekepinn om rase og opprinnelse.
Akkurat som neger gjør det.
Er skandinaver mer verdt enn negre? Er det derfor dette begrepet kan brukes, men ikke begrepet neger?
Det er i så fall toppen av dobbeltmoral!
Denne debatten minner meg om en tilsvarende debatt om jødekaker. Disse runde kakene med sukker, som smaker mer eller mindre som kakemenn... (eller blir det også diskriminerende å snakke om kakemenn?) Jeg husker det var snakk om å forby uttrykket for en tid tilbake.
Begrepet jødekaker kan bare være diskriminerende om en legger noe galt i enten begrepet jøde...eller kaker. Personlig legger jeg ikke noe galt i noen av begrepene, men antar at det er ordet "jøde" som er problemet her.
Hvis en ser på begrepet "jøde" som negativt ladet, må man jo automatisk, slik jeg ser det, nødvendigvis være antisemitt...
(Rart at ingen har problemer med Napoleonskaker...)
Tilbake til poenget. Den som i utgangspunktet definerer "jøde" som negativt ladet, må nødvendigvis være en jødehater. På samme måte må den som definerer "neger" som negativt ladet, nødvendigvis være en rasist.
"Politisk korrekthet" er ofte en omskrivning av begrepet "nytale". Sannheten sløres til ved bruk av intetsigende ord eller fraser. Nyansene i språket svekkes. Følelser og substans skal bort.
Fraskrivelsen av erkjennelsen at det faktisk finnes flere menneskeraser er sannsynligvis et mislykket forsøk på å feie et ømtålig tema under teppet.
Som jo nettopp er dobbeltmoralistisk så det griner!
Det handler mye om hva folk selv foretrekker å bli kalt, tenker jeg. Jøder kaller seg jøder, ferdig med den saken. Mange mennesker av (del-)afrikansk opprinnelse vil ikke kalles negre.
Se forøvrig dagens Dagsavisen: http://www.dagsavisen.no/innenriks/article2324380.ece
Marion: Og hvis noen faktisk ikke synes det er noe galt? Er ikke problemet at noen forbeholder seg retten å stille seg til dommer over andres språk?
Mange vil si at bruken av dette ordet, som så mange andre, avhenger av hva avsenderen legger i det. Ligger det ikke noe negativt i det fra avsenders side, er det ikke noe negativt i å si neger.
Forskjellen mellom politi og jævla politi, er den samme som mellom neger og jævla neger.
Linken din gir forøvrig et godt eksempel på et helt legitimt område for bruken av ordet neger. Når man som politiet har bruk for å beskrive en person kort i et signalement, finnes det ikke andre presise ord.
Selvfølgelig kunne man bruke svart ved å redefinere betydningen av dette ordet til å bety det samme som dagens neger, men hva hjelper vel dét? Blir det ikke bare fjollet?
Vel, det hele koker vel ned til hva man ønsker å bli assosiert med. Skottene pleier å si "I'm not British, I'm scottish!" Likeledes tror jeg nok en nordmann ville blitt fornærmet over å bli stilt i samme bås som en svenske, selv om begge er skandinaver.
En neger er ikke nødvendigvis ekvivalent med afrikaner. Husk at Afrika er et kontinent med flere raser(ooppss, der sa jeg fy-ordet, springe og gjemme seg, og holde pusten!)
Man har f.eks. den "arabiske" delen av Afrika, med: marokkanere, tunisiere, algeriere, egyptere, berbere, tuareger osv. Hvor mye "negere" er de?
Jeg tror ikke rasebegrepet er helt irrelevant, da selve definisjonen på rase er " en gruppe individer innenfor en art som har flere, felles arvelige egenskaper som gjør at de kan skilles fra andre grupper av individer innenfor arten. R. er populasjoner som atskiller seg fra hverandre i frekvensen av visse gener. Underart brukes i samme betydning som r. Rene r. i arvemessig forstand forekommer bare ved innavl el. hos selvbefruktende planter. " dette ifølge Caplex. Ingen rynker på nesen av at det finnes hunderaser, er det da noen saklig grunn til at det ikke skulle finnes menneskeraser? At negerne er fysisk sterke og raske å springe er vel velkjent, noe annet blir det å hevde at noen "raser" er "bedre" elller "overlegne" en annen rase. Hva som er "bedre" kommer helt an på øyet som ser....
Men dette er problematisk, for innrømmer man at det finnes raser, da er man rasist. Derfor prøver man å bortforklare rasebegrepet med å sette finere ord på det. Dassen blir som kjent finere hvis man setter finere ord på det:) "Etnisitet" osv......
Du ar kanskje fått meg deg at man i NRK har døpt om Pippi Langstrømpes pappa fra negerkonge til sydhavskonge? Og at Torbjørn Egners sangbok er holdt tilbake fra forlaget grunnet sangen om Lille Hua? Man skal altså nå sensurere 50 år gamle kunstneriske verk fordi ordet neger ikke kan brukes, det er støtende.
Det har du rett i. Men det er så mye mer på spill. Skal vi nå sensurere Nobel-prisvinneren Hamsuns verker også, all den stund at han snakket om lapper i en til dels nedsettende tone?
Visstnok må nå Peer Gynt også sensureres.
Heter det forresten Negro spirituals nå for tiden?
Dette var en god diskusjon.
Først og fremst tror jeg at det viktigste her, uansett hva man mener, er å ikke mene ting så sterkt.
Jeg synes det er helt greit å være euenige i slike ting, hvilke ord det er greit å bruke å ikke, men det er litt unødvendig både å bli opprørt ovar at folk bruker et ord som neger, eller å bli opprørt over at noen mener det er galt.
Nå det gjelder Pippi - Lindgren selv var positiv til at det ble byttet ut, og da har jeg overhode ingen problemer med det. Å forandre og å gjøre om ord i et hørespill er også normen, liksom man skriver om og forandrer i teaterstykker man setter opp.
Det er morsomt dette med spansk. Og svart/neger er også spesielt på norsk, fordi for meg, og sikkert med flere med meg, så kan man assosiere flere negative ting til svart enn til neger. Neger er kanskje ikke nøytralt historisk sett, og det er ikke nøytralt for de som har engelskspråklig bakgrunn.
Men for meg, som norsk, oppvokst på 70-tallet så er det nøytralt. "Svarting" derimot er ikke nøytralt. Og det ble mye brukt en stund. "Disse svartingene".
Aldri "disse negrene".
Men uansett, det betyr overhode ingenting for meg. Jeg tror vi står ved et skille der vi er en del av en internasjonal debatt om bruk av disse ordene rett og slett tar et valt - ikke minst basert på hva afrikanske organisasjoner i Norge utelaler seg om. Å si at det er "PK" er forsåvidt rett, men det er uvesentlig. Jeg har ikke noe behov for å sloss for bruken av et ord som egentlig ikke betyr noe som helst for meg.
Tusen takk for dette! Ikke noe mer å si, uten at dere måtte også f.eks. høre på NRK P1`s Østlandssendinga «om ord som neger og lapp» (7. juli 2008).
Legg inn en kommentar
<< Home