Miltons kjøreskole: om tollere og andre syndere

To tollere tatt i smugling på svenskegrensa ved Bjørnfjell. Det var tips fra publikum som gjorde utslaget. Snodig. Dersom det ikke hadde vært noen som hadde sagt fra ville det med andre ord ikke blitt gjennomført noen kontroll. Det lyder vel for så vidt rimelig. Noen personalgoder må man ha.

Men hva dersom man jobber på Biltilsynet? (Som det het i gamle dager, før Biltilsynet ble Statens Vegvesen, og Vegvesenet ble til Mesta). Slipper man da å kjøre opp? Tross alt burde det ikke være de helt store problemene i å unngå at det ble for mange økonomiske spor etter noe slikt. En enkel sak, egentlig.

La dette være overgangen fra én bananrepublikk til en annen. Saken er nemlig at Milton for tiden jobber som ulønnet kjørelærer for en person som arbeider i den panamanske parallellen til Biltilsynet/Statens Vegvesen.

Klart det er fristende å gi seg selv et kjørekort når man uansett har bil, og jobber med utstedelse av kjørekort. Problemet er selvfølgelig at trafikken i et latinamerikansk land gjerne er så morderisk at man innser at sertifikatet kun er en formalitet, og at de harde realiteter er at man er nødt til å ha litt undervisning uansett hvis man skal ha en sjanse til å slippe levende fra møtet med ens medtrafikkanter – i tillegg til at det koster penger å krasje også her.

Sånn sett hadde jeg ikke tenkt å blogge noe om dette i det hele tatt – inntil at to tollere på Bjørnfjell altså ga oss et slikt glimrende eksempel på at mennesker på mange vis er like – uansett hudfarge og nasjonalitet.