Børtrær og kokeapparater
Iskwew har en post om krafprodusentene, og i den sammenhengen kan det være greit å se på norsk kraftproduksjon i et historisk perspektiv.
Utbyggingen av norsk kraft henger i høy grad sammen med industriens behov, og ikke minst Norsk Hydro spilte en viktig rolle her. Man så på vannkraften som en ressurs som man burde kunne bruke til ett eller annet, og endte opp med en generell holdning om at billig vannkraft var en av Norges konkurransefordeler.
Derfor kan man, svært forenklet, si at den norske kraftkrevende industrien i utgangspunktet ikke ble etablert fordi vi kunne noe spesielt, men for å utnytte en økonomisk ressurs som ellers ikke ville bli brukt. Eller man kan si at det ble etablert industri i Norge som ikke ville ha blitt etablert uten tilgang til billig vannkraft.
Her skal man kanskje ta seg en pause og tenke gjennom hva som er forutsetningen for den kraftkrevende industrien. Forutsetningen var på etableringstidspunktet at det ikke var mulig å eksportere kraften lønnsomt. Dagens situasjon er en ganske annen.
Man kan si at den kraftkrevende industrien ikke hadde blitt etablert dersom dagens markedsmuligheter hadde eksistert i starten av århundret. Industrien ble ikke etablert for å gi folk arbeid. Folk fikk arbeid fordi det å kommersialisere vannkraften krevde folk – uansett om kraftinntektene ble realisert i form av aluminium, kunstgjødsel, ferro-silisium eller annet.
Parallelt med at det oppstår et kraftmarket i utlandet, øker den norske velstanden – og lønnsnivået. Prisen for å få utnyttet vannkraften blir høyere og høyere, slik at industrien mer og mer bar preg av å bli subsidiert av vannkraft. Eller kanskje snarere at en økende del av industriens inntjening gikk med til å betale lønninger.
Jo større mulighetene er for krafteksport, jo mer fremstår billig vannkraft som subsidiering. Er det egentlig bare tull å skitne nevene til med aluminiumsproduksjon og ferro-silisium? Kan man ikke tjene enda flere penger hvis man la ned produksjonen, og bare solgte strømmen? Er det egentlig noen forskjell på å tjene mange penger på å selge strøm fremfor å selge aluminium?
I et litt større perspektiv kan man si at vi etter hvert vil få se enda færre arbeidere i kraftkrevende industri. Imidlertid var denne industrien i det store og det hele bare en nødvendighet for å utnytte vannkraften. Industrien var et verktøy. Men det betyr jo ikke at vi ikke med jevne mellomrom vil høre holk hevde at verktøyet i seg selv har livets rett. Det er jeg ikke så sikker på. Verden er full av ting som blir løpt overende av utviklingen.
Hva gjør man egentlig med gamle kokeapparater for kontaktlinser, den spesiallagede støvsugeren til vinylplatene dine – som du uansett ikke har lenger, plastkassene til gamle 5 ¼ toms disketter, det gamle 2400bps modemet og børtreet?
Børtreet har jeg hengt på veggen. Det er en fin liten antikvitet. Men kokeapparatet for kontaktlinser, som var et must på midten av 80-tallet…. Forslag?
Etiketter: Kraftmarked, Norsk økonomi, Vannkraft, Økonomi