tirsdag, april 24, 2007

Børtrær og kokeapparater



Iskwew har en post om krafprodusentene, og i den sammenhengen kan det være greit å se på norsk kraftproduksjon i et historisk perspektiv.

Utbyggingen av norsk kraft henger i høy grad sammen med industriens behov, og ikke minst Norsk Hydro spilte en viktig rolle her. Man så på vannkraften som en ressurs som man burde kunne bruke til ett eller annet, og endte opp med en generell holdning om at billig vannkraft var en av Norges konkurransefordeler.

Derfor kan man, svært forenklet, si at den norske kraftkrevende industrien i utgangspunktet ikke ble etablert fordi vi kunne noe spesielt, men for å utnytte en økonomisk ressurs som ellers ikke ville bli brukt. Eller man kan si at det ble etablert industri i Norge som ikke ville ha blitt etablert uten tilgang til billig vannkraft.

Her skal man kanskje ta seg en pause og tenke gjennom hva som er forutsetningen for den kraftkrevende industrien. Forutsetningen var på etableringstidspunktet at det ikke var mulig å eksportere kraften lønnsomt. Dagens situasjon er en ganske annen.

Man kan si at den kraftkrevende industrien ikke hadde blitt etablert dersom dagens markedsmuligheter hadde eksistert i starten av århundret. Industrien ble ikke etablert for å gi folk arbeid. Folk fikk arbeid fordi det å kommersialisere vannkraften krevde folk – uansett om kraftinntektene ble realisert i form av aluminium, kunstgjødsel, ferro-silisium eller annet.

Parallelt med at det oppstår et kraftmarket i utlandet, øker den norske velstanden – og lønnsnivået. Prisen for å få utnyttet vannkraften blir høyere og høyere, slik at industrien mer og mer bar preg av å bli subsidiert av vannkraft. Eller kanskje snarere at en økende del av industriens inntjening gikk med til å betale lønninger.

Jo større mulighetene er for krafteksport, jo mer fremstår billig vannkraft som subsidiering. Er det egentlig bare tull å skitne nevene til med aluminiumsproduksjon og ferro-silisium? Kan man ikke tjene enda flere penger hvis man la ned produksjonen, og bare solgte strømmen? Er det egentlig noen forskjell på å tjene mange penger på å selge strøm fremfor å selge aluminium?

I et litt større perspektiv kan man si at vi etter hvert vil få se enda færre arbeidere i kraftkrevende industri. Imidlertid var denne industrien i det store og det hele bare en nødvendighet for å utnytte vannkraften. Industrien var et verktøy. Men det betyr jo ikke at vi ikke med jevne mellomrom vil høre holk hevde at verktøyet i seg selv har livets rett. Det er jeg ikke så sikker på. Verden er full av ting som blir løpt overende av utviklingen.

Hva gjør man egentlig med gamle kokeapparater for kontaktlinser, den spesiallagede støvsugeren til vinylplatene dine – som du uansett ikke har lenger, plastkassene til gamle 5 ¼ toms disketter, det gamle 2400bps modemet og børtreet?

Børtreet har jeg hengt på veggen. Det er en fin liten antikvitet. Men kokeapparatet for kontaktlinser, som var et must på midten av 80-tallet…. Forslag?


Etiketter: , , ,

11 Comments:

Anonymous Iskwew said...

Gode poenger, Milton. Selv om kraftkrevende industri tildels ble etablert for å utnytte norske ressurser - det gjelder f.eks. treforedling og berverksdrift.

Kanskje det bare er energiprodusent vi egner oss som her oppe?

7:43 p.m.  
Blogger Milton Marx said...

Tja. Jeg ville jo likt å si at vi egnet oss som tenkere. Mennesker som vet å utnytte resurser effektivt, og som skaper verdier basert på dette.

Noen av befolkningen. Resten av befolkningen burde gå mer og mer over til tjenesteyting.

Det som kanskje er litt fy fy å si, er at nordmannen alltid har hatt en tendens til å ramle borti noe når det er behov for det.

Norge er et kjempemessig fremtidslaboratorium og museum på samme tid.

Se ikke bort fra at landet blir reddet av klimaendringer!

8:28 p.m.  
Anonymous Iskwew said...

77% av befolkningen jobber allerede i tjenesteytende sektor, Milton. 20% i industri og 3% i primærnæringene.

8:45 p.m.  
Blogger Milton Marx said...

Gotcha! Du sa vitterlig at 77% jobber i tjenesteytende sektorer? Du sa ikke at 77% ER i tjenesteytende sektorer.

Hvor harru de offentlig ansatte i alt dette? Ikke jobber'em og ikke gjør'em noen tjenester heller!

Det er selvfølgelig også et gigantisk problem. En økonomi voldsom offentlig sektor som den norske trenger finansieringskilder og verdiskapning.

Løsningen er bare ikke å pakke kraftinntektene inn i kostbar aluminium eller annet.

9:02 p.m.  
Blogger Helge Samuelsen said...

Alvorlig talt. Norsk industri ble da vel ikke opprettet for å utnytte norske ressurser. Det er da en merkelig måte å se det på. Norsk industri ble opprettet fordi det oppstod en situasjon der de samlede forhold, kall dem gjerne rammeforhold, gjorde at det var gode muligheter til å tjene penger på industri i pottitlandet Norge.

Det vet jeg fra så mange industribedrifter som jeg har studert historien bak i min kapasitet som lokalhistoriker at jeg uten videre kan si at slik var det, uavhengig av hva teorier tilsier.

Mange norske bedrifter ble for eksempel stiftet av utenlandske interessenter som overhodet ikke hadde som formål å utnytte norske ressurser - annet enn for å tjene penger.

Og ære være dem for det.

Min konklusjon er at vi i norge overhodet ikke egner oss som tenkere.

En annen ting er at slikt går i bølger. Nye vilkår skaper nye muligheter. Hvis vi griper dem. Ingen land har per idag klart kunstykket å bare leve av å yte tjenester. Min teori er at Norge heller ikke blir det første.

5:36 p.m.  
Blogger Helge Samuelsen said...

Men...det er jo ikke hovedproblemet her. Hovedproblemet er at ellers svært intelligente mennesker som Milton Marx og Iskwew går på propagandaen om at strøm er en ensartet vare som vil koste det samme uansett hvor og hvordan den er produsert.

Det er det samme som å si at poteter er en ensartet vare, og at prisen derfor blir den samme uansett.

Prisen på strøm styres av et marked basert på oligarki og statlige konsesjoner. Å leke marked her er bare tull.

Et marked består uansett av flere tilbydere som tilbyr produktet sitt til en pris bestemt av markedet. Dette fungerer per definisjon ikke når markedet er overstyrt.

I tillegg burde det være en selvfølge at kraft produsert på en dyr måte koster vesentlig mer enn kraft som er produsert på en billig måte. Dette effektiviserer kraftproduksjonen.

Vi har imidlertid konstruert et system der slike mekanismer blir kortsluttet. det er et bevist valg, og ingen naturbestemt forutsetning. Jevnfør eksempelet med poteter.

Imidertid så er det jo slik at kraften i Norge fremdeles er dritbillig. Det er den ukontrollerte og monopoliserte nettleien pluss statlige avgifter som utgjør størstedelen av prisen til forbruker. Nok et eksempel på at å snakke om et "marked" i forbindelse med kraft er ren innbildning, og en vesentlig feilvurdering av den virkelige situasjonen.

Kraft er et politisk virkemiddel, først og fremst for å saldere budsjettet til en topptung mega-stat. Desverre overskygger dette alle andre aspekter ved kraft-markedet.

6:06 p.m.  
Blogger Milton Marx said...

Helge: Klart motivet var å tjene penger, men slik er det jo alltid. Man valgte imidlertid Norge som følge av kraftresursene.

Det er jo ikke lite av den norske kraftkrevende industrien som faktiske ble etablert på basis av råvarer som ikke fantes i nærheten. Det som derimot fantes, var strømmen.

Der er Norges utvikling annerledes enn Sveriges. Sverige har først og fremst industri basert på råvarer, mens den tidlige norske industrien først og fremst handlet om vannkraft.

Og industrien brukte kraft. Jeg mener å huske at Hydro satt på en meget stor del av de norske kraftresursene (husker ikke om det var 1/3 eller halvdelen). Man importerte råvarer fra alle verdenshjørner for å videreforedle dem med bruk av billig kraft.

Der vi kanskje er mest uenige, er prissettinge. Jeg mener at produksjonskostnadene er revnende likegyldige for fastsetting av kraftpris. Kan du få mer penger for kraften fra en kjøper, selger du den til han. Sånn sett ville jeg gjerne ha et friere kraftmarked enn dagens, snarere enn et mer regulert marked.

At nettleia er noe som på sikt vil falle, er jeg overbevist om. Etterhvert som at verden utvikler seg, vil vi lære å lage et mer stabilt kraftnett som er mindre utsatt for lyn og torden, ising, stormer og andre fenomener som forårsaker avbrudd. Dette vil trolig bety at det vil komme inn større aktører som er svært profesjonelle på å opprettholde regularitet. Plutselig blir det ikke nødvendig med montører like tett over alt. Vi kommer derfor til å se lavere kostnader på linjevedlikeholdet.

Samtidig er det nok også slik at de store utbyggingsoppgavene ofte er mindre i dag enn tidligere. Det bygges sikkert færre linjekilometre i dag enn før.

Det vi har sett i de siste 15 årene er at kraftmarkedet har gått fra å være helt regulert til å bli noe friere. Det har vært en periode med usikkerhet for de involverte partene, men på mange vis er det sunnere det vi ser i dag. Små e-verk uten egen produksjon finansierte tidligere driften via påslag på strømprisen. Nå finansierer de driften via nettleie. På mange vis er dette mer ærlig. For det er jo nettvedlikehold og utbygging de driver med.

6:24 p.m.  
Blogger Helge Samuelsen said...

Problemet ligger jo i at vi, til tross for nettleie, ikke har fått en utbygging av nettet for å dekke behov. En god indikasjon på at kraftmarkedet har tatt opp i seg statens forkjærlighet for å kreve avgift for ingenting.

Det finnes overhodet INGEN sammenheng mellom reelle kostnader ved nettet og nettleien. Og det vil nok bransjen kjempe med nebb og klør for å beholde.

Det er en ting.

Et konsesjonsdrevet marked med styrt underkapasitet kan imidlertid aldri drives etter markedsprinsipper. Det tror jeg heller ikke er meningen. Det har aldri vært meningen.

Jeg gjentar at dette markedet er et marked for å kreve inn avgifter. Det er ikke politisk spillerom for å heve lønnsbeskatning, derfor høy moms, derfor andre høye avgifter.

Forutsatt samme rammevilkår kunne en like godt solgt poteter etter samme system. Det ville bare være litt mer gjennomskuelig.

Jeg ser overhodet ikke el-markedet som sunnere idag. Kontrollen med markedet ligger i avgifter, ikke i markedspris på strøm. Det er en melkeku for stat og kommuner. Og jeg mener spesiellt staten må tvinges over til å akseptere mindre inntekter, slik at vi slipper den Leviathan som vi ser idag.

Når det gjelder utbygging av kraft kan det være jeg misforstod deg. Poenget er at bedrifter så mulighetene til produksjon og inntjening - det var ikke i deres tanke å "hjelpe" Norge å utnytte en ressurs per se. En sublim forskjell kanskje, men en viktig en, slik jeg ser det.

Svært mange bedrifter produserte sin egen kraft - til staten monopoliserte alt. Med andre ord, det har vært en ønsket politikk initiellt fra bedriftene å kontrollere sin egen kraft, slik at produksjonen hadde sikre rammevilkår. Staten hadde andre planer.

I denne sammenhengen ser jeg ikke at staten kan vurdere den best tenkelige bruk av lokal kraft, og systemet er for sentralstyrt etter min mening til å noensinne kalles sunt.

7:47 p.m.  
Blogger Helge Samuelsen said...

Og så glemte jeg jo å nevne den konkurransevridning dette markedsmonopolet skaper.

Lokalt her har kraftselskapet, som håver inn penger, begynt investeringer i annen infrastruktur. bredbånd, tv-distribusjon mm.

Slikt er direkte subsidiert av kraft-inntekter og nettleie.

Men det har ingenting med et fritt marked å gjøre. Det har med markedsmonopolisering.

Som jo har fungert svært bra for disse bedriftene før.

7:50 p.m.  
Blogger Milton Marx said...

At mange lokale kraftselskaper har tjent for mange penger, og også historisk har vært brukt av hjemkommunene som en ekstra mulighet til skattlegging, er ingen hemmelighet.

Ideen med bredbånd, er vel at man venter på teknologien som gjør at man kan sende data via strømnettet på en billig måte. Men dermed er det jo ikke sagt at jeg ikke er enig med deg i at elselskaper ikke skal drive med all slags sideaktiviteter. For rundt 15 år siden gikk et dansk kraftselskap på giganttap - en halv milliard eller så - på tomatproduksjon!

Det vi trolig er uenige om, er hvorvidt vi skal se på strøm som en "vare". Jeg mener at det som har endret seg, er at eksportmulighetene har endret seg, og at vi derfor må slutte å tenke på strøm som et gratis gode.

Mens man tidligere måtte "pakke strømmen inn" i ferrosilisium og aluminium, er det nå mulig å selge den direkte.

8:26 p.m.  
Blogger Helge Samuelsen said...

Nei, jeg ser ikke på strøm som annet enn en vare. Poenget er at strøm ikke fungerer i et åpent og fritt marked der produsentene konkurrerer på like linje med hverandre.

Selv om det finnes lokale forskjeller, bestemmes strømprisen for det meste via et kartell.

Men det er ikke engang hovedproblemet. Hovedproblemet ligger i at strømprisen ut til kunde påslått nettleie og avgifter på ingen måte gjenspeiler en reell konkurransesituasjon. Det er nettopp slik at strøm IKKE fungerer som en vare.

Hadde vi hatt en reell konkurransesituasjon ville ting stilt seg annerledes. Nettleie er for eksempel ennå 100% monopolisert. Dette er ikke et fritt marked per definisjon.

Nå er det jo slik at denne type infrastruktur vanskelig kan gjennomføres på annen måte kanskje. I så fall skal en være ytterst beskjeden med å misbruke denne makten.

Dagens system er et system der en "leker" at det er fri konkurranse, mens det i virkeligheten ikke er det.

Og som før nevnt, det gjelder i større grad 2/3 av prisen ut til kunde, som IKKE har noe med selve el-prisen å gjøre, men er monopoliserte avgifter.

Iskwew var inne på noe da hun skrev om urettferdighten med at selskapene satt igjen med profitten på CO2 avgifter. Det er bare halve sannheten, slik jeg ser det. kraftbransjen er en gjennomsubsidiert virksomhet når alt kommer til stykket, noe annet er ikke å vente med de store statlige og kommunale interessene som ligger i bransjen.

Bukken og havresekken med andre ord.

Jeg syntes det var greiere før, da statsmakten ble brukt til å holde prisene nede. Nå brukes statsmakten til å kreve inn ekstra skatt. Ingen av systemene er sunne, men maktmisbruk som går forbrukeren imot er da verre enn maktmisbruk som tross alt gir fordeler.

Problemet er heller ikke at kraftselskaper driver med bigeskjefter. Problemet er at disse bigeskjeftene i praksis er subsidiert av blant annet slikt som Iskwew nevnte. Dette gir skjev markedsmakt, og er i et fritt marked å regne nærmest som mafiavirksomhet.

Slik ser jeg på den saken.

4:05 p.m.  

Legg inn en kommentar

Links to this post:

Opprett en link

<< Home