søndag, februar 25, 2007

Voldtekt på et hotell i Quito

Dette er en virkelig historie som er ca fem år gammel.

Vi var et par som ikke hadde flusst med penger, på reise i Ecuador. Hun ecuadorianer, jeg norsk. Vi måtte innom Quito, hovedstaden oppe i fjellene, som er det samme kommunikasjonsknutepunktet som enhver annen hovedstad.

Sent på kvelden kom vi frem, og brukte Lonely Planet til å finne et noenlunde sikkert og billig hotell utenfor de aller verste områdene. Vi havnet på Marguarita 2, som hadde dobbeltrom med kabel-TV og eget bad med varmt vann for utrolige tre dollar natta.

Etter at vi hadde kommet oss gjennom innsjekken, fått bagasjen opp på femte etasje og begynt å slappe av på rommet, begynte bråket.

I naborommet ble det klarere og klarere at en voldtekt var i gang. Lydene fra skrik og slag ble etter hvert mer og mer tydelige. Jeg mente å kunne høre et menneske forsøke å komme seg mot døra, for så å bli dratt tilbake.

Vi bestemte oss for å dra ned i resepsjonen for å fortelle hva som foregikk. Resepsjonisten var imidlertid motvillig. Det krevde overtalelse for å få han til å gjøre noe med en voldtekt under gjennomføring på hotellet hans. Vi ga oss imidlertid ikke, og etter litt mer argumentasjon gikk vi en hel delegasjon opp til rommet. Min veninne og jeg, resepsjonisten og hotellets vakt, som var bevæpnet med pumpehagle.

Vi banket på, men fikk ikke svar. Det ble ropt at om det ikke ble åpnet, ville døra bli åpnet med hotellets nøkler. Omsider gikk døra opp, og i døråpninga stod det en mann, som hevdet var at dama likte det litt hardt - men at de skulle være mer stille.

Både vakten og resepsjonisten virket påfallende tafatte. Om enn resepsjonisten faktisk - rett skal være rett - sa at det ikke kunne være riktig at det var slik ting skulle gå for seg. Han så mannen rett i øynene og spurte om det ikke var slik at han var nektet adgang på et annet navngitt hotell i området.

Spenningen gikk etterhvert ut av situasjonen, etter at mannen hadde lovet bot og bedring. Kvinnen så vi aldri. Da han snudde seg et øyeblikk så jeg ryggen av treningsjakken hans:

I en bue over rygtavla stod det "POLICIA NACIONAL" med store hvite bokstaver.

Hva som egentlig skjedde inne på naborommet denne kvelden får vi aldri vite. Var det, som mannen hevdet, noe som var basert på frivillighet mellom partene, eller var det en politimann som utnyttet stillingen sin til å misbruke kvinner? Enten burer jeg deg inne, eller så gir du meg sex. Kanskje var kvinnen bare en av mange prostituerte.

Ikke minst tenker jeg på resepsjonisten, som jeg først så på som litt av en feiging. Hvor tøff ville jeg selv være for å avverge noe slikt, når det uansett skjer rett som det er? Hva om politiet begynte å kødde med hotellet - finne dop og denslags?

Det slår meg hvor svake forutsetningene mine er for å sette meg inn i hvordan det påvirker mennesker å leve i en politistat. Det er enkelt å rope høyt når man selv sitter på sikker grunn, men hvis konsekvensene er represalier i den ene eller andre formen?

Det hender imidlertid at jeg tenker på hendelsen i en annen sammenheng også: Det er når noen trekker frem norsk politis fortreffelighet. Visst er norsk politi fortreffelig sammenlignet med noe slikt - men da har man også lagt lista lavt. Hvor høyt burde man legge lista for de som vil bli politi?

Og selv om det har vært anklager om at politifolk har tvunget seg til sex med prostituerte i København, så våger jeg påstanden at ingen nordiske politifolk ville tørre å voldta noen inne på et hotell iført uniform eller klær som klart identifiserte dem som politi.

Etiketter: , , ,

9 Comments:

Anonymous Iskwew said...

Resepsjonisten kunne vel fått skikkelig trøbbel for å blande seg inn. Å fnyse indignert over tilbakeholdenheten her vi sitter i fredelige Norge blir bare tøv.

Jeg skrev om et tilfelle fra karnevalet i 2003 da jeg så noen politifolk svinebanke noen som lå nede på bakken. Mitt instinkt på å ta bilder ble raskt stoppet av de jeg var sammen med. Det gjør man ikke. Og ikke anmelder man heller.

10:03 a.m.  
Anonymous Iskwew said...

Her er den om politiet i Brasil:

http://iskwew.com/blogg/2007/02/19/politibrutalitet-i-brasil/

10:09 a.m.  
Anonymous Goodwill said...

Tøff opplevelse, Milton. Dette er sånt som gjør deg rimelig handlingslammet. Hvordan er det mulig? Hvordan kan mennesker synke så dypt? Hvor er selvrespekten? Og respekten for andre mennesker?

De skjer ting her i Norge også, ingen tvil om det. Men noen politistat er vi ikke.

10:09 a.m.  
Blogger Milton Marx said...

Handlingslammelse? Nei, jeg synes mer det handler om at handlingsrommet er mer begrenset. Mens du kan foreta deg enkelte ting mot politifolk i Norge, kan du ikke det enkelte andre steder.

På et vis synes jeg man pakkes inn i bomull i Norge - og det er jo fint - men det gjør deg kanskje ikke så godt i stand til å takle andre himmelstrøk.

Sånn rent menneskelig er det sikkert ikke mye som skiller rå voldtektsmenn i Norge og andre steder. Det sjokkerende er for meg at volden er så akseptert og gjennomgripende at en politimann kan voldta i politiets treningsdrakt uten å risikere noe som helst.

Verden kan være ganske rå av og til, og det har man lett for å glemme som nordmann.

5:40 p.m.  
Blogger Programsekretariatet said...

Hei. Bra blogg du har. Har linket til den. Ditto? :-)

4:13 p.m.  
Blogger Anders H said...

Jeg er faktisk i Quito as we speak, og historien din er mest trolig ikke helt uvanlig. Laereren min i spansk mener at Ecuador er verdens and mest korrupte land. Jeg vet ikke med den raitingen, men Ecuador er i hvertfall hemningslost korrupt. Jeg saa en veninne bli slaatt ned med en spritflaske og kompisen min som kom til for aa redde henne fikk et dypt knivsaar i skulderen for raneren stakk. Politiet visste utmerket godt hvem som gjorde det, men ingenting skjer.

4:48 p.m.  
Blogger Anders H said...

Litt apropo; vet du om noen gode reisebyraaer her i Quito/Ecuador? Trenger en flybillett og er litt i tvil om hvilke byraaer som er brukbare.

7:26 p.m.  
Blogger Milton Marx said...

Quito er tøff - og har trolig blitt enda verre de siste fem årene. Da jeg var der, var inntrykket at de lokale gangsterne i høy grad hadde fritt leide - ble de kjørt vekk av politiet, slapp de bare noen dollar, og så var de ute av bilen igjen et par kvartaler unna.

Selv kjøpte jeg biletter på et byrå på Avenida Amazonas. Lå på et hjørne husker jeg. Ikke så langt fra back-packer-strøket. i retning av enden av avenidaen.

Sjekk prisene på internett etc. først, og gå ut med hva som er prismålet ditt. Da vet de at det er det aller billigste du vil ha.

I Quito skal du være forsiktig. I løpet av en måned ble jeg stukket en gang i skuldra, en gang fikk jeg skjorta mi skåret opp av barberblad (de skulle inn i ryggsekken jeg hadde på magen). En gang ble jeg ranet av en bunke negre - men hadde bare 3 dollar å miste. (de svarte kommer gjerne opp fra Esmeraldas og Quayaquil for å rane. En gang ble jeg omringet av en gjeng sammen med en lokal narkolanger (mistenker jeg). Han snakket oss ut av det.

Otavalo er et must. Mindo er OK for å få seg litt varme.

3:41 a.m.  
Anonymous Tiqui said...

Det er ganske tøft å overhøre slike forbrytelser også, spesielt om man ikke kan gjøre noe med det. Det må ha vært fryktelig for dere å høre skrikene og prøve å stagge fantasien for hva som egentlig skjedde bare en vegg unna.

Jeg må si meg enig i at man for norsk politi må kunne legge forventningene høyere enn at de bare skal være "bedre" enn politi der man har slike gjennom-korrupte tilstander.

10:43 p.m.  

Legg inn en kommentar

Links to this post:

Opprett en link

<< Home