Om å snakke for ens syke mor
Jeg husker avisannonsen som hadde den stått på trykk i går. Annonsen var et ledd i kampen mot svart arbeid, og skulle belyse problemene som svart arbeid medfører i form av dårligere kommunale tjenester. For å eksemplifisere problemstillingen, tok man utgangspunkt i skoleeleven Per, som kom hjem med alt for gamle skolebøker, som verken hadde fått med seg at kong Olav er død eller de utenrikspolitiske endringene.
Ideen var selvfølgelig at dette fikk Pers far til å innse at det er galt å snike seg unna fellesskapets forpliktelser, slik at han valgte å gjøre alle fremtidige jobber hvitt. For hvis både han og de andre i firmaet bare jobbet hvitt, så ville kommunen faktisk ha penger til å kjøpe nye historiebøker til hele skolen. Pers far forstod omsider at hvis vi alle betaler litt til fellesskapet, vil fellesskapet belønne folket med tjenester og løsninger som er mye mer verdt for hver enkelt enn det vi betaler i skatt. Og der sluttet annonsen med sin happy ending.
Stopp en halv!!!
Hva skjedde med de skattepengene som kom inn før faren til Per begynte å betale skatt?
”….. Jo, altså. Rådmannen trengte nye kontormøbler. De stolene han hadde var så gamle, og selv om de fungerte fint, så var det bare nødvendig å fornye litt. Forandring fryder, vet De. Så det var dessverre ikke penger til skolebøker dét året”.
Og året før?
”….. Jo, altså. Det var det året vi hadde noen uforutsette utgifter i forbindelse med kommunehuset, så det var dér pengene gikk det året”.
Men året før det året?
”Nei men ærlig talt! Det var jo dét året vi ansatte kulturkonsulenten, jo. I tillegg til at vi fikk nytt renseanlegg på vannverket!!”
Poenget skulle være mulig å se: Man vifter gjerne med historier om de dårlige vilkårene i skolen, eller eldreomsorgen eller andre sektorer for å få penger, selv om man der og da vét at pengene ikke kommer til å bli brukt på de nevnte områdene. Man bruker skolen til å vinne sympati, man greier å få karet til seg litt midler, og så bruker man penger på kommunal administrasjon, kommunale veier, kultur etc.
Bloggen Dyrk Mammon henviser til en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå om Inntektselastisiteter for kommunale tjenester: Undersøkelsens konklusjon sier følgende:
”En inntektselastisitet viser den prosentvise økningen i utgiftene i en bestemt tjenesteytende sektor når de kommunale inntektene øker med 1 prosent. Størrelsen på inntektselastisitetene viser derfor i hvilken grad de ulike tjenestene vil bli prioritert når kommunene får økte frie inntekter….
…Resultatene fra analysen viser at nasjonale velferdstjenester som utdanning, pleie og omsorg, sosialhjelp og barnevern vil bli prioritert forholdsvis lavt når kommunene får ekstra inntekter, forutsatt at preferansene bak beslutningene er i samsvar med tidligere pengebruk. Kultur, infrastruktur og administrasjon vil derimot bli prioritert forholdsvis høyt, mens barnehager og helsestell kommer i en mellomstilling. Disse resultatene er basert på historiske data, men resultatene viser at hovedmønsteret i kommunenes prioritering av ekstra inntekter har vært forholdsvis stabilt over tid.”
Med andre ord: Med mindre kommunen får en pistol mot skallen i form at knallharde lovmessige krav, vil ikke Per få nye skolebøker, selv om Farens hans skulle begynne å betale skatt. Kommunene bruker ikke mer penger på skole, barnevern, pleie & omsorg og sosialhjelp hvis de skulle få midler til rådighet som ikke er bundne. Rapporten sier videre:
”Når staten tilfører kommunene ekstra inntekter gjennom rammetilskuddet, kan det imidlertid være slik at regjeringen og/eller Stortinget har sine egne uttalte preferanser om hva ekstramidlene bør brukes til. I Soria Moria-erklæringen til den nye regjeringen Stoltenberg heter det for eksempel at "kommunesektorens frie inntekter skal styrkes betydelig i løpet av stortingsperioden slik at tilbudet i skolen og eldreomsorgen kan bedres." Det kan imidlertid reises et spørsmål om hvor treffsikkert økte rammetilskudd vil være for å nå målene om bedre skoler og eldreomsorg. Dette vil avhenge av hvordan kommunene prioriterer å bruke de ekstra inntektene”
Det er nettopp denne kommunale prioriteringen, som er relativt stabil over tid, denne rapporten har avdekket. Det er ingen grunn til å tro at økningen av kommunenes frie midler har nådd de som i henhold til de vakre valgløftene først og fremst skulle nås.
Jeg har en bønn til politikerne både lokalt og sentralt: La oss slippe å høre dere snakke om de utpissede gamlingene med liggesår, stoppeklokkementaliteten i hjemmepleien, de eldgamle skolebøkene, tragediene som skyldes at barnevernet ikke har resurser eller andre former for kommunal fattigdom, når dere uansett først og fremst vil prioritere administrasjonen. Ikke plag oss med dårlig samvittighet for de svake, når det uansett er kommuneadministrasjonen som løper med pengeposen.
Ideen var selvfølgelig at dette fikk Pers far til å innse at det er galt å snike seg unna fellesskapets forpliktelser, slik at han valgte å gjøre alle fremtidige jobber hvitt. For hvis både han og de andre i firmaet bare jobbet hvitt, så ville kommunen faktisk ha penger til å kjøpe nye historiebøker til hele skolen. Pers far forstod omsider at hvis vi alle betaler litt til fellesskapet, vil fellesskapet belønne folket med tjenester og løsninger som er mye mer verdt for hver enkelt enn det vi betaler i skatt. Og der sluttet annonsen med sin happy ending.
Stopp en halv!!!
Hva skjedde med de skattepengene som kom inn før faren til Per begynte å betale skatt?
”….. Jo, altså. Rådmannen trengte nye kontormøbler. De stolene han hadde var så gamle, og selv om de fungerte fint, så var det bare nødvendig å fornye litt. Forandring fryder, vet De. Så det var dessverre ikke penger til skolebøker dét året”.
Og året før?
”….. Jo, altså. Det var det året vi hadde noen uforutsette utgifter i forbindelse med kommunehuset, så det var dér pengene gikk det året”.
Men året før det året?
”Nei men ærlig talt! Det var jo dét året vi ansatte kulturkonsulenten, jo. I tillegg til at vi fikk nytt renseanlegg på vannverket!!”
Poenget skulle være mulig å se: Man vifter gjerne med historier om de dårlige vilkårene i skolen, eller eldreomsorgen eller andre sektorer for å få penger, selv om man der og da vét at pengene ikke kommer til å bli brukt på de nevnte områdene. Man bruker skolen til å vinne sympati, man greier å få karet til seg litt midler, og så bruker man penger på kommunal administrasjon, kommunale veier, kultur etc.
Bloggen Dyrk Mammon henviser til en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå om Inntektselastisiteter for kommunale tjenester: Undersøkelsens konklusjon sier følgende:
”En inntektselastisitet viser den prosentvise økningen i utgiftene i en bestemt tjenesteytende sektor når de kommunale inntektene øker med 1 prosent. Størrelsen på inntektselastisitetene viser derfor i hvilken grad de ulike tjenestene vil bli prioritert når kommunene får økte frie inntekter….
…Resultatene fra analysen viser at nasjonale velferdstjenester som utdanning, pleie og omsorg, sosialhjelp og barnevern vil bli prioritert forholdsvis lavt når kommunene får ekstra inntekter, forutsatt at preferansene bak beslutningene er i samsvar med tidligere pengebruk. Kultur, infrastruktur og administrasjon vil derimot bli prioritert forholdsvis høyt, mens barnehager og helsestell kommer i en mellomstilling. Disse resultatene er basert på historiske data, men resultatene viser at hovedmønsteret i kommunenes prioritering av ekstra inntekter har vært forholdsvis stabilt over tid.”
Med andre ord: Med mindre kommunen får en pistol mot skallen i form at knallharde lovmessige krav, vil ikke Per få nye skolebøker, selv om Farens hans skulle begynne å betale skatt. Kommunene bruker ikke mer penger på skole, barnevern, pleie & omsorg og sosialhjelp hvis de skulle få midler til rådighet som ikke er bundne. Rapporten sier videre:
”Når staten tilfører kommunene ekstra inntekter gjennom rammetilskuddet, kan det imidlertid være slik at regjeringen og/eller Stortinget har sine egne uttalte preferanser om hva ekstramidlene bør brukes til. I Soria Moria-erklæringen til den nye regjeringen Stoltenberg heter det for eksempel at "kommunesektorens frie inntekter skal styrkes betydelig i løpet av stortingsperioden slik at tilbudet i skolen og eldreomsorgen kan bedres." Det kan imidlertid reises et spørsmål om hvor treffsikkert økte rammetilskudd vil være for å nå målene om bedre skoler og eldreomsorg. Dette vil avhenge av hvordan kommunene prioriterer å bruke de ekstra inntektene”
Det er nettopp denne kommunale prioriteringen, som er relativt stabil over tid, denne rapporten har avdekket. Det er ingen grunn til å tro at økningen av kommunenes frie midler har nådd de som i henhold til de vakre valgløftene først og fremst skulle nås.
Jeg har en bønn til politikerne både lokalt og sentralt: La oss slippe å høre dere snakke om de utpissede gamlingene med liggesår, stoppeklokkementaliteten i hjemmepleien, de eldgamle skolebøkene, tragediene som skyldes at barnevernet ikke har resurser eller andre former for kommunal fattigdom, når dere uansett først og fremst vil prioritere administrasjonen. Ikke plag oss med dårlig samvittighet for de svake, når det uansett er kommuneadministrasjonen som løper med pengeposen.
posted by Milton Marx at lørdag, april 22, 2006
2 Comments:
Dersom kommunestyrepolitikerene velger å bruke pengene på kultur, hva så?
Det må jo være en oppgave for velgerne i den kommunen.
Dersom de ikke evner å følge med, så fortjener de strengt tatt ikke bedre.
Alternativt at de er enig, da, selvsagt.
Formålet med å legge lovmessige føringer på forbruket, er jo nettopp å unngå at lokalpolitikerne bruker pengene til annet enn de er bevilget til.
Dersom kommune A har en elendig forvaltning, kan staten si at: hør her. Disse pengene skal til skolen. Intet annet.
Det som skjer nå er jo at politikerne utnytter strømninger om at eldreomsorgen og skolen skal styrkes, og lover å gjøre noe med det, samtidig med at de bevisst gjør det mulig å prioritere områder som velgerne på riksplan ikke ville ønske å prioritere. Regjeringen har en styringsmulighet som den gir fra seg.
Det som er galt i alt dette er at løftene om å satse på skolen og eldreomsorg bare er pjatt. Det er å lyve til velgerne. "Stem på oss, så skal vi bedre skolene og eldre omsorgen ute i kommunene", og så prioriterer de områder som ligger venstrefløyen nærmere hjertet, men som ikke gir stemmer: høyere administrasjonskostnader.
Legg inn en kommentar
<< Home