Milton Marx

U-hjelp: Vet ikke, og vil ikke vite

2010-10-12T00:20:00.011+02:00

Erik Solheim langer ut mot pressen for den manglende dekningen av utviklingshjelpen. Solheim farer i noe, og jeg vil gjerne å ta han på ordet. Som Solheim sier, går det galt noen ganger, men uansett om U-hjelp virker eller ikke, synes jeg man må ha et forhold til hvor mye Norge og den enkelte nordmann faktisk gir. Denne posten kan være et lite bidrag til å illustrere hvor stort U-hjelpsbudsjettet virkelig er.

Jeg vil starte med å stille opp et lite regnestykke: Hvor mye betaler den enkelte yrkesaktive nordmann i U-hjelp i løpet av sitt yrkesaktive liv? Tar vi utgangspunkt i at budsjettet er 27 milliarder kroner, og at det finnes sånn ca to og en halv million yrkesaktive nordmenn, begynner vi å nærme oss de dataene vi trenger. Regner vi med at staten ellers kunne plassert disse pengene like effektivt som oljefondet, så har vi de nødvendige tallene*.

Svaret på regnestykket er 1,065 millioner**. Denne millionen er hva hver yrkesaktive nordmann betaler til U-hjelp i løpet av yrkeslivet (reale tall, dvs. etter at inflasjonen har spist sitt). Et vanlig ektepar betaler mao. over 2,1 millioner U-hjelp i løpet av yrkeslivet.

Er dette egentlig så ulikt det de bruker på bolig? Mange boliger ligger utenfor pressområder. Mange bor i boliger som ikke kan selges særlig over millionen. Samtidig har Norge progressiv beskatning. Det betyr at de fleste av oss sikkert kjenner folk som betaler mye skatt. Da finner man også ektepar som betaler 6-7 millioner til U-hjelp, akkurat som at mange har boliger som koster noen millioner.

Formålet med denne øvelsen er å vise det ufattelige i at nordmenn ikke har noen interesse for hvor U-hjelpen går. Ingen ville gi bort huset sitt uten å stille ett eller annet intelligent spørsmål, men U-hjelp er tydeligvis noe annet. Her holder det å mene noe om hvorvidt 1% av BNP er for mye eller for lite. At man så verken vet hva BNP er for en størrelse, hvor stort BNP er eller hva U-hjelpsbudsjettet brukes til, får så være.

I noen tilfeller gir Norge ren budsjettstøtte til andre land - hvilket kan sies å være penger som frigjør ressurser i mottakerlandet til formål vi i nord ikke ville ta i med en ildtang. Da dukker det opp en del prinsipielle spørsmål: Kan vi i det hele tatt frigi en eneste krone som vi ikke har 100 % kontroll over? Kan man gi midler som budsjettstøtte til en stat som ikke har god rettssikkerhet, som ikke respekterer menneskerettighetene, som er i krig, som har grader av borgerkrig i deler av landet, som stiller fasiliteter til rådighet for kritikkverdige forhold - enten vi nå snakker omskjæring eller forferdelige fengsler?

Kanskje skulle man spørre ens gamle mor: Hvor mange penger brukte DU på tortur sist måned?

Det er imidlertid ikke bare ens gamle mor man burde stille noen kritiske spørsmål. Man burde stille noe til seg selv også: Hvor mange kroner brukte jeg på koranskoler sist år? Finansierte jeg noen selvmordsbombere? Betalte jeg for kjønnslemlesting? Hvilke diktatorer fikk subsidiert luksusforbruket sitt via mitt månedlige skattetrekk?

Solheim har avgjort et poeng mht. at interessen for U-hjelp er forsvinnende liten, men her har også staten et stort synderegister. Hadde man kommunisert at ”vi skal ta fra deg ca. like mye som huset ditt koster for å gi det bort: har du noen tanker om dét?” ville nok interessen vært noe større.

Poenget med denne posten er ikke først og fremst at man bør kutte i U-hjelpa – selv om jeg tror det ville være en god idé inntil kontrollen med hvor pengene går er bedre, og man dessuten har greid å etablere en større forståelse for hvordan pengene brukes – men at budsjettet kort og godt er for stort til at det kan forbigås i stillhet.

Som det er nå, har man en konsensus om en vilje til U-hjelp som er basert på uvitenhet. Man har et befolkningsflertall som ikke har andre synspunkter på U-hjelp enn om den bør være mer eller mindre enn 1 % av BNP.

Uansett hvordan man snur og vender på det, er en slik tilgang ganske selvsentrert. Den tar overhodet ikke opp til vurdering hvem, hva, hvor, hvordan og hvorfor i mottakerlandene. Den slags har man delegert bort. Mottakeren later ikke til å være interessant i det hele tatt - så da snakker man enten om avlat eller at man liker bistandsbudsjettet fordi man selv henter inntekter der.

Våkn opp folkens! De skal gi bort huset ditt!!! (eller noe i samme størrelsesorden). Har du virkelig ingen synspunkter på dette?

* Forutsetninger:

Antall arbeidende skattebetalere: 2 500 000

Antall lønningsdager per år: 24

Rentesats: 4 % realavkastning (=oljefondets sats, hva staten sier den kan tjene på dens investeringer)

Antall yrkesaktive år: 40

U-hjelpsbudsjett: 27 000 000 000 per år

Regnestykket kan da brytes ned som følger:

Gjennomsnittlig U-hjelpsbidrag per lønnsutbetaling per lønnsmottaker: 450 kr (950/måned)

Rentesats per termin (4% / 24): 0,1666666 (0,3333333 ved månedsvis beregning)

Antall terminer (40 x 24): 960 (480 ved månedlig beregning)

** Regner man heller månedlig renteberegning, er svaret 1,063 millioner. Forskjellen er ikke så stor.

Kjære Høyre: DØ!!!

2009-08-13T20:42:00.002+02:00

Jeg har et problem som går ut på at jeg ikke greier å se for meg hva som er "Høyre-politikk". Jeg har sett den beskrevet som frihet, ansvar, mangfold og respekt for individet, men dette kunne vel egentlig like gjerne være floskler fra en Venstre-mann, kunne det ikke? Jeg sliter egentlig med å se hvilke partier som ikke ville kunne servere noe slikt. Hvis velgerne ikke vet hva partiet står for, så er vel ikke sjansen for at det kommer en tsunami av stemmer særlig stor?

Inntil videre sitter jeg med det inntrykk at limet som binder Høyre sammen er 1) ønsket om at foreningen/syklubben skal bestå (uvisst av hvilken grunn), og/eller 2) drømmen om å komme i regjering - så får vi heller se på hva en slik regjering skulle stå for hvis den tid skulle komme (men det tror man ikke noe større på, så man kaster ikke bort mye energi på den saken).

Hvis Høyre i snart tiår etter tiår fortsetter å tro at man kun skal leve på gamle bragder, så bærer det mot slutten. Hvis Høyre er for fin til å bruke media for å få frem synspunktene, så bærer det også mot slutten, og hvis Høyre ikke snart finner frem personell som kan banke gjennom et klart budskap i media, så går det samme vei.

Har det falt dere inn at det rundt i landet sitter titusener av mennesker som er like lyne forbannet som undertegnede?

Vet dere hva jeg mener er den største tjenesten Høyre kan gjøre for landet? Å oppløse seg! Avvikling!

Hvorfor? Fordi velgerne da i overveiende grad vil gå til FrP, og dermed vil tvinge FrP til å bli det partiet som denne bunken av Oslo-folk aldri greide å gjøre Høyre til.

Det er tulleball å tro at et stort parti på Høyre-fløyen vil kunne føre en annen politikk enn det dets medlemmer og velgere vil. Dersom det ikke er et flertall av fremmedfiendtlige rasister på høyrefløyen, så vil det heller ikke bli ført en fremmedfiendtlig og rasistisk politikk.

Høyre skulle jo snart ha lært leksa: Velgerne er ikke noe man bare kan pakke i kofferten og flytte dit man vil. Det ble ingen suksess å utdelegere Høyres programarbeid til K.M. Bondevik, og det gikk vel heller ikke så bra da man sist valg skulle stemme Venstre hvis man egentlig ville ha Høyre? Høyre er jo snart utslettet av sin egen inkompetanse.

Tenk om Høyre hadde hatt vett til å nedlegge seg selv. Se dét ville være en gave til landet!

Hvis Høyre ikke engang greier å vokse seg stort i opposisjon til dagens regjering; hvem er så en likeverdig motstander? Det er ingenlunde sikkert at Høyre ikke ville fått grisebank av Kystpartiet også.

Hva er det som gjør at Høyre har vansmektet i opposisjon til dagens regjering – hvordan er det mulig?

• Er det den personlige integriteten til bulke-Jens?
• Er det skatteflyktning Brundtlands flotte eksempler?
• Er det pølse-Hansens omtanke for hospitaliserte kolleger?
• Er det diverse ministres bruk av private helsetjenester som de vil nekte andre?
• Er det den fantastisk flotte utvidelsen av oljefondets aksjedel?
• Er det oljefondets aktive forvaltning, som til gjengjeld for å koste milliardbeløp, påførte landet et tap i klasse med jagerflykjøpet?
• Er det Andersens Aker-kjøp og Brustads etterfølgende krisehåndtering?
• Er det fru Halvorsens Israels-boikot, i strid med norsk utenrikspolitikk? (den kom tidlig)
• Er det fraværet av problemer på asylområdet, og glimrende resultater i integrasjonsarbeidet?
• Er det den superbe utformingen av regjeringens krisepakke til Rune Bjerke?
• Er det regjeringens medkonjunkturpolitikk, hvor man dundret ut penger i en glovarm økonomi?
• Er det Støres flotte posisjonering av Norge i kjølvannet av Muhammed-tegningskrisen?
• Er det at samme mann har greid å reformere UD til et prakteksempel på norsk organisasjonstalent - fullt på høyde med det beste utenlandske - en organisasjon som vi vet vi kan stole på når noe skjer for nordmenn på reisefot?
• Er det at Norges prioritering av dialog er omvendt proporsjonal med partnerens spiselighet?
• Er det at man sparket de cubanske opposisjonelle ut i kulda for å bedre relasjonene til Castro, da 17. mai skulle feires på ambassaden i Havana?
• Er det resultatene fra u-hjelpen? (nivået er en helt annen diskusjon)
• Er det Giskes spilleautomater?
• Er det håndteringen av jagerflykjøpet?
• Er det de rene linjene og integriteten i regjeringens forhold til LO?
• Er det prioriteringen av veinettet?

Lista ovenfor er tatt på sparket, uten googling. Jeg kunne sikkert gjort den tre ganger lengre, mer gjennomtenkt og med tyngre punkter.

Man kan ikke bare sitte der og se på det som skjer, mens man klør seg bak, og uten å åpne kjeften. Det er jo dette Høyre stort sett har gjort de siste mange årene. Selv et lite parti ville kunne greid å utrette mer politisk enn det Høyre har gjort, om man bare hadde jobbet mer og bedre i det daglige. Da hadde man fått satt ting på dagsordenen, selv om stortinget altså er sammensatt som det er. Det er utrolig hva man kan få endret på, dersom man først får media med på at regjeringen burde gjøre en bedre jobb.

Min konklusjon er at dersom man ikke greier å selge seg inn som et bedre alternativ enn dagens regjering, så mangler man selgerevner. Da greier man ikke å selge en biff til en sulten mann.

Det gjør meg litt trist, for jo lengre tid man har en sosialistisk regjering, jo mer irreversible blir skadevirkningene. Jo mer energi man må bruke på å rydde opp, jo mindre får man gjort av gode ting. Jo lenger man kjører i feil retning, jo mer smertefull blir omstillingen. Nå har man stort sett kjørt feil siden krigen. Er ambisjonsnivået at man skal få ryddet opp i alt dette på bare to perioder? Da blir det jaggu en hestekur!

Tar vi som et eksempel offentlig drevne barnehager, så er ett av problemene med offentlig organisering den manglende fleksibiliteten. Det vil trolig være like vanskelig å få nedlagt en offentlig drevet barnehage uten tilstrekkelig barnegrunnlag som er som det i dag er å nedlegge en grendeskole. Det er lett nok å opprette en offentlig barnehage når grunnlaget er der, men hva skjer når barnetallet faller? Det er da at det hadde vært kjekt at den var privat.

For hver liten gnom som jobber med å blåse opp offentlig sektor, kreves det to kjemper for å rydde opp.

Det ser svart ut. Landet løpes over ende av gnomehæren, og vi har kun småfolk til å forsvare oss.

Dette er ikke tiden for å ta antikvariske hensyn. Riksantikvaren får si det han vil. Legg ned Høyre før galskapen får fortsatt enda lenger, og gi om nødvendig dagens Høyre-ledere medlemskap i en bowlingklubb eller noe annet morsomt. De må aktiviseres med noe annet en politikk – for Norges skyld.

Jeg, en horunge?

2008-01-31T04:01:00.000+01:00

Dagen startet ganske dårlig. Jeg hadde jobbet til langt på natt, og våknet litt over 8 av at noen slo spiker inn i murveggen bak senga. Det slepes tunge ting, og jeg hører den metalliske klangen av verktøy som slenges i en haug ikke langt unna vinduet. Jeg ved hva det er. Det er naboen, han ovenpå, som vil starte utbyggingsprosjektet sitt igjen. Jeg har sånn sett ventet på det, siden jeg stanset prosjektet forrige uke. Mannen har ikke de nødvendige tillatelsene, og han kan ikke bare begynne å støype betongpilarer i hagen min, sånn uten videre – selv ikke i Panama.

Eieren av leiligheten min visste ikke en dritt, men skulle altså plutselig få 40 kvadrat med stuegulv ut over gressplenen. Naboen vil bygge ut andre etasje med ei svær utstikkende vorte, og støtte byggverket på noen flotte betongpilarer som skal plantes sånn ca. fire meter fra veggen. Jeg liker ikke ideen. Ikke bare blir det mørkere i stua: utsikten forsvinner, støyen fra naboens aircondition blir verre og så videre.

Jeg bor til leie, men har det egentlig ganske bra, her vi bor på en gammel amerikansk militærbase halvt inne i jungelen, like ved kanalkjeften på den karibiske siden. Godt med plen har vi, sikkert et par mål, om enn leiligheten kanskje skulle vært litt større.

Nok om dét. Jeg tuslet ut i pysjen og ba arbeidsfolkene forsvinne fra eiendommen, samt om å huske og ta verktøyene sine med seg.

Det er da katastrofen skjer. Svigerinna mi begynner å skrike i vinduet om at jeg ikke skal blande meg. Jaggu kommer hun ikke ut og drar meg inn i leiligheten etter armen. Det ødelegger jo enhver form for uuttalte tomme trusler jeg måtte ha liggende. Jeg har ikke hjemlandet i orden, og byggebunchen fatter mot.

Inne i leiligheten er svigerinna ikke til å roe ned, og jeg får ikke inn ett kløyva ord. Ideen om å forklare stille og rolig hva en tenker på, må bare skrinlegges. Her skrikes det på spansk i et omfang som ikke overlater noe til fantasien i det nærmeste nabolaget. Åpne er vinduene også.

Det ringer på døra. Det er naboen. Han er vill. Jeg tar det stille og rolig, og gjør meg dummere enn jeg er. Jeg forklarer han at han må snakke langsomt.

Det må jeg aldeles ikke! skriker han.

Jo da, for det er jo ingen idé å stå og skrike i maskingeværtempo til noen som ikke forstår, sa jeg lavmælt.

Han blir villere og villere, og plaprer i vei om å gjøre opp som en mann og en masse bambus. Og hvis jeg forsøker å stanse prosjektet hans blir det pryl! Pekefingeren hans går som en trommestikke, så til sist sier jeg at jeg kommer til å lukke døra, for nå ser han jo farlig ut.

Min svigerinne har funnet seg en av arbeiderne, og er i ”intens samtale” gjennom moskitonettet i et vindu. Som hos panamanere flest går sikringa på hjerneforbindelsen hennes når noen sier ”chucha de tu madre” (fitta til mor di) eller hijo de puta (horunge). Jeg får ikke helt med meg hvem sin mamma det dreier seg om, men jeg kan ikke dy meg, og sier til naboen at hvis han har noe usnakket med mammaen min, kan han jo ringe henne, men han må huske tidsforskjellen og ikke ringe så sent, for hun er gammel.

Jeg går inn, og kommer meg i klærne. Jeg vil bare sjekke hva det nå egentlig er de lokale myndighetene har å si – ikke minst fordi jeg gjerne vil hjelpe huseieren litt. Hun kom etter hvert reisende fra hovedstaden. Leieforholdet har fungert greit, og akkurat nå er hun i sorg over å ha mistet mannen sin nylig. Det er liksom ikke tidspunktet for at hun skal ta en fight alene heller. Og selvfølgelig vil jeg beholde hagen min mest mulig intakt. Hvordan saken går vet vi ikke enda. men naboen ovenpå gir seg ikke. Det blir vel advokatmat av det, skal vi se.

Hjemme er stemningen imidlertid ikke god. Selv er jeg sur for at min svigerinne ikke kunne holde kjeft. Jeg hadde uansett ikke tenkt å sloss med et helt arbeidslag, en rasende nabo og hans hysteriske kone og hennes arge mor – i alle fall ikke mot alle på en gang. Det eneste jeg ville var å gi så klart beskjed om at byggverket er uønsket at ingen i ettertid skal si at de ikke visste at prosjektet var omstridt. Men takket være min svigerinne ble det hele altså en orgie av hysteriske mennesker.

Stemninga er som sagt ikke helt god. Konen og svigerinnen er mutte. En ting er at de var redde for at jeg skulle havne i håndgemeng, men det har også noe med at jeg driter i at noen har snakket stygt om moren min. Kanskje en viss vrede over at jeg brakte meg i en situasjon hvor jeg ikke kunne ”korrigere” at noen fornærmet mora mi. Da burde jeg heller holdt meg vekk, slik at jeg slapp den forsmedelsen.

Og jeg rister på hue. Jeg fatter kort og godt ikke at jeg skal bli sint for at noen snakker stygt om andre. Kanskje hvis de snakket stygt om kona eller min datter, men min mor? Som de uansett aldri har møtt, og ikke engang vet om er i live, eller på hvilket kontinent hun bor? Not. Ikke i dag.

Vi nordboere er ikke skrudd sånn sammen. Vi greier ikke å bli sure når noen kaller oss horunger. Vi snarere flirer av det. Det er liksom så fjernt fra vår logikk å ta tenning for noe slikt, men her er latinoene like pålitelige som et piano. Man trykker på en tangent, og så kommer akkurat den tonen som man forventet.

Hvor er det egentlig at mamma er hellig? Stort sett i bananrepublikker, muslimske land, kanskje, og en del fattige søreuropeiske land. På en måte føles det godt. Nesten som en bekreftelse på ens kulturelle overlegenhet eller noe.

Overlegenhet? Ved nærmere ettertanke kommer man jo ned på jorda igjen, og nøyer med å sette det på kontoen over kulturelle forskjeller som man aldri vil forstå.

Her og nå er stemninga fortsatt litt matt i kåken. Du skal se at det blir bedre i morgen.

Og sånn går no dagan

Hva er det med velferdsstaten?

2008-01-26T02:55:00.000+01:00

Man må passe kjeften for å unngå tjære og fjær!

Onar Åm har en epistel om at staten forbeholder seg rett til å beskatte nordmenn selv om de tar utflytting. Formentlig har den gode Aam fått så mange kommentarer i stil med at dersom han synes systemet er så ille, burde han jo flytte, til at det har blitt en bloggpost ut av det.

Det morsomme er ikke det Onar sier, som rent teknisk ikke virker helt riktig, men hva kommentatorene skriver, ettersom det er ting jeg har hørt så ufattelig mange ganger før.

Innvendingene går på at Norge har verdens beste sykehusvesen, og at du er totalt fortapt uten velferdsstaten. Selv folk som hevder å være selvstendig næringsdrivende med millioninntekter rykker ut til forsvar for staten – og hele bunten betaler de sin skatt med glede, selvsagt.

Det er en snodig mekanisme, det der….

Det er intet problem å få pensjonister – skjønt det for pensjonistenes vedkommende kanskje var lettere før – til å fortelle hvor dårlig de har det. Når de først kommer i gang, fyrer de av bredside på bredside mot systemet. Alle kjenner vi historier hvor trygdesystemet og sosialen kort og godt er urettferdig, ineffektivt og kynisk på samme tid. Det er lett å dra i gang en selvgående klagesang om slike emner.

Men det gjelder ikke bare pensjonister. Det gjelder et bredt utsnitt av det norske folk. Gir man de riktige stikkordene, vil jeremiaden ingen ende ta. Det bobler frem eksempler på systemets urettferdighet, om hvordan mange faller mellom to stoler og om hvordan man knapt nok har lov til noe som helst.

MEN: Si så høyt at det er fundamentet i systemet – den nordiske modellen – som er årsaken til feilen, eller skattenivået, og du vil se at det oppstår de yndigste politiske allianser til velferdsstatens forsvar. Det slår ikke feil. Kommunister finner sammen med Høyre-folk, og kommer frem til at det er velferdsstaten som er det beste. Kritikken av skolevesenet stilner hen, og går over til varm glede over at alle har lik rett til utdanning. Feilbehandlingene og helsekøene fortrenges av skrekkbildene av private helsesystemer, og lykken over at man slipper å ligge syk på gata.

Det finnes plutselig ikke problemer i Norge. Norge er verdens beste land, og det aller meste – muligens med unntak av været – er langt verre alle andre steder.

Sukk.

Den som kunne greie å trene bikkja si til en tilsvarende konsekvent lydighet!

Nye pupper til sommeren?

2008-01-23T01:02:00.003+01:00

I helga var vi på shopping i Panama City, og i tråd med at sommeren akkurat har begynt, er det på tide å shoppe bikini. Snart kommer karnevalet også – og derfor er det er samba og strand for alle pengene i butikkvinduene. Vi bringer her noen bilder av siste nytt i strandmote, og legger spesielt merke til at puppene skal være større i år. Faktisk sjokkerende store.

Kanskje avspeiler det at flere og flere kvinner faktisk fikser brystene, og at det derfor er fair nok at utstillingsdukkene avspeiler trenden, tenkte jeg først, men nei. Så store pupper har damene her nede heller ikke!

Jeg likte det ikke. Hadde det vært ei enkelt utstillingsdukke, hadde det liksom vært greit. Det hadde nesten vært morsomt. Men ikke når annenhver klesbutikk putter slike megapupper i vinduet. Da bidrar det snarere til at enda flere jenter føler at de må få seg større pupper.

Jeg ser for meg interessante diskusjoner med min datter når den tid kommer, hvis det nå ikke skulle vise seg at silikonpupper er helt ut på det tidspunktet.

Bildene er klikkbare for å se dem i full størrelse.

Quo vadis, Noriega? Too see Paris and die?

2007-09-09T22:32:00.001+02:00

Manuel Antonio Noriega var Panamas sterke mann, som kom til makten etter at hans forgjenger, militærdiktatoren Omar Torrijos, på mistenkelig vis døde i et flystyrt. Han styrte Panama med jernhånd inntil USA invarderte landet, og tok Noriega med seg til USA for å stille han for retten, anklaget for blant annet narkotikaforbrytelser.

Denne videoen viser noe av det man forbinder med Noriega: undertrykkelse, pøbelvelde fra hans hjernevaskede Batalion de dignidad – verdighetsbataljonen – hvis primære verktøy for å fremme verdigheten var lange køller. Den gamle mannen i hvit skjorte som denges opp av Noriegas mobb er Guillermo Ford, mannen som lå an til å bli visepresident under Endara, hvis Noriega ikke hadde suspendert valget. Ellers forbindes Noriega med tortur, drap og forsvinninger – og en enkelt halshugging.

I dag, den 9. september 2007, skulle Manuel Antonio Noriega løslates etter å ha sonet en fengselsdom på 17 år i USA. Først ble han dømt til 40 års fengsel for narkotikaforbrytelser, som senere ble redusert til 30 år. Med normal nedsettelse av soningstiden og fratrekk for god oppførsel – som enkelte syrlig bemerker at han med fordel kunne ha utvist da han styrte Panama – var han altså klar for å bli løslatt fra fengselet i USA.

Realitetene i saken er at Noriega er dømt til 50 års fengsel i Panama for blant annet mord, og sånn sett skulle sendes hjem til Panama for å sone de 20 år som er lovens øvre grense for soning.

Det ligger imidlertid an til at Noriega blir utlevert til Frankrike, hvor han har en dom på 10 år for hvitvasking av narkopenger. Selv om de forbrytelsene Noriega er dømt for i Panama er langt alvorligere, måtte dommeren som skulle ta stilling til saken konstatere at Panama var så vag i sine krav at man ikke engang med sikkerhet kunne si om landet ønsket Noriega utlevert.

For tiden står saken der at man slåss om tekniske detaljer, så som hvorvidt Noriega er krigsfange eller ikke, om Frankrike anerkjenner at han er krigsfange og hvilke rettigheter han vil få i Frankrike.

Da dagen for løslatelsen kom, håpet Noriega og hans forsvarere på at man ville sette han i husarrest inntil saken er avklart, men den gang ei. Han ble overført til et annet fengsel. Ting later imidlertid til å gå i retning av en utlevering til Frankrike. Når Noriega så er ferdigsonet der, som en mann på nærmere åtti år, skal han til Panama. Men denne saken har jo en tendens til å ta nye og uventede vendinger.

I Panama er saken stor. Selv ikke det faktum at det den 7. september var 30 år siden avtalen om overføringen av Panama-kanalen fra USA til Panama, eller at man på samme dato i år iverksatte et megaprosjekt for å utvide kanalen til å håndtere langt større skip, kunne og konkurrere med Noriega og hans skjebne, verken i nyhetsbildet eller de politiske diskusjonene på gata.

Alacranes...

2007-08-15T03:33:00.000+02:00

Dagene går – sakte men sikkert – og før man vet ordet av det er man satt. Hvor ble de av alle dagene? Fikk jeg brukt dem til noe nyttig?

Nu vel. Det får være til en annen gang. Her er det nok å konstatere at jeg er blitt en satt mann, og følgelig må slutte med å tenke på stramme pikelår, runde flotte rumpeballer, sensuelle lepper og struttende bryster. Once uppon a time….

Men det er slutt nå. Jeg er en satt mann, og derfor har jeg tenkt å skrive litt hagestoff. Kanskje ikke så mye om planter og ting, for det vet jeg ikke noe om, men om dyr og kryp som på godt og ondt fyller min hverdag.

Tidligere har jeg jo skrevet litt om at det hender vi har kakerlakker. Jeg er ikke noe glad i dem, men så har vi heldigvis heller ikke så mange.

I dag skal jeg skrive om en vaskemaskin. En uttjent og ødelagt vaskemaskin som husets eier hadde satt ut like utenfor kjøkkenutgangen. Den som har forsøkt å løfte en vaskemaskin, vet at den slags av nødvendighet veier mye, for hvis vekten ikke var der, ville maskinen danse mye under sentrifugering.

Så der stod den da, like utenfor kjøkkentrappa, stor og tung. Etter hvert ble vi så lei av å ha den der at vi sendte bud etter folk til å få skitten vekk. Tross alt er det bare tull å slite på seg ryggproblemer når man kan betale andre for å ta jobben – og enda mer så når huseier betaler.

Vi sendte bud på et par sterke karer, men dyret var visst litt vel tungt for dem, for de tok den ikke med seg. Endelig bemerket de noe om at det dessuten var alacranes i den.

Ja vel, ja. Alacranes….

Jeg fikk forklart hva det var for noen greier, disse alacranene, og fikk da såpass med meg at det var noen insektlignende greier som gjerne holdt til på slike steder, og som visstnok stikker noe jævlig.

Men hva pokker. Når jeg uansett ikke hadde sett noen av alacranene, og ikke giddet å kikke etter dem heller, fikk det da være det samme. Etter en måneds tid kom det noen nye folk som tok maskinen med seg.

Jeg tenkte ikke noe mer over det før det i løpet av en senere samtale kom frem at alacranes faktisk bare er et annet ord for skorpioner. De kalles begge deler her. Pytt, pytt. Det man ikke vet, har man ikke vondt av. De skorpionene som vi hadde boende en halv meter fra kjøkkendøra var brune og litt mindre enn karen nedenfor. Den er større og svart – og skal visstnok kunne være dødelig.

Her har vi et lite bilde av en slik alacran, eller skorpion om man vil. Det ble tatt inne i et skilderhus i et gammelt spansk fort – Fuerte San Lorenzo – som kanskje er mest kjent for at det ble erobret og brent ned av den beryktede Kaptein Morgan. (Jo da, det er han med rommen). Jeg kikket opp, og der satt den, i taket rett over meg. Ikke litt til siden. Rett opp. Klikker du på bildet, slik at det blir større, ser du hvordan det glinser i brodden dens.

Men så vet vi dét: skorpioner skvetter ikke når de blir blitset. I alle fall ikke så mye at de faller ned.

Politisk tøv fra VG

2007-08-13T19:25:00.000+02:00

Joda, AP har bedt om det, men det er ingen unnskyldning. Man kunne unngå slike oppslag på forsiden av vg.no uansett.

Renten ville ha steget uansett hvem som hadde sittet ved roret. Norge følger de globale trendene, og når rentene går opp i resten av verden, stiger de også i Norge. Men når vi nå er ved det fordummende:

Hva har lenken til lokalvalget med dette å gjøre? Skal ordføreren i
Salangen kommune bestemme pengepolitikken i Norge?

Jeg gremmes

Skamorgie

2007-07-31T14:06:00.000+02:00

-Jeg skammer meg over at jeg ikke har blitt diskriminert som mann. Det burde jeg blitt. Det burde vært et sted hvor kvinner var så sterke, sier forfatter Jan Kjærstad.

Han sier faktisk dét, i Dagbladet, og dermed føyer han seg sånn sett fint inn i rekken av raddiser som har har fremsatt tulleball om skam, i stil med at:

Når jeg tenker på slavetransportene, skammer jeg meg over å tilhøre den hvite rase.

Når jeg tenker på hva spanjolene gjorde i Amerika, skammer jeg meg over å være europeer

Kjære Kjærstad og andre raddiser: Det er ikke nødvendig å skamme seg for ting man ikke har gjort, som man ikke kunne ha forhindret eller som man uansett ikke kunne ha vært med på. Hvis du tidligere har vært en mannegris stiller saken seg annerledes, men da er det dette du skal skamme deg over, og ikke ditt kjønn.

Til orientering.

En fredag ettermiddag i Colón, Panama

2007-07-30T05:39:00.000+02:00

Vi er på sykehuset for å hilse på en ny verdensborger. Fødselen har gått bra, og moren er oppegående. Barnet - ei lita jente som bare ligger der og sover - kom dagen før på naturlig vis, og er helt som hun skal være.

Hun reagerer ikke på blitsen fra kameraet, så det er mulig å få noen ganske greie bilder som moren etterfølgende vil kunne ha som minne. Det har visst ikke vært noen andre der med kamera.

Det er lykkeønskninger og smil. Moren er stolt og glad. Barnets bestemor, et par tanter og en hel del annen familie er tilstede. En fin og glad stund.

Da visittiden er over, går vi nedenunder. Nede i resepsjonen på hospitalet blir vi sittende – alle glade og i godt humør. Det tas bilder og lages videointervjuer. Ungene er ville etter å se bildene av den nyfødte jenta, som de enda ikke har sett fordi de ikke fikk lov å bli med inn på fødestua. Vi blir værede i resepsjonen fordi vi venter på en onkel, som ikke rakk frem til visitten.

Plutselig uler det i sirener, og folk løper til. Det forekommer litt grotesk, ettersom det ikke er spørsmål om annet enn å kikke. Vi er jo på hospitalet.

Etter hvert bryter gruppen vår opp og går mot utgangen.

Ambulansen står der stadig. På en sykkel sitter det en av gatens fattige sønner. Mest av alt minner han meg om en ravn, en som varsler ulykke og død, og som legger sin ære i å være først med nyhetene. Han er ikke smålig, og holder ikke noe for seg selv. Endelig har han sine femten minutter i fokus, om enn forestillingen han ikke ses av mer enn et snes personer. Hvem vet hvor ofte han ellers har så mange tilhørere:

Det var en ung mann - eller kanskje snarere en gutt - fra gate 6 eller 7, som fikk tre skudd i brystet. Hva som egentlig lå bak skytingen, vites ikke. Heller ikke om drapsmannen er tatt.

Mens vi står der blir det offisielt. Mannen er død.

En taxi kommer frem til døren. En middelaldrende og en ung kvinne stiger ut og beveger seg raskt mot ambulansen og inngangen. De har tårer i øynene. Om litt går de, enda litt mer tårevåte.

Vår gruppe går ned mot Colón 2000 – den nye cruiseskipshavna med restauranter og forretninger og supermarkeder. Vi skal kjøpe noen øl og ta en rolig feiring av fødselen.

Da vi er 50-60 meter fra sykehuset rives kveldsmørket opp av et hjerteskjærende kvinneskrik. Vi kan ikke annet enn gjette oss til at det er offerets mor som akkurat har fått vite at hun har mistet sin sønn.

Etter at ølet er kjøpt blir det klart at det er så alt for vindstille, slik at varmen blir sjenerende. Vi setter oss i bilen og drar til parken i gate 1 i håp om at det skal være litt mer vinddrag der. Det er ikke så mye bedre, men litt.

Så der er vi, mens vi tenker på det nye mennesket som har kommet til, den unge mannen som har forlatt oss – og det meningsløse i all volden rundt oss – og vi ser på våre egne barn som hyler av fryd mens de leker

Måtte de bare få vokse opp og få føre slekten videre. Det er ingenlunde noen selvfølge – hvilket dagen var en sterk påminnelse om.

En tigger i Quito

2007-07-16T19:29:00.000+02:00

For noen år siden fikk jeg en gang i de sene kveldstimer en liten øyenåpner på en restaurant i Quito. En tigger, som mest av alt lignet på et Thaliomid-offer (mannen hadde nesten ikke ben), krøp mellom restaurantbordene og bad om almisser. Han bestemte seg etter hvert for at dagens dont var over, og plystrer på en taxi. Sjåføren åpnet døra, og mannen kravlet inn som en sel - først inn i bilen, og så opp på setet.

Hendelsen krasjet med mine norske instinkter. I en nordmanns hode skal taxi være dyrt, noe man har råd til annenhver uke. Og så bruker altså denne tiggeren taxi to ganger daglig for å dra til og fra jobb. Det bryter i alle fall tilsynelatende med forestillingen om at du kun skal tigge fordi du trenger det.

Han hadde et godt og innbringende handikapp, og han tjente kanskje opptil flere ganger det som en fattig arbeider på minimumslønn greier å dra inn. Men strengt tatt: hvis en mann ikke kan ta en vanlig jobb som følge av medfødte misdannelser, greier å gjøre det bra som tigger; er det så ille? Er det verre at en tigger jobber lange dager enn at en oljeingeniør gjør det?

Men kanskje ble konflikten med de inngrodde fordommene ekstra kraftig fordi jeg som nordmann ikke greier å legger fra meg ideen om at taxi er dyrt. Den skal ha god inntekt som har råd til å ta taxi både til og fra jobben hver eneste dag i Norge. Dermed fristes man til å gjøre den ubevisste forutsetningen at tiggeren
på det nærmeste måtte greie å sope inn en direktørlønn.

I andre deler av verden er det helt normalt at vanlige folk som bare tjener 10% av det nordmenn tjener, tar taxi både to og tre ganger hver eneste dag. Man deler gjerne en bil, slik at kostnaden blir mindre, men uansett er transport faktisk mer tilgjengelig for verdens lutfattige mennesker enn for rike nordmenn, for i Norge er det ofte både tidsmessig og økonomisk uoverkommelig å besøke slekt og venner i nabogrenda, med mindre du har bil!

Men i Quito så jeg altså en kar som greide å ha penger til to taxiturer om dagen - til tross for at han livnærte seg som tigger.

Børtrær og kokeapparater

2007-04-24T18:49:00.000+02:00

Iskwew har en post om krafprodusentene, og i den sammenhengen kan det være greit å se på norsk kraftproduksjon i et historisk perspektiv.

Utbyggingen av norsk kraft henger i høy grad sammen med industriens behov, og ikke minst Norsk Hydro spilte en viktig rolle her. Man så på vannkraften som en ressurs som man burde kunne bruke til ett eller annet, og endte opp med en generell holdning om at billig vannkraft var en av Norges konkurransefordeler.

Derfor kan man, svært forenklet, si at den norske kraftkrevende industrien i utgangspunktet ikke ble etablert fordi vi kunne noe spesielt, men for å utnytte en økonomisk ressurs som ellers ikke ville bli brukt. Eller man kan si at det ble etablert industri i Norge som ikke ville ha blitt etablert uten tilgang til billig vannkraft.

Her skal man kanskje ta seg en pause og tenke gjennom hva som er forutsetningen for den kraftkrevende industrien. Forutsetningen var på etableringstidspunktet at det ikke var mulig å eksportere kraften lønnsomt. Dagens situasjon er en ganske annen.

Man kan si at den kraftkrevende industrien ikke hadde blitt etablert dersom dagens markedsmuligheter hadde eksistert i starten av århundret. Industrien ble ikke etablert for å gi folk arbeid. Folk fikk arbeid fordi det å kommersialisere vannkraften krevde folk – uansett om kraftinntektene ble realisert i form av aluminium, kunstgjødsel, ferro-silisium eller annet.

Parallelt med at det oppstår et kraftmarket i utlandet, øker den norske velstanden – og lønnsnivået. Prisen for å få utnyttet vannkraften blir høyere og høyere, slik at industrien mer og mer bar preg av å bli subsidiert av vannkraft. Eller kanskje snarere at en økende del av industriens inntjening gikk med til å betale lønninger.

Jo større mulighetene er for krafteksport, jo mer fremstår billig vannkraft som subsidiering. Er det egentlig bare tull å skitne nevene til med aluminiumsproduksjon og ferro-silisium? Kan man ikke tjene enda flere penger hvis man la ned produksjonen, og bare solgte strømmen? Er det egentlig noen forskjell på å tjene mange penger på å selge strøm fremfor å selge aluminium?

I et litt større perspektiv kan man si at vi etter hvert vil få se enda færre arbeidere i kraftkrevende industri. Imidlertid var denne industrien i det store og det hele bare en nødvendighet for å utnytte vannkraften. Industrien var et verktøy. Men det betyr jo ikke at vi ikke med jevne mellomrom vil høre holk hevde at verktøyet i seg selv har livets rett. Det er jeg ikke så sikker på. Verden er full av ting som blir løpt overende av utviklingen.

Hva gjør man egentlig med gamle kokeapparater for kontaktlinser, den spesiallagede støvsugeren til vinylplatene dine – som du uansett ikke har lenger, plastkassene til gamle 5 ¼ toms disketter, det gamle 2400bps modemet og børtreet?

Børtreet har jeg hengt på veggen. Det er en fin liten antikvitet. Men kokeapparatet for kontaktlinser, som var et must på midten av 80-tallet…. Forslag?

Miltons barskap

2007-04-07T20:40:00.000+02:00

Iskwew har tagget meg med hensyn til hva som finnes i barskapet mitt. Illustrasjonen ovenfor viser hva jeg kan finne på å sette frem når det kommer stort besøk. Som det fremgår av bildet, som ikke er helt oppdatert, er det ikke alt av det som settes frem. Eksempelvis ser jeg ingen hensikt i å sette frem finere cognac til folk som kanskje blander med melk eller Cola. På bildet er det siste slatten med Hennesy VS som skulle bort. Videre er det jo også et spørsmål om plass.

Whisky: Føler meg litt tom i øyeblikket. Har bare en liter Chivas. Ofte er her en gallon-flaske eller to (Chivas Regal 12 år og Jonnie Walker Black 12 år), med visse gjesteopptredener av Old Parr 12 år, Famous Grouse og hva som ellers måtte klebe seg til fingrene i supermarkedet. Jeg har gått fra å være opptatt av røyksmak, tradisjoner og viten om den enkelte merkene til å gi mer eller mindre fan. Jeg drikker som regel whiskyen med store mengder vann uansett, som en sour (for eksempel med Marguarita-mix) eller med ingefær-øl.

Rom: ½ gallon Appelton Jamaica Rum. ½ gallon Carta Vieja (lokal rom). En liten flyflaske med Havana Club. Ellers er her som regel en flaske eller to med Baccardi Limón, i tillegg til at vi akkurat har blitt kvitt de restene av Herrerano (lokal rom) etter bryllupet for tre år siden. Rom drikkes her gjerne med melk, eller med diverse brustyper. Generelt blander folk mer rom enn brus i drinkene sine.

Vodka: 1 liter Absolut. Den er ikke hel lenger. Noen ganger er det gjesteopptredener med Smirnoff, men det er ikke Vodka det går mest på.

Gin: 1 liter Beefeater. 1 liter Tanqueray. Av og til gjesteopptredener med Gordons Dry. Drikkes ofte med Tonic, men smaker faktisk best med kokosvann (det vannet som finnes i kokosnøtter, ikke disse kokosmelkgreiene som er hvite).

Cognac: Hennesy VSOP (en halv litersflaske). Den siste Hennesy VS’en gikk i en kake

Tequila: 1 halv liter José Cuervo. Mest til Marguarita.

Amaretto: ½ gallon Disaronno original som ¾ tom. ½ flaske Amaretto van Hoytema. Smaker bra med melk og is, faktisk.

Likører: Tia Maria (til å dynke kaker med), De Kuyper Liqueur Créme de Cacao (samme formål). 1 liter Kalúa (jo da, jeg hadde en periode hvor jeg bakte mye - og det går jo gjerne en halvflaske i en god kake). Dessuten vil kona gjerne ha noe Baileys.

En halv treliterskartong hvitvin

Et par flasker Marguarita-mix

En del pils. Skjærtorsdag kjøpte jeg tre kasser øl, ettersom butikkene ikke selger øl langfredag, som tilfeldigvis falt sammen med min bursdag. Noen stor investering var det ikke. 27 dollar pluss pant for tre kasser på 24.

Ellers inneholder barskapet en del cubanske sigarer. riktig nok neppe
ekte, men likefullt bra saker som er kjøpt inn under en mellomlanding
i Havana.

Så får vi se hvem vi skal tagge da.... Tja. Fjordfitte kunne vært interessant, men ved nærmere ettertanke tror jeg ikke at noen med et slikt sinne kan ha noe barskap å snakke om. VamPus er heller ikke interessant. Hennes skap vet vi allerede er tomt.

Jeg tenker at vi gir Vox Populi sjansen til å vise at han ikke er noen tørrpinn. Vox: du er tagget!

Så tenkte jeg på en viss Djupedal, men han blogger visst ikke. Da må det bli Heikki Holmås. La oss se at du bruker politikerlønna di til noe fornuftig! Heikki, du er tagget!

Voldtekt på et hotell i Quito

2007-02-25T02:01:00.000+01:00

Dette er en virkelig historie som er ca fem år gammel.

Vi var et par som ikke hadde flusst med penger, på reise i Ecuador. Hun ecuadorianer, jeg norsk. Vi måtte innom Quito, hovedstaden oppe i fjellene, som er det samme kommunikasjonsknutepunktet som enhver annen hovedstad.

Sent på kvelden kom vi frem, og brukte Lonely Planet til å finne et noenlunde sikkert og billig hotell utenfor de aller verste områdene. Vi havnet på Marguarita 2, som hadde dobbeltrom med kabel-TV og eget bad med varmt vann for utrolige tre dollar natta.

Etter at vi hadde kommet oss gjennom innsjekken, fått bagasjen opp på femte etasje og begynt å slappe av på rommet, begynte bråket.

I naborommet ble det klarere og klarere at en voldtekt var i gang. Lydene fra skrik og slag ble etter hvert mer og mer tydelige. Jeg mente å kunne høre et menneske forsøke å komme seg mot døra, for så å bli dratt tilbake.

Vi bestemte oss for å dra ned i resepsjonen for å fortelle hva som foregikk. Resepsjonisten var imidlertid motvillig. Det krevde overtalelse for å få han til å gjøre noe med en voldtekt under gjennomføring på hotellet hans. Vi ga oss imidlertid ikke, og etter litt mer argumentasjon gikk vi en hel delegasjon opp til rommet. Min veninne og jeg, resepsjonisten og hotellets vakt, som var bevæpnet med pumpehagle.

Vi banket på, men fikk ikke svar. Det ble ropt at om det ikke ble åpnet, ville døra bli åpnet med hotellets nøkler. Omsider gikk døra opp, og i døråpninga stod det en mann, som hevdet var at dama likte det litt hardt - men at de skulle være mer stille.

Både vakten og resepsjonisten virket påfallende tafatte. Om enn resepsjonisten faktisk - rett skal være rett - sa at det ikke kunne være riktig at det var slik ting skulle gå for seg. Han så mannen rett i øynene og spurte om det ikke var slik at han var nektet adgang på et annet navngitt hotell i området.

Spenningen gikk etterhvert ut av situasjonen, etter at mannen hadde lovet bot og bedring. Kvinnen så vi aldri. Da han snudde seg et øyeblikk så jeg ryggen av treningsjakken hans:

I en bue over rygtavla stod det "POLICIA NACIONAL" med store hvite bokstaver.

Hva som egentlig skjedde inne på naborommet denne kvelden får vi aldri vite. Var det, som mannen hevdet, noe som var basert på frivillighet mellom partene, eller var det en politimann som utnyttet stillingen sin til å misbruke kvinner? Enten burer jeg deg inne, eller så gir du meg sex. Kanskje var kvinnen bare en av mange prostituerte.

Ikke minst tenker jeg på resepsjonisten, som jeg først så på som litt av en feiging. Hvor tøff ville jeg selv være for å avverge noe slikt, når det uansett skjer rett som det er? Hva om politiet begynte å kødde med hotellet - finne dop og denslags?

Det slår meg hvor svake forutsetningene mine er for å sette meg inn i hvordan det påvirker mennesker å leve i en politistat. Det er enkelt å rope høyt når man selv sitter på sikker grunn, men hvis konsekvensene er represalier i den ene eller andre formen?

Det hender imidlertid at jeg tenker på hendelsen i en annen sammenheng også: Det er når noen trekker frem norsk politis fortreffelighet. Visst er norsk politi fortreffelig sammenlignet med noe slikt - men da har man også lagt lista lavt. Hvor høyt burde man legge lista for de som vil bli politi?

Og selv om det har vært anklager om at politifolk har tvunget seg til sex med prostituerte i København, så våger jeg påstanden at ingen nordiske politifolk ville tørre å voldta noen inne på et hotell iført uniform eller klær som klart identifiserte dem som politi.

Løgndetektor for Valla & Yssen

2007-01-18T08:49:00.000+01:00

Den ene bloggen etter den andre behandler såpeoperaen Valla-Yssen, mens pressen fylles med synspunkter. Vi aner en snøball som har kommet fått har fått fart, og ruller av seg selv - mens folk velger side som best de kan.

For ikke lenge siden stod det imidlertid et innslag i Dagbladet om at nå kan man få løgndetektor til Skype, slik at man kan se stressnivået i stemmen til den som snakker (VSA = Voice Stress Analysis). Som dokumentasjon ligger et opptak av Clinton, når han benekter å ha hatt sex med denne kvinnen, Monica Lewinsky.

Da Lewinsky-saken kjørte var jo den nærmeste pressen komenkelte fabuleringer om hvordan blikket beveger seg når man lyver, og om dette passet på Clinton. I dag kan man altså kjøre stressanalyse av stemmen i tillegg – gratis tilgjengelig for enhver avisredaksjon eller spesielt interessert.

Norsk presse er liksom så forbannet taktfull. To kvinnelige maktmennesker som står ord mot ord i en gloheit konflikt – samtidig med at det finnes rikelig med TV-opptak. Klart vi må få VSA-analyse av både Valla og Yssen!

Vi – folket – har krav på å få vite! Vi kan ikke la denne såpeoperaen kjøre uten å løpe linen ut. Kom igjen, Dagbladet! Kjør VSA-analyser på hele bunten – og suppler det med analyser av øynene. Slå så den siste spikeren inn med en kommentar fra en eller annen sexolog.

Omsorgsboliger – alltid lurt?

2007-01-12T04:25:00.000+01:00

For noen år siden skjedde det noe beklagelig. En bondekone leste i avisen at kommunen hadde vedtatt å bygge omsorgsboliger på jorda hennes. Jorda ble drevet, men det ble likevel ikke sendt ut noen papirer eller forespørsler før saken kom opp til politisk behandling. Klart at de protesterte en del, men til ingen nytte.

Det var ikke så mye å komme etter. Kommunen hadde bestemt seg, og de offentlige støtteordningene var på plass. Når en rådmann og et kommunestyre lukter statlige midler, skal det mye til for at de skal skifte retning. Omsorgsboliger var sesamordet. Bygde man bare omsorgsboliger, ble det bevilget betydelige statlige tilskudd.

Enkelt fortalt er en omsorgsbolig en bolig i tilknytning til en eldreinstitusjon, men med litt mer plass og med eget kjøkken etc. Tanken er at så kan de eldre bo for seg selv lenger, samtidig med at de har tilgang på den tryggheten institusjonen gir.

Eldrerådet i kommunen gikk hardt ut mot planene, for de mente at det var ikke omsorgsplasser det var behov for, men derimot pleieplasser. De ble tromlet ned. Det var ikke pleieplasser det ble gitt tilskudd til.

For noen måneder siden snakket jeg med formannen i den lokale pensjonistforeningen, som i anledning av eldretrim hadde vært på stedet. Det viste seg at da beboerne i disse omsorgsboligene skulle til trimmen, ble flertallet kjørt dit i rullestol. De som bor i eldreboligene er ikke friske nok til å klare seg på egenhånd, og antall pleieplasser er ikke stort nok. Konsekvensen av at anlegget er designet for langt friskere mennesker enn de som noen gang kommer til å ønske seg dit, er at pleierne løper seg halvt i hjel i fysiske fasiliteter som ikke passer.

Men hva er det som gjør at det blir slik? For det første er det husleia. Forutsetningen om at de eldre skal flytte når de nærmer seg den litt mer pleiekrevende alderen, er at det er økonomisk overkommelig. I mange byer er det nok dét, for det finnes et aktivt boligmarked, slik at man kan få solgt huset før man flytter. I store deler av Norge er det imidlertid ikke slik. Her kan man ikke påregne å få solgt huset sitt til en noenlunde anstendig pris. Derfor blir det å flytte i omsorgsbolig som om å skulle leie seg en bolig i nabolaget, når man uansett har et hus stående. Det er det ikke mange som vil.

Men likevel bygde altså distriktskommunene ut omsorgsboliger – fordi det fulgte statlige midler med. Og de som la opp til retningslinjene? Tja. Særlig kjennskap til vilkårene for vanlige pensjonister i utkants-Norge kan de ikke ha hatt.

Og bondekona og mannen hennes? Tja. De kjører hver eneste dag fordi den jorda de ble tvunget til å gi fra seg – mens pleierne inne i de nye bygningene formentlig banner og sverter for at de må løpe seg halvt i hjel.

Home sweet home

2007-01-10T01:07:00.000+01:00

Colon is a dangerous slum, and if you don’t have a pressing reason to come here, do yourself a favor and bypass it. Crime is a serious problem. It is not only possible, but likely that you will get mugged, even in broad daylight, and even if you take every precaution. If you must go somewhere in Colón, take a taxi from the bus station. Don’t walk.

Lonely planet: Central America on a shoestring, om Miltons omgivelser.

Et par historier. Vi hadde en 12-års jentunge på besøk, og hun moret seg storligen:
”I går gikk strømmen, og midt oppe i dette begynte det å smelle på alle kanter. Mamma og pappa slengte seg på gulvet, og lå paddeflate bak senga. Tante også. Etter en stund sneik jeg meg ut. Mamma og pappa ble lynings. De lå der bak senga og ropte: Kom tilbake. Ned på gulvet! Ana! Ned på gulvet! Ana!!!!

Jeg sneik meg ut for å kikke, og da så jeg jo lyskulene. Det var fyrverkeri. ”

Så der lå altså modige pappa og mamma og tante og prøvde å krype under senga alle tre på en gang – mens den lille jentungen er den eneste som tør sjekke hva som skjer.

Realiteten er imidlertid at de fleste jeg har snakket med her, kjenner en eller annen som har blitt drept. Skutt eller stukket i hjel. Det er det vanligste. Det var nok mamma og pappa som hadde vettet i episoden ovenfor, vil jeg tro.

For noen måneder siden ble et hus ikke langt derifra beskutt med maskinpistol. En Uzi sier alle. Kanskje var det en Uzi, den lille israelske maskinpistolen som er så effektiv, samtidig med at den ikke opptar noen plass. Kanskje var det en annen modell.

Det man sier er at en yngre mann ikke ønsket å gjøre opp narkogjeld – og har snakker vi trolig penger relatert til omsetning, ettersom at stoff er så billig uansett for den enkelte brukeren. Han trodde han kunne gjemme seg i huset til bestemoren. Det kunne han ikke. Huset ble sprayet ned av kuler. En liten advarsel. Ingen ble truffet.

***
En gang skulle vi stikke innom en slektning. Det var like før jul, og jeg hadde akkurat fått tak i litt kinaputter. Det var en type man tente ved å ritsje direkte mot fyrstikkeska. Hver enkelt putte ga tre smell. På vei til denne slektningen kjente jeg selvfølgelig putten i lomma. Vi kom frem, tente en putte og betalte taxien.

BANG!……BANG!-BANG!

Taxien dro, og ga god gass på vei til neste kunde.

Vi ringte på døra.

Null respons.

Vi banket på.

Fortsatt null respons.

Vi gikk rundt huset og knakket på vinduene, men like dødt virket det. Vi ropte og banket – men like dødt var det. Inntil vi ser et forsiktig hode innenfor.

Døra blir åpnet og mannen står der med sin pistol kaliber 38 i hånden.

Det som HAN hadde hørt, var tre skudd, og en fluktbil som ga gass.

Og dog. Bare noen minutter fra alt dette finnes det områder hvor man aldri hører skudd, og hvor det er faktisk går an å sende ungene ut. Men selv ikke her lar jeg sykkelen stå ute. Ikke lenger.

Ting du ikke visste om meg...

2007-01-06T05:03:00.000+01:00

Iskwew - som jeg uttaler iskvev - har tagget meg, og gitt meg oppgaven å skrive en liste av ting de fleste ikke vet om meg - pluss én ting som ikke er sann. Så kom igjen! Hva er det som ikke stemmer?

Jeg har...

Hoppet i fallskjerm så bakfull at jeg måtte ha hjelp til å telle de femten foldene som skjermen skulle ha til hver side da jeg pakket. Først var det 13, så 17, så 14 – uten at skjermen var rørt.
Sprengt så mye militære etterlatenskaper, fenghetter og dynamitt at fatter’n ga opp, og kjøpte en Mauser til meg da jeg var 13.
Prøvd et år med å være så fattig at jeg ikke kunne kjøpe en Snickers uten å måtte redusere middagen til grøt, og vet hvordan det føles å redusere julegavebudsjettet for å kjøpe frimerker til markedsføring.
Restaurert et over 100 år gammelt tømmerhus, og elsker å lese om gammel lafteteknikk, samt tidligere tiders kunnskap med hensyn til bruk av treverk og andre materialer.
Blitt forelsket i statsbedriften Sveriges Järnvägar, og har vel totalt tilbragt rundt 60 døgn om bord på SJs tog.
Blitt forsøkt ranet ved mange anledninger, så som av et kobbel av gamle damer som kaster ”fugledritt”, før de etterfølgende velvilligst tilbød assistanse med å tørke det verste av.
Blitt forsøkt ranet av en taxi-sjåfør som forsøkte å kjøre meg til de verste kvartalene i Lima, sammen med en irsk bankraner, mens vi fortsatt var groggy etter å ha fått servert dop i ølet (2 uavhengige hendelser!)
Fått ett eller annet stukket i skuldra etter å ha gjort anskrik under et ran, forfulgt ranerne, som droppet deler av byttet etter å ha blitt beskutt av sikkerhetsvakter. Jeg kjente ingenting før jeg irriterte meg over at svetten silte ned langs siden. Det var ikke svette, men blod.
Blitt reddet av en Ecuadoriansk narkolanger som snakket oss ut av det, da vi ble omringet av en hel ungsomsbande.
Vært omringet og antastet av en hel bande transvestitter, og likevel kommet meg ut av det med lommeboka i behold.
Kommet helt hjem til hotellet uten å oppdage at skjorta var skåret opp med barberblad, ettersom at noen hadde forsøkt å komme seg inn i ryggsekken jeg hadde på magen.
Fått meg noen på kjeften på en bar av en boliviansk politimann, som kom i godt selskap for å ta meg, ettersom han trodde at det var jeg som hadde banket han kvelden før. At det ikke var jeg, hadde han tydeligvis vært for full til å huske.
Blitt medlem av 10.000-metersklubben (sex om bord på langdistanseflight) sammen med en belgisk kvinne som nektet å fortelle noe som helst om seg selv – ikke navn, ikke alder, ikke hvor hun bor eller hva hun jobber med. Det eneste jeg egentlig vet om henne, er at hun hadde rødt undertøy.
Nesten fått en kule i skallen etter å ha åpnet døra til en guatemaltekisk politibil som fløytet (for å høre hva de ville). Det var ikke meg politimannen fløytet på – så han ble redd og trakk kanonen.
Svømt sammen med både haier og rokker, og opplevd at en annen båt begynte å kaste fiskeslo til haiene bare en drøy meter fra der hvor jeg lå og duppet.
Hatt et forhold til en peruansk tannlege og tanntekniker som hadde et ekte barnekranium på soverommet – pent modifisert med rødt gebissmateriale som gommer, og fine nye fyllinger. Hun lærte meg å lage både kroner og broer – og spurte meg til og med om jeg hadde lyst til å lage noen tenner. Verre er det ikke!
Hatt treretters middag på en fjelltopp bestående av: Innledende aperitiff (J&B med vann), forrett (avokado med reker i majones – med øl), hovedrett (entrecôte med stekte tomater, salat, potetsalat og en Faustino I), desert (kaker med Irish coffee med kremtopp og det hele) etterfulgt av noen glass med Hennesy VSOP og sigarer. Drikkevarene ble selvfølgelig servert i de ulike korrekte glasstypene). Vi nøt kvelden mens vi satt i midnattsola og så ned på skydekket.
Blitt forført av et rødhåret, vakkert slangemenneske, som blant annet kunne ligge på magen og røyke en sigarett hun hadde mellom stortærne. Sexen var mer spennende enn god!
Hatt en militærtjeneste hvor jeg totalt sett hadde fri 50% av tiden, og hvor jeg fikk dekket både øl, sigaretter og pornoblader via diettpenger – og hatt dekket hjemreiser til utlandet, til tross for at jeg tjenestegjorde bare en time fra barndomshjemmet.
Kjørt en Peugeot 106 1,1 liter 2000 kilometer på 20 timer gjennom Sverige og Norge (med co-pilot), og kjørt den samme bilen på sommerdekk ca samme distanse i desember, i så dårlig vær at E6 hele tiden ble stengt like bak meg.
Forlangt servering på en bedre strandrestaurant i Costa Rica, medbringende en gjest som ikke nødvendigvis ellers ville vært velkommen. (En piss-stinkende, voldsomt fet kvinnelig crack-misbruker og raner, som jeg i bakfyllas sentimentalitet hadde lovet å påspandere ”en fin dag på stranda”).
Sovet i snøhule i femten kuldegrader ei stjerneklar natt i mars.
Gjentatte ganger sittet sammen med folk som har sniffet både kokain og amfetamin, eller som har røkt crack – og sagt nei takk hver eneste gang.
Bestukket en latinamerikansk politisjef for å komme meg unna falske anklager som var backet opp av flere vitner
Abonnert på den danske venstrevridde avisen Information
Vært på nudiststranda på huk sammen med en kjenning som er homse
Fått tilsidesatt en bestått avgangseksamen på et universitet, og fått innvilget reeksaminasjon, som en av de få, vil jeg tro.
Vært på en ukes seminar om alternativ terapi, og betalt i dyre dommer for å få ligge på mitt eget liggeunderlag og kjenne etter hvordan jeg hadde det.
Ankommet den ecuadorianske storbyen Guayaquil på Valentinsdagen sammen med en høygravid partner, hvor absolutt alle hotellrom i min budsjettklasse var opptatt av elskende par, slik at vi måtte ta til takke med et rom på det som normalt er et timehotell, og måtte sove i en rød skai-kledd hjerteformet dobbeltseng, under en en TV som kun hadde én kanal å by på – med hemafrodittsex.
Latt være å redde et liv som jeg kanskje kunne ha reddet. En gang regnet jeg feilaktig med at siden det var så mange mennesker tilstede, så var ikke min innsats påkrevd. I ettertid ser jeg at jeg burde ha bøllet meg gjennom folkemengden for å sikre meg at mannen fikk gjennomført en skikkelig hjertekompresjon.
Blitt operert på et av Panamas mest beryktede sykehus, og grått fordi jeg ikke fikk nok smertestillende. Jeg delte rom med en blindtarmspasient, en stakkar som var blitt skutt i magen fordi han hadde vært sammen med dama til en en gjengleder, samt en kineser som var blitt skutt i brystet i noe som muligens var ment å være et ran.
Hatt sex i havet i verdens rødeste solnedgang - omgitt av pelikaner som stupte etter fisk.
Reist en hel uke med en vintrailer i Bolivia - og sovet sammen med 32.000 flasker med vin.

Oppdatering: Og sannheten er at nummer 13 er løgn. Milton er ikke medlem av 10.000-metersklubben - og har forresten heller ikke romantisert med noen belgisk kvinne heller.

SU, Bergstø, jødehat og FRP

2006-12-31T00:01:00.000+01:00

Nazismen var skrekkelig. Det er i utgangspunktet ingen grunn til å utbrodere dette synspunktet, ettersom at det er allment akseptert og lite omstridt.

Nazismens herjinger foregikk imidlertid for over 60 år siden. Da var SUs Kirsti Bergstø ikke født. Det var mammaen hennes neppe heller. Kanskje er ikke engang bestemoren hennes er gammel nok til å huske krigen. Derfor skal vi likevel ta en liten oppsummering: Grovt sagt kan man si at nazismen var en kombinasjon av rasehat, nasjonal ekspansjonstrang og hemningsløs råskap. Den ble gjennomført med tysk presisjon og grundighet, og gikk spesielt ut over jødene.

Saken er at Bergstø rykker ut i pressen i vrede over at en FRPer selger nazi-effekter. I Dagbladet uttaler Bergstø at:

”det er åpenbart at Frp ikke har tatt lærdom av Hitlers naziregime. Dette er en indirekte støtte til nazismen. …SU-lederen sier at nazismen må bekjempes på alle plan, også det symbolske… Det ser ut til at Frp tar for lett på en ideologi som setter raser opp mot hverandre..”

Det er her jeg ikke lenger greier å følge med. Hvorfor krever hun ikke at hennes palestinske venner skal ta noe oppgjør med nazismen? Hvorfor griper hun ikke fatt i venstresidas antisemittisme? Hun kunne for eksempel starte med seg selv. I Fritt Palestina-bloggen skriver hun: Fakta på bakken viser at Israel er et prosjekt utelukkende basert på løgner og rasisme.

Utelukkende er faktisk ordet hun bruker. Utelukkende. Ingen jøde som har hatt noe med oppbygningen av staten Israel å gjøre, har noensinne vært annet enn løgner og rasist. Det er vel stort sett det hun sier, er det ikke? Akk ja. Disse jødene.

Venstrefløyens ukritiske støtte til palestinerne vikler den inn i allianser som ikke ser pene ut i dagslys:

Arafat visste at én jødehater ikke skal vende en annen ryggen. Han ble trent opp og hadde et langvarig personlig vennskap med krigsforbryteren, Odessa-mannen og SS-offiseren Otto Skorzeny (rang tilsvarende oberst), som kanskje er mest kjent for å ha befridd Mussolini.

Hamas vet også dette. Derfor står de fast på sitt charter, som bygger på antisemittismens gamle storverk – Sions vises protokoller – som også Hitlers Mein Kampf erklærer som sannhet. Så også Irans president. Han både støtter Hamas og Hisbollah, samtidig med at han benekter jødeutryddelsen. Det har arabiske offiserer forstått, når de har gått til krig mot Israel med Mein Kampf i stridssekken. Det visste forresten også tidligere muslimske ekstremister, som stod og ventet på Hitlers menn for å gjennomføre holocaust i Palestina (dette ble imidlertid ikke til noe, da Rommel tapte ørkenkrigen).

Jeg er ikke sikker på at Bergstø greier å få sine venner i Palestina til å ta et like kraftig oppgjør med nazismen som hun krever at FRP skal ta. Jeg tror heller ikke at det er på høyresida i norsk politikk at vi i dag finner de mest antisemittiske holdningene. Snarere er det vel slik at det er der Israel har flest venner. Skulle det mot formodning finnes utbredt antisemittisme på høyresida, er jeg overbevist om at dette vil bli håndtert effektivt av samtlige partiers ledelse - det være seg FRP, H, KrF eller V.

Da bekymrer det meg langt mer at SUs Bergstø fastslår at: Fakta på bakken viser at Israel er et prosjekt utelukkende basert på løgner og rasisme.

Er dette utbredte holdninger i SU?

Pop Up-Blocker til TVen

2006-12-21T01:15:00.000+01:00

Noen ganger tror jeg det er bra at det klages litt fra det store utland til ære for norske lesere, seere og andre. På den måten blir det lettere å holde ut i Furet Værbitt, slik at dere kan bli gamle og få leve lenge i landet, og alt det der.

Saken er at jeg har et problem. Et problem jeg ikke ville ha hatt hvis jeg hadde vært lur nok til å drite i skatter, og helsekøer, dritvær og Felleskjøpet, og i stedet blitt boende i gamlelandet. Jeg sliter med sprett-opp-reklamer på TV!

Det er akkurat som det var i gamle dager på Internett, før man fikk installert sin google-bar eller skiftet til Opera. Man gikk inn på en litt snusket side, og satt man deretter og klikket så svetten silte for å drepe alle de nye vinduene som åpnet seg med bestemor-sex, Viagra, Cialis og MILF (mammaer som vi gjerne skulle ha harva over). Man klikket og klikket, mens PCen ble langsommere og langsommere, og til slutt kunne man ikke engang se om knappen under musa tok hintet eller ei. Maskinen gikk i kne.

Fullt så ille er det ikke med TVen min, men nesten. Når det kommer boksing på TV, og jo bedre kampen ligger an til å bli, jo verre er det, så er reklamen et helvete. Greit nok kommer det masse tull med patrocinadores – sponsorer – i starten av sendinga. Det er ikke noe problem. Den tida kan man bruke til å hente øl eller gå på do. Kommentarene til kommentatorene er sånn sett også greie nok – foreløpig – for man skal jo også poppe pop-corn.

Men så er man klar, og gongongen lyder. Det begynner å bli delt ut slag, mens kommentatorene pissepreiker som sportskommentatorer gjør i hele verden. Det går greit. Noe skal de vel gjøre for pengene, liksom. At de så begynner å lese høyt og stotrende reklamer for de enkelte sponsorene, slik at vi vet at anleggsmaskiner kan vi leie av Caterpillar – og aggregater. (Vi må ikke glemme aggregater). Dessuten vet vi at hvis det er biler det handler om, så er forhandler XXX tingen. Greit. Vi tåler dét også.

Runden er over, og vi forlater TVen med den pissepreikende kommentatorer og repetisjoner for å gjøre viktigere ting, som å tisse, pusse nese og hente øl. Gongongen lyder på nytt, og midt i runden begynner ting og spisse seg til. Det hagler med slag, og kisen i de røde buksene er i ferd med å få problemer, da det kommer flytende en animert ølboks over skjermen. Ikke midt over, men nok til at den i noen sekunder skjuler viktige ting. Det er faktisk akkurat som disse sprettoppreklamene som plaget livet av nettbrukere før pop up-blockere ble standard i alt av sikkerhetsprogrammer.

Det er irriterende.

Ukens gullkorn

2006-12-16T16:18:00.000+01:00

Replikken falt i en diskusjon med en kvinnelig panamansk akademiker. Hun er midt i tredveårene, gift, ansatt i offentlig sektor, og for tiden i en jobb som gjør at hennes individuelle innsats har blitt bemerket av landet ledelse.

Og dere som er så faens siviliserte: Hvorfor i helvete har dere ikke horehus?

1 - 2 - 3 - 4 - 5 - 6 - 7 - 8 - 9 - 10!

Vi har en vinner på knock out!

Råskap

2006-11-10T20:35:00.000+01:00

Følgende historie fra forrige uke kan etterlate noen og enhver målløs.

Blant forrige helgs begivenheter var at landet feiret nasjonaldag. 103 år som selvstendig nasjon. I gatene var det tog og defilering, trommekorps og tusenvis av skoleungdom i uniformer som marsjerte. Ei flott markering som ikke står tilbake for 17. mai.

Noen hundre meter fra der jeg stod, kunne jeg lese i avisen noen dager etter, skjer det noe skjebnesvangert: En liten gutt på 2 år står sammen med familien, men tilskuermengden er i bevegelse. De må skynde seg bakover, og pappas mobiltelefon går tapt. Tydeligvis er det toåringens skyld.

Pappa blir sur. Svært sur. Lenge. Noen dager etterpå ryddes avisenes forsider. Faren har slått toåringen i hjel. Visstnok er det mobiltelefonen som har utløst galskapen. I timevis har han slått gutten. Da mannens 16-årige datter kom på besøk, var gutten så dårlig at han spydde uavbrutt. Gutten døde på sykehuset. Han hadde brudd på hjerneskallen, ribbeinsbrudd og andre slagskader.

Først sa jenta at gutten hadde falt ned en trapp. Det skulle vise seg at jenta var truet til å gi denne forklaringen, og at hun selv var et offer for farens vold. Blant pappas spesialiteter var å teipe munnen på den han mishandlet, slik at naboene ikke skulle høre noe. Mannen har to andre sønner, og nå undersøker man om disse også har gjennomgått samme mishandling.

Miltons kjøreskole: om tollere og andre syndere

2006-09-21T04:31:00.000+02:00

To tollere tatt i smugling på svenskegrensa ved Bjørnfjell. Det var tips fra publikum som gjorde utslaget. Snodig. Dersom det ikke hadde vært noen som hadde sagt fra ville det med andre ord ikke blitt gjennomført noen kontroll. Det lyder vel for så vidt rimelig. Noen personalgoder må man ha.

Men hva dersom man jobber på Biltilsynet? (Som det het i gamle dager, før Biltilsynet ble Statens Vegvesen, og Vegvesenet ble til Mesta). Slipper man da å kjøre opp? Tross alt burde det ikke være de helt store problemene i å unngå at det ble for mange økonomiske spor etter noe slikt. En enkel sak, egentlig.

La dette være overgangen fra én bananrepublikk til en annen. Saken er nemlig at Milton for tiden jobber som ulønnet kjørelærer for en person som arbeider i den panamanske parallellen til Biltilsynet/Statens Vegvesen.

Klart det er fristende å gi seg selv et kjørekort når man uansett har bil, og jobber med utstedelse av kjørekort. Problemet er selvfølgelig at trafikken i et latinamerikansk land gjerne er så morderisk at man innser at sertifikatet kun er en formalitet, og at de harde realiteter er at man er nødt til å ha litt undervisning uansett hvis man skal ha en sjanse til å slippe levende fra møtet med ens medtrafikkanter – i tillegg til at det koster penger å krasje også her.

Sånn sett hadde jeg ikke tenkt å blogge noe om dette i det hele tatt – inntil at to tollere på Bjørnfjell altså ga oss et slikt glimrende eksempel på at mennesker på mange vis er like – uansett hudfarge og nasjonalitet.

Min kone er neger

2006-09-06T08:37:00.000+02:00

Han har vært innom både universitet og journalistikk innen flere medier, og er nå kommunikasjonsrådgiver. I årevis har han fulgt debattene internt i norsk presse, og har dermed sikkert mer tyngde enn de fleste når han uttaler seg om god tone i journalistikken. Det han sier er ikke bare et utslag av personlig oppfatning, men like mye en gjengivelse av hva som er normen i norsk presse.

Det er det som skremmer meg er i hvilken grad norsk presse er gjennomsyret at politisk korrekthet.

Han avviser at man kan kalle noen for en neger. Det er et negativt ladet begrep.

Mannen har all min respekt, men sier altså at man ikke kan kalle et annet menneske en neger. Det har vært kjørt store diskusjoner i pressens organer om dette, og essensen er at dersom den som omtales ikke liker betegnelsen, så må man respektere dét.

Det er da jeg steiler: Og hva om det er andre som ikke blir fornærmet?

Nå er ikke det at det at min kone er neger noen stor del av samlivet vårt. Manglende oppvask, daglig rot i huset og den slags tar atskillig mer plass. Vi har kort og godt andre ting å krangle om enn rase. Tvert i mot tar vi skrottene våre som de er, og har vel etter hvert bare blitt mer og mer glade i de fysiske forskjellene.

Men hva er det så som jeg reagerer på? Flere ting faktisk.

Hvordan ville du reagert hvis noen forsøkte å overbevise deg om at du skulle bli fornærmet for å bli kalt norsk? Hvem er det som har rett til å fortelle andre at de skulle bli fornærmet over å bli beskrevet som den man er? Det er kort og godt ikke noe galt i å være neger!

Hva er min kone? Hun er fra Panama, og ikke fra USA. Termen afro-american blir meningsløs, all den stund at 99,9% av de som benytter den termen, snakker om en neger fra USA. Frederik de Klerk, den siste hvite sørafrikanske presidenten, ville imidlertid også ha vært afro-american, dersom han ellers hadde flyttet til USA. En Antille-neger er ingen afro-american, til tross for at han ville ha en temmelig lik historisk bakgrunn som en sørstatsslave. Farget passer ikke, for det dekker mange andre grupper som definitivt ikke har noe med Afrika å gjøre.

Skulle man bare kalle henne sort, kanskje? For det første er hun ikke sort, men sjokoladebrun. For det andre blir det bare for komisk. Vi bor i et spansktalende land, og oversatt til spansk blir sort til hva da? Negro eller negra, alt etter som! Hun er faktisk stolt av opphavet sitt, og feirer hvert år dagen til de etnisk sorte – dia de la etnia negra.

Men her skal altså noen nordmenn fortelle at man ikke kan kalle noen for en neger, fordi det ligner for mye på ordet nigger, som har røtter fra slavetida i USA. Eksporten av negerslaver til Norge var imidlertid ikke-eksisterende, så den eneste måten de kan ha fått noe forhold til nigger-ordet i Norge, er via film eller litteratur!

Vi har for så vidt sett noe litt mer relevant i Norge. I nord hadde man ikke annet ord for same enn lapp. Det man i dag kaller en same, kalte man før en lapp. Lapp var brukt også i Sverige, og sikkert også i Finland – naturlig nok ettersom at det handlet om et nomadefolk.

At enkelte fant at de ikke likte lapper, og at lappene ikke fikk verdens beste behandling er en annen sak, men det endrer man jo ikke ved å skifte navn.

Men lik det eller ikke: Snakker man i dag slik man opprinnelig snakket i store deler av Nord-Norge, anses man for en rasist – og gudene må vite om man ikke også kan straffeforfølges. Som lærer ville man i alle fall trolig miste jobben på å omtale en elev som lapp. Og ordet same? Det kommer fra samenes eget språk. (Vi kan bare glede oss til at noen finner ut at man ikke kan kalle noen for kineser. men i stedet vri snakketøyet av ledd med et kinesisk ord).

Forskjellen på det å legge ordet lapp dødt i forhold til ordet neger, er at det finnes et synonym for lapp. Det gjør det ikke for neger.

Så hva gjør jeg når jeg ikke får lov til å si neger? Jeg sier det likevel. Jeg vil ikke la meg styre av tankeløs politisk korrekthet fra folk som høyst har kjøpt en burger fra en somalier på en sen lørdagskveld. Jeg aksepterer ikke å få et ord fjernet fra språket mitt uten at jeg får et nytt.

Ellers vil jeg henvise til hva Språkrådet sier om saken: Farlig språkpoliti.

UHT-behandlet melk: Hva Tine ikke vil gi deg

2006-09-05T04:37:00.000+02:00

Vil du ha melk med ekstra kalsium? Det får du glatt – bare ikke i Norge. Melk med ekstra Vitaminer? Man kunne sikkert skrive både langt og lenge om den valgfriheten som Tine ikke gir deg. Det er dog ett punkt som spesielt irriterer.

Selv i fattige U-land får man ultrapasteurisert melk – eller melk som er såkalt UHT-behandlet (Ultra High Temperature). UHT-behandling vil si at melken varmes opp til et par hundre grader i et par sekunder. Resultatet er en så steril melk at den kan oppbevares i pakken utenfor kjøleskap i flere måneder uten å forringes – uten at det er brukt tilsetningsstoffer, og uten at smaken er dårligere.

UHT-melk får man selvfølgelig i alle kvaliteter, fra kremfløte til 99% fettfri melk (må ikke sammenlignes med Tines skummetmelk, som jo er tilnærmet blå og smaker papp) – til under halve prisen av Tines produkter.

Tenk deg hvor praktisk! Du skal på hytta, og kan ha med deg all melka du trenger, selv om du ikke har kjøleskap. Du kan kjøpe inn melk til hele uka når du uansett gjør helgeinnkjøp – og du opplever aldri at du må kaste en uåpnet melkekarting fordi den har blitt sur.

Hvorfor får man ikke UHT-melk i Norge? At det ligger mange rent kostnadsmessige hensyn i det, skal man ikke se bort fra. Det koster sikkert litt å utstyre meieriene med det nødvendige utstyret, men SÅ dyrt er det vel heller ikke. Når meieriene tilbyr UHT-melk i land hvor BNP per innbygger er bare en fraksjon av Norges, er det tvilsomt om det kun er kostnadene som gjør det. Monopolmakten betyr selvfølgelig mye, men selv om Tine skulle være ledet av verdens verste gjerrigknarker og kynikere, trenger en annen tanke seg likevel på:

Mens melkas manglende holdbarhet tidligere har beskyttet små og lokale meierier, er det nå teknisk mulig å importere melk fra den andre siden av jorda. Med norske melkepriser som ligger høyere enn både Coca Cola og bensin, er ikke transportkostnadene noe hinder heller. Lar man kort og godt være å UHT-behandle for at folk ikke skal bli klar over at melk ikke lenger er ferskvare?

Uansett hvordan det måtte være: neste gang en melkekartong surner i kjøleskapet ditt, og gassutviklingen gjør den så rund at den knapt nok kan stå, så kan du vite at den slags ikke er nødvendig.

Oppdatering: Bildet viser innholdsdeklarasjonen på den melkepakken som tilfeldigvis befant seg i Miltons kjøleskap, og er tilføyd for å vise at det kan finnes gode og sunne matvarer også utenfor Norge. Klikk på bildet for å lese innholdet nærmere. 0,3% fett, folsyre, A og D vitaminer, jern og ekstra kalsium. Kanskje noe for gravide kvinner som ikke har bruk for å legge på seg?

Bloggemannsgrisen Milton Marx tar til motmæle

2006-08-14T02:27:00.000+02:00

Mihoe utnevnte en gang i tidenes morgen Milton Marx til Ukens bloggemannsgris, men på grunn av ferie kom det ikke noen kommentar på denne hedersbevisningen før nå. Aldri så galt at det ikke er godt for noe: om enn utsettelsen sikkert er uheldig for lesertallene, har det vært godt med ferie.

Den første reaksjonen på æresbevisningen var: Tøft!

Dernest kom det likevel snikende en slags skuffelse. Det hadde vært andre boller hvis utmerkelsen hadde kommet fra annen side, som svenske ROKS eller kanskje Eva Lundgren… Dét hadde virkelig vært noe, det. En utmerkelse fra Mihoe har liksom ikke noe på CVen å gjøre.

La oss så se på hva det egentlig er som er bakgrunnen for Mihoes vrede: utnevnelsen handler ikke først og fremst om at noen har vært frekk nok til å motsi henne, men om at noen har stilt spørsmål ved de underliggende motivene for å mislike bilder av pene kvinner:

”Men nå er det ikke nok å være anti-feminist for å kunne beskrives som mannsgris. Det er når Milton i flere kommentarer trekker frem sjalusikortet at han kvalifiserer seg til dette…

… Milton mener altså at jeg ikke tåler å se bilder av vakre kvinner fordi jeg er sjalu. Det kan man vel ikke argumentere i mot? Dette trumfkortet blir stadig brukt når kvinner forsøker å argumentere i mot objektivisering av kvinner. Det må være følelsen av mindreverdighet som får oss til å mene at det er negativt at kvinner kun vurderes ut ifra hvordan de ser ut. Implisitt betyr det at kvinner ikke har de samme rettigheter til å vurderes som mennesker som menn har, noe som for liberalisten Milton Marx burde få det til å ringe en bjelle.

Og nei… kanskje ser jeg ikke ut som disse kvinnene som postes i diverse blogger rundt omkring. Men når ble det slik at skjønnhet var et krav for uttalelsesrett?

Her gikk det visst litt vel fort i svingene for den gode Mihoe: Ingen har nektet noen som helst å uttale seg – bortsett fra Mihoe selv, som har som erklært mål å få slutt på posting av damebilder. Damen har riktig nok fått pepper så det holder for det hun har skrevet, men det er jo ikke det samme som at hun har blitt nektet å uttale seg. Det betyr bare at hun har utalt seg, og møtt motbør.

Det som gjorde Mihoes felttog mot LordX uakseptabelt, var den ufordekte intensjonen om å drite ut andre inntil de holder kjeft, hvilket er et angrep på ytringsfriheten – hvor uvesentlige de ytringene som ble forsøkt stanset enn måtte være. At Mihoe etterfølgende gjør oppmerksom på at hun ikke har makt til å lukke kjeften på noen som helst, endrer ikke mye på dette. Hadde hun hatt denne makten, ville hun utvilsomt ha brukt den. Annerledes kan formålserklæringen hennes ikke tolkes.

Vi kan bare håpe på at det hun skrev kun var en lite gjennomtenkt glipp, for var det ikke dét, er det få av oss som ville ønske å leve det sted hvor Mihoe måtte herske!

Så til dette med objektifisering. Til å være en dame som har lagt ut bilder av puppesprekken på Internett, og som har forhandlet med LordX i KjendisRumpeFredags (KrF) kommentarfelt om å selge rumpa si til KrF (som nettopp er den føljetongen hun gjør opprør mot), er motstanden mot objektifisering litt påfallende. Det er ikke bare LordX som forklarer postingene hennes med behovet for lesere…

(For øvrig er det sikkert objektifisere, altså å gjøre noe til et objekt, som det snakkes om, og ikke objektivisere, som Mihoe skriver. Objektivisere, dersom man på død og liv skal bruke vanskelige ord, ville være å gjøre ting mindre subjektive. Vi kan vel alle bli enige om at kvinner burde bli mindre subjektive, ikke sant?)

Hva er så objektifisering, eller kanskje snarere: hva vil det si å være mot objektifisering? Det må vel si noe slik som at man ikke anerkjenner at kvinner vurderes ut fra deres utseende, som et objekt? Men det må vel samtidig si at man ikke selv ønsker å bli sett på som et objekt?

I sin strengeste form ender motstanden mot objektifisering opp med at man havner i samme gate som gamle dagers betongfeminister. Null røde lepper, null sexy bekledning og null parfyme.

Men hva er det egentlig en kvinne kjøper når hun investerer i en lip stick? Undertegnedes gamle marketing-professor sa det så enkelt: Hun kjøper seg håp!

Kanskje ville det være mer presist å si at hun kjøper seg håp om å bli nettopp et objekt!

For flesteparten av dagens kvinner har det vel etter hvert blitt klart at hele objektifiseringsdebatten er sprøyt som henger igjen fra forna dar. Dagens kvinner vet at man stort sett kan unngå å bli et kjønnsobjekt hvis man vil.

En dame som Pam Anderson har i den grad gjort seg selv til et objekt at de fleste neppe vel kunne tenke seg andre interessante ting å snakke med henne om enn nettopp rumpe, pupper og lår, mens Condi Rice må leve med at den slags neppe er hva hun blir spurt om. Faktisk er det få ting som tyder på at fokus på utenrikspolitikken ville avta mht. fru Rice uansett hvor mange av fru Andersons hjemmevideoer som skulle finne veien til markedet.

Sånn sett er vel problemet snarere at noen gjerne ville foretrukket å bli mer objektifisert enn de faktisk blir. Det er forståelig. Også undertegnede skulle gjerne vært mer ettertraktet for sitt ytre, men løsningen er ikke å forby bilder av Antonio Banderas!

Det at folk fremheves for sine positive sider er ikke noe unikt – og hver gang må vi som ikke glimrer like mye akseptere at det ikke er oss som blir fremhevet. Sånn er dét. Skjønnhet, IQ, arvede penger etc. er ikke likelig fordelt, og den som ikke kan godta dette, skaffer seg bare frustrasjoner.

Ingen reagerer hvis en kvinne avbildes i avisen fordi hun har høy IQ. Ei heller dersom hun er en fantastisk idrettskvinne. Avbildes hun derimot fordi hun har sex appeal blir det oppstyr. Hva er forskjellen?

Undertegnede skal benytte anledningen til å myke opp en tidligere påstand om at motivet er bevisst eller ubevisst sjalusi (som var grunnen til at han mottok Mihoes hedersbevisning): Motivet kan også være misforstått solidaritet.

Debatten har imidlertid også en annen side: Retten til å råde over ens egen kropp og person. Inntil videre savnes det beviser på at noen av de damene som er avbildet hos PeterAndrej eller LordX ikke har ønsket å bli avbildet på nettet. Hva er det som skulle gi noe annet menneske retten til å nekte dem en slik publisering? De fleste av disse ”babene” lever vel rent faktisk av at de er vakre. Er det opp til Mihoe å utdele berufsverbot?

En lørdag i Colón, Panama

2006-06-11T05:11:00.000+02:00

Dagen startet bra. Kjørte kona til jobben, ungen til bestemor og bilen på verksted. Ba dem sjekke bremsene og en diesellekkasje.

Dro hjem med taxi. Leste litt nyheter på nettet. Ventet på kona.

Glemte selvfølgelig at det er fortball-VM, og at hun sikkert ville finne en skjerm å klistre seg til. Det gjorde hun også.

Kona kommer omsider hjem. Er litt trist. Det var ikke bare en fillereparasjon. Dieselpumpa må tydeligvis skiftes. Reparasjonene vil komme opp i svimlede 2-300 dollar, inklusive deler. Det går bra.

Deretter forteller hun at en av barna til en av morens naboer har omkommet i trafikken. Han var 18 år. Det var to andre yngre menn og en jente i bilen. Alle fire døde momentant. Bilen så ut som et trekkspill. De hadde forsøkt seg på en forbikjøring i en uoversiktlig sving, da det kom en svær lastebil imot. Alle i bilen døde. Kanskje ville ulykken ikke blitt noen dødsulykke hvis de hadde brukt bilbelte. Det gjorde de neppe. Mora til gutten er mer eller mindre i ferd med å gå fra vettet av sorg.

Så forteller kona at en barndomsvenninne, som også er blant morens naboer, har fått meldingen om at hun har AIDS. Hun er allerede syk. Hun er mor til en datter på 10. Hun ble smittet av sin utro ektemann. Han er også syk. Ektemannen har hatt en affære med en nabokvinne like i nærheten. Hun har også AIDS. Om hun er blitt smittet av mannen, eller om det er omvendt vites ikke.

Blant mine barndomsminner fra Norge er det flere bilulykker. Ofte var det unge folk som kjørte som galninger. Husker hvordan bilene, fortsatt med blod i, ble transportert til nærmeste tettsted på planet av en lastebil, for at Politiet skulle se på dem. Det var mye tullkjøring og dårlige veier den gangen. Det er vel egentlig blitt færre av slike ulykker i Norge i løpet av de siste 10-15 årene, er det ikke?

AIDS fantes ikke da jeg var unge. Nå er det en liten jentunge som skal vokse opp uten rettledning fra foreldrene i en vital livsfase – kun en alt for gammel bestemor.

Ansvar heter det visst. Det at man ikke kjører forbi i svinger man ikke har oversikt over, og det at man bruker gummi hvis man på død og liv skal ha seg litt på si. Mange spør hva utvikling er. Hvordan fremmer man utviklingen i et land? Ansvar er et nøkkelord. Hvordan fremmer man ansvar?

I gapestokken med Mihoe

2006-06-11T02:37:00.000+02:00

Så basher vi litt her og disser litt der.. Det later til å være den nye farsotten i bloggebyen. Man angriper en blogger som er mer kjent enn en selv, og ser hvordan antall treff stiger. Kanskje prøver man seg på litt free-riding ved å liste opp VamPus, LordX, Mihoe, Fjordfitte og Torbjørn Røe Isaksen. Det siste (?) er at Mihoe, som vel egentlig er en dame med tilstrekkelig mange treff til at denslags ikke er nødvendig, har bestemt seg for å henge ut Peterandrej og LordX, og en serie med andre mannegriser, fordi de bringer damebilder, da dette på en eller annen måte er en vederstyggelighet.

Men er det egentlig noen grunn til å komme i affekt over at et par bloggere bringer bilder av vakre damer, når Internett bugner av opptak av irakiske halshugginger, snuff-videoer, barneporno, bestemødre som suger og tar i mot negerstake, Linda Lovelace som får seg av en schäfer og M.I.L.F. (som visstnok skal bety ”mødre som vi gjerne skulle hatt oss med”, i henhold til Peterandrej)?

Hvis problemet dypest sett er at det fokuseres på kvinners utseende der hvor det ikke er nødvendig, blir det litt perifert å høgge tak i LordX og Peterandrej, all den stund at det massive presset som skaper spiseforstyrrelser og andre psykiske problemer, har langt mer betydningsfulle eksponenter.

Når alt kommer til alt gir Dagbladet, VG, Se og Hør og alt av ungdomsblader, for ikke å snakke om all verdens TV-serier – og reklamer – en langt mer slagkraftig og allestedsnærværende fokusering på det kvinnelige skjønnhetsidealet, enn LordX og Peterandrej noensinne vil kunne gi.

Peterandrej og LordX bringer sine rumpebilder, so what? Man skulle nesten tro at enkelte tror at vi fete mannegriser over 40 ikke greier å finne våre egne svinbilder på nett, og at de ovenfor nevnte to herrene har medvirket til å korrumpere stammen av potensielle beilere, og dermed kommet i direkte konflikt med interessene til x antall feminister.

Det er imidlertid lite som tyder på at mannegrisene ikke finner sine rumpebilder uansett. De gjør nok det, dessverre eller heldigvis, alt ettersom.

Hva er det så som er så galt med at en mann eventuelt skulle runke til LordX’ fredagsrumper? Er det bedre at mannen, som følge av hans begrensede fantasi, må jobbe tilsvarende lenger uten denne inspirasjonskilden – og pådrar seg gnagsår på tissetassen?

Er det at de to nevnte herrer er bloggere? At bloggere skulle vite bedre? At man ikke skal forsøple et seriøst medium med tanker vedrørende kvinners utseende? Er det at det tar oppmerksomheten bort fra det seriøse?

Det må da være opp til den enkelte blogger hvilke lesere han vil ha? Vil du ha lesere som stikker innom for å se på damerumper, så er det vel greit, er det ikke? Vil du ha lesere som vil lese om feminisme, så skriver du trolig om dét. Vil du ha lesere som vil forsterke sine holdninger om hvor teit FRP er, så skriver du om dét, og vil du ha lesere som vil lese om hvorfor Hamas ikke er annet enn nazi-ramp, så skriver du om dét.

Til tross for at det muligens er flere klikk å hente på damerumper enn på å blogge om kommunisme, foretrekker Elvis Bling Laden å blogge om sistnevnte (og mye annet). Dette sier vel ikke noe om hvorvidt mannen er en gris eller ei? Undertegnede har blogget mye om islamister, ganske enkelt fordi sakene om Muhammed-tegningene og støtten til Hamas var viktige. Dette skal imidlertid ikke tolkes som manglende interesse for damerumper.

Leserne vet hva de får når de klikker på linken i Bloggrevyen, Sonitus eller RSS-leseren, og vil de ikke ha damerumpene til LordX og Peterandrej, gir de blanke i å klikke.

Det er i denne sammenheng lett å tenke på Larry Flynt og hans kamp for sin ytringsfrihet. Man kan like Hustler eller la være, men hvilken rett gir det noen til å si at bladet skal stanses? Liker man ikke det som ytres, lar man være å kjøpe. Dette gjelder både aviser med Muhammed-tegninger og pornoblader – og blogger.

Så lenge det som ytres er lovlig, er det derfor feil å forsøke å svi den som ytrer seg. I Bloggosfæren finnes det takk og pris et stort mangfold. Det er folk som blogger om katter, foto, spill, tekniske dimpedutter, politikk, feminisme, krig….. og damerumper.

Hva med å snu saken på hodet? Avslører egentlig ikke Mihoe at hun oppsøker damerumpeposter? Ettersom at så mange (?) virker opprørte over postene til Peterandrej og LordX, er det bare én ting å si: I gapestokken med henne!

Hamas’ charter, artikkel 32

2006-05-20T04:30:00.000+02:00

Hitlers Mein Kampf henviser til nøyaktig det samme antisemittiske grunnlaget som Hamas charter: Sions vises protokoller. La oss først se hva gode gamle Adolfs skrev om Protokollene, deretter ser vi hva Hamas skriver, så ser vi litt på hva Protokollene er (Wikipedia), før vi avslutter med Hamas’ charter, artikkel 32.

Nazi-propaganda og støtte til grupper som forfekter jødeutryddelse har med garanti ikke vært en post i det norske statsbudsjettet etter 1945. Det skulle et SV i regjering for å få dette til.

Adolf Hitler:
”... To what extent the whole existence of this people is based on a continuous lie is shown incomparably by the Protocols of the Wise Men of Zion, so infinitely hated by the Jews. They are based on a forgery, the Frankfurter Zeitung moans and screams once every week: the best proof that they are authentic. [...] the important thing is that with positively terrifying certainty they reveal the nature and activity of the Jewish people and expose their inner contexts as well as their ultimate final aims.”

Hamas:
”… for the Zionist plan has no limits, and after Palestine they want to expand [their territory] from the Nile to the Euphrates, and when they finish devouring one area, they hunger for further expansion and so on, indefinitely. Their plan is expounded in The Protocols of the Elders of Zion, and their present [behavior] is the best proof for what we are saying.”

Sions vises protokoller er en et verk som påstår å avsløre den jødiske verdenskonspirasjonen. Wikipedia sier følgende om Protokollenes struktur og temaer:

”The twenty-four Protocols are posited as instructions to a new Elder, outlining how the group will control the world. The Elders want to trick all "gentile nations," whom they call "goyim," into doing their will. Their preferred methods include:

The propagation of ideas of all possible complexions with the task of undermining established forms of order, including Darwinism, Marxism, Nietzsche-ism, Liberalism, Socialism, Communism, Anarchism, and Utopianism (in Protocols 2, 9 and 12)
Creating the impression of the existence of freedom of press, freedom of speech and human rights, all of which are subsequently undermined and become mere illusions or deceptive smokescreens behind which actual oppression lies (in Protocols 12 and 17))
The destruction of Christianity and other religions, followed by a transitional stage of atheism, followed finally with the hegemony of Judaism (in Protocols 14 and 17))
Alcoholism (in Protocol 1))
Materialism (in Protocol 4))
World Government (in Protocol 5))
World-Wide Wars (in Protocol 7))
Universal suffrage (in Protocol 10))
Distractions (in Protocols 13))
Pornographic literature (in Protocols 14))
Brainwashing (in Protocol 16))
Economic depressions (in Protocol 20))

Control of the media and finance will replace the traditional sources of social order with one based on mass manipulation and state engineered propaganda, where powerful elites and institutions conspire to conceal unpalatable truths from the masses. In these respects, the Protocols draw on long-standing conservative and Christian criticisms of modernity, radicalism and capitalism, but present them as part of an orchestrated plot, rather than as a product of impersonal historical processes.”

Hamas’ artikkel 32

”The Attempt to Isolate the Palestinian People
Article Thirty-Two

World Zionism and the colonialist powers attempt, by clever maneuvering and meticulous planning, to pull the Arab states, one by one, out of the circle of the conflict with Zionism, so as to ultimately isolate the Palestinian people. It has already taken Egypt out of the circle of conflict to a large extent through the treacherous Camp David Accords [of September 1978], and it is trying to pull additional [Arab] countries into similar agreements so that they leave the circle of conflict.

The Islamic Resistance Movement calls upon all the Arab and Muslim peoples to strive seriously and diligently to prevent this horrible scheme, and to alert the masses to the danger inherent in leaving the circle of the conflict with Zionism. Today it is Palestine, and tomorrow some other country or countries, for the Zionist plan has no limits, and after Palestine they want to expand [their territory] from the Nile to the Euphrates, and when they finish devouring one area, they hunger for further expansion and so on, indefinitely. Their plan is expounded in TheProtocols of the Elders of Zion, and their present [behavior] is the best proof for what we are saying.

Leaving the circle of the conflict with Zionism is an act of high treason; all those who do this shall be cursed. "Whoever [when fighting the infidels] turns his back to them, unless maneuvering for battle or intending to join another [fighting] company, he incurs Allah's wrath, and his abode shall be hell. Most unfortunate is his fate." (Koran, 8:16)

All forces and capabilities must be pooled to confront this ferocious Mongol, Nazi onslaught, lest homelands be lost, people be exiled, evil spread on the earth and all religious values be destroyed. Each and every person should know that he is responsible to Allah.

"Anyone who does a grain's weight of good shall see it, and anyone who does a grain's weight of evil shall see it." (Koran, 99:7-8)

In the circle of the conflict against world Zionism, the Islamic Resistance Movement sees itself as a spearhead or as a step forward on the road [to victory]. It joins its efforts to the efforts of all those who are active in the Palestinian arena. It now remains for steps to be taken by the Arab and Islamic world. [The Islamic Resistance Movement] is well qualified for the upcoming stage [of the struggle] with the Jews, the warmongers.

"We have planted enmity and hatred among them [i.e., among the Jews] until the Day of Resurrection. Every time they kindle the fire of war, Allah extinguishes it. They strive to spread evil upon the earth, and Allah does not love those who do evil." (Koran, 5:64)”

Kilde: The Middle East Research Institute, Special Dispatch Series No. 1092. The Covenant of the Islamic Resistance Movement – Hamas. Resten av Hamas’ charter finnes også her.

Hamas’ charter, artikkel 22

2006-05-20T01:53:00.000+02:00

Tør DU si offentlig at verdensmedia kontrolleres av jødene, som bruker dem i egen interesse og for å tjene penger? At jødene stod bak den franske revolusjon, den russiske revolusjonen og de fleste andre revolusjoner? At jødene stod bak 1. og 2. Verdenskrig? At jødene stod bak både Folkeforbundet og FN og Sikkerhetsrådet? At jødene trekker i trådene i forbindelse med enhver krig?

Milton ville kanskje tørre å si noe slikt i Norge dersom han hadde på seg palestinaskjerfet sitt, men neppe hvis han stod på stand for Fedrelandspartiet. Da ville han nemlig blitt politianmeldt. Han hadde definitivt ikke turt å si noe slik dersom han var østerriksk politiker. Er du derimot palestiner – venstrefløyens kjæledegge – er det ikke dét som skjer. Da får du kastet hundrevis av millioner etter deg – hvert år.

Her er den: Artikkel 22 i Hamas’ charter

The Forces which Support the Enemy
Article Twenty-Two

The enemies have been planning expertly and thoroughly for a long time in order to achieve what they have achieved, employing those means which affect the course of events. They strove to accumulate huge financial resources which they used to realize their dream.

With money they have taken control of the world media - news agencies, the press, publishing houses, broadcasting services, etc. With money they sparked revolutions in various countries around the world in order to serve their interests and to reap profits. They were behind the French Revolution and the Communist Revolution and [they are behind] most of the revolutions about which we hear from time to time here and there. With money they have formed secret organizations, all over the world, in order to destroy [those countries'] societies and to serve the Zionists' interests, such as the Freemasons, the Rotary Clubs, the Lions, the Sons of the Covenant [i.e. B'nei B'rith], etc. All of these are organizations of espionage and sabotage. With money they were able to take control of the colonialist countries, and [they] urged them to colonize many countries so that they could exploit their resources and spread moral corruption there.

There is no end to what can be said about [their involvement in] local wars and world wars. They were behind World War I, through which they achieved the destruction of the Islamic Caliphate, reaped material profits, took control of numerous resources, obtained the Balfour Declaration, and established the League of the United Nations [sic] so as to rule the world through this organization. They were [also] behind World War II, through which they reaped enormous profits from commerce in war materials and paved the way for the establishment of their state. They [also] suggested the formation of the United Nations and the Security Council to replace the League of the United Nations [sic] and to rule the world through this [new organization]. Wherever there is war in the world, it is they who are pulling the strings behind the scenes. "Whenever they ignite the fire of war, Allah extinguishes it. They strive to spread evil in the land, but Allah does not love those who do evil." (Koran, 5:64)

The colonialist powers, both in the capitalist West and the communist East, support the enemy with all their might, both materially and with manpower, alternating one with the other [in giving support]. When Islam appears, all the forces of unbelief unite to oppose it, for all unbelief is one denomination.

"Oh you who believe, do not take as your intimate friends those outside your ranks, for they will spare no effort to harm you. They desire that which causes you suffering. Hatred has indeed come out of their mouths, but what they hide in their hearts is even worse. We have given you clear signs, if you understand" (Koran, 3:118). It is not for nothing that the verse ends with His words "if you understand."

Kilde: The Middle East Research Institute, Special Dispatch Series No. 1092. The Covenant of the Islamic Resistance Movement – Hamas. Resten av Hamas’ charter finnes også her.

Hamas' charter, artikkel 13

2006-05-20T00:11:00.000+02:00

Det hevdes fra ulike hold at Norge må støtte Hamas for å opprettholde en dialog, og derigjennom nå frem til fredelige løsninger. Etter å ha lest Hamas’ charter, mener Milton at dialog med Hamas kanskje ikke er særlig realistisk. Døm selv. Her gjengis en forkortet versjon av Hamas’ charter, artikkel 13, om fredelige løsninger, fredsinitiativer og internasjonale fredskonferanser:

”Peaceful Solutions, Initiatives and International Conferences
Article Thirteen

The initiatives, the so-called peace solutions, and the international conferences for resolving the Palestinian problem stand in contradiction to the principles of the Islamic Resistance Movement, for to neglect any part of Palestine is to neglect part of the Islamic faith. The nationalism of the Islamic Resistance Movement is part of its [Islamic] faith. It is in the light of this principle that its members are educated, and they wage jihad in order to raise the banner of Allah over the homeland.

…

From time to time there are calls to hold an international conference in order to seek a solution for the [Palestinian] problem. Some accept this [proposal] and some reject it, for one reason or another, demanding the fulfillment of some condition or conditions before they agree to hold the conference and participate in it. However, the Islamic Resistance Movement - since it is familiar with the parties participating in the conference and with their past and current positions on the issues of the Muslims - does not believe that these conferences can meet the demands or restore the rights [of the Palestinians], or bring equity to the oppressed. These conferences are nothing but a way to give the infidels power of arbitration over Muslim land, and when have the infidels ever been equitable towards the believers?

…

There is no solution to the Palestinian problem except by jihad. Initiatives, proposals and international conferences are a waste of time and a farce. The Palestinian people is far too eminent to have its future, its rights and its destiny toyed with.”

Kilde: The Middle East Research Institute, Special Dispatch Series No. 1092. The Covenant of the Islamic Resistance Movement – Hamas. Den fullstendige artikkelen, samt resten av Hamas’ charter finnes her.

Korrupsjonsskolen

2006-05-16T00:17:00.000+02:00

Når man bor i et annet land enn man har vokst opp, konfronteres man til stadighet med små kulturelle forskjeller. Noen ekle, usympatiske og frastøtende, mens andre er mer søte, slik som denne:

Vi sitter og spiller monopol. Spillet er tilpasset lokale panamanske forhold, med panamanske gater og investeringer, og lokalt tilpassede ”Prøv lykken” kort.

En av deltakerne havner på ”Prøv lykken”. Kortet trekkes og innholdet leses opp:

De har blitt utnevnt til styreformann for Panama-kanalen. Betal 50 dollar til hver av medspillerne.

Det er på mange måter Panama i et nøtteskall. En slik post får man pokker ikke med mindre man kjøper den.

Og dog: Helt fri for fenomenet er vel heller ikke Norge, med sine politiske utnevnelser og næringslivets ”Gutteklubben grei”.

Full tank for tjue kroner?

2006-05-13T03:01:00.000+02:00

Milton lever i Panama, og trekker rett som det er på smilebåndet når panamanerne klager over høye kostnader, så som når strømregninga kryper over 200 kroner måneden og kanskje til og med stiger til 300 kroner.

Priser skal man imidlertid være forsiktig med å sammenligne, ettersom totalt forskjellige skattesystemer og samfunnsorganisering gjør forholdene usammenlignelige. Den som har 4000 utbetalt i et fattig land, kan ha det langt bedre enn den som tjener 20.000 kroner i Norge etter skatt. Mens man det ene stedet har større frihet, har man et bedre sosial sikkerhetsnett det andre.

Og dog kan man likevel få hakeslepp en gang i mellom, som i går under nyhetene: Bensinprisene har krøpet opp over 3 dollar per gallon (knapt 4 liter)! Den slags forårsaker mye usikkerhet om hvordan man skal greie seg fremover. Kanskje stiger billettprisen på bybussen til 40 cent (kr. 2.40) eller prisen for å dra fra Stillehavskysten til Atlanterhavskysten stiger til enda mer enn 15 kroner – med buss med air conditioning, förstås. Skal du bare ha den billigste melkeruta, koster det ca 8 kroner.

Da intervjuet de et par venezuelanere. De syntes bensin var alt for dyrt i Panama. Hjemme i Venezuela kunne de fylle tanken for to - tre dollar. Da har de stor tank. Bensinprisen i Venezuela ligger på rundt 5 cent literen. 3 dollar skulle gi noe slikt som 55 liter.

Rystende bruk av varetekt

2006-05-12T21:23:00.000+02:00

I Panama kan man tenke seg saker hvor en uskyldig kastes i fengsel, holdes i flere år i varetekt sammen med narkolangere og mordere, og ikke slippes ut selv om den øvre strafferammen for det han er anklaget for overskrides mens han sitter i varetekt.

US Departement of States landsrapport om menneskerettigheter i Panama - 2005, offentliggjort 8. mars 2006, sier følgende:

”Extended pretrial detention continued to be one of the most serious human rights problems, due in part to the elaborate notification phase in criminal cases. According to government statistics, 7,300 prisoners, or approximately 63 percent of the prison population, were pretrial detainees. The average period of pretrial custody was 24 months, and pretrial detention in excess of the maximum sentence for the alleged crime was common.”

”Prison conditions remained harsh and, in some cases, life-threatening. By December the prison system, which had an official capacity of 7,213 persons, held 11,748 prisoners. Most prisons remained dilapidated and overcrowded. Many of the problems within the prisons continued to be due to lack of separation of inmates according to the type or severity of the crime committed.”

Rystende, men trolig ikke unikt i verdens fattigere land.

Genital hårfjerning

2006-05-11T20:26:00.000+02:00

Milton tenkte han skulle skrive protestene mot Bush, da den doble betydningen av ”NO MORE BUSH!” dukker opp i bakhodet. Han søker på ”brazilian wax”, og snubler over denne hysterisk morsomme beretningen om hvordan en uheldig eller tankeløs kvinne – alt ettersom - sa farvel til busken sin. Vi tillater oss å gjengi historien. Originalen finnes her.

All hair removal methods have tricked us with their promises of easy, painless removal - The epilady, scissors, razors, Nair and now...the wax.

My night began as any other normal weekday night. Come home fix dinner, played with the kids. I then had the thought that would ring painfully in my mind for the next few hours: Maybe I should pull the wax out of the medicine cabinet.

So I headed to the site of my demise; the bathroom. It was one of those cold wax kits. No melting a clump of hot wax, you just rub the strips together in your hand and then they get warm and you peel them apart press it to your leg (or wherever else) and hair comes right off. No muss, no fuss. How hard can it be? I mean I'm no girly girl but I am mechanically inclined enough that I can figure it out. *YA THINK!!!*

So I pull one of the thin strips out. Its two strips facing each other
stuck together. Instead of rubbing them together, I get out the hair
dryer and heat it to 1000 degrees. Cold wax my rear end. (Oh how this phrase haunts me!)

I lay the strip across my thigh. Hold the skin around it tight and pull. OK so it wasn't the best feeling, but it wasn't too bad. I can do this! Hair removal no longer eludes me! I am She-Ra, fighter of all wayward body hair and smooth skin extraordinaire.

With my next wax strip I move north.

After checking on the kids I sneak back into the bathroom, for the
ultimate hair fighting championship. I drop my panties and place one foot on the toilet. Using the same procedure I apply the was strip across the right side of bikini line, covering the right half of my
vagina and stretching down to the inside of my butt cheek. (Yes, it was a long strip.) I inhale deeply and brace myself. RRRRIIIPPP!!!!

I'm blind!!! Blinded from pain!!!! OH MY GOD!!! Vision returning, I notice that I've only managed to pull off half of the strip. S&%T!!! Another deep breath and RRIIPP.

Everything is swirly and spotted. Do I hear crashing drums??? OK, back to normal. I want to see my trophy - A wax covered strip with my hairy pelt, that has caused me so much pain, sticking to it. I want to revel in the glory that is my triumph over body hair. I hold up the strip!

There's no hair on it.

Where is the hair. WHERE IS THE WAX??? Slowly I ease my head down, foot still perched on the toilet. I see the hair.. the hair that should be on the strip. I touch. I am touching wax. S&%T
I run my fingers over the most sensitive part of my body, which is now covered in cold wax and matted hair.

Then I make the next BIG mistake... remember my foot is
still propped up on the toilet. I know I need to do something. So I
put my foot down. DAMN!!!!!!!! I hear the slamming of the cell door.
Vagina? Sealed shut. Butt?? Sealed shut. I penguin walk around the bathroom trying to figure out what to do and think to myself "Please don't let me get the urge to poop. My head may pop off.

"Hot water!! Hot water melts wax!! I'll run the hottest water I can
stand into the bathtub, get in, immerse the wax covered bits and the wax should melt and I can gently wipe it off right??? *WRONG!!!!!!!* I get in the tub - the water is slightly hotter than that used to torture prisoners of war or sterilize surgical equipment - I sit. Now, the only thing worse that having your nether businesses glued together is having them glued together and then glued to the bottom of the tub. In scalding hot water. Which, by the way, doesn't melt cold wax.

So, now I'm stuck to the bottom of the tub!! God bless the man that
convinced me I should have a phone in the bathroom!!!!! I call my
friend thinking surely she's waxed before and has some secret of how to get me undone. It's a very good conversation starter "So, my butt and who-ha are stuck to the bottom of the tub!" There is a slight pause. She doesn't have a secret trick but does try to hide the laughter from me. She wants to know exactly where the wax is located on bottom "Are we talking cheeks or hole or what?" She's laughing out loud by now... I can hear her. I give her the rundown and she suggests I call the number on the side of the box.
YEAH! Right! I should be the joke of someone else's night.

While we go through various solutions. I resort to scraping the wax off with a razor. Nothing feels better then to have your girlie goodies covered in hot wax, glued shut, stuck to the tub in super hot water and then dry shaving the sticky wax off!! By now the brain is not working, dignity has taken a major hike and I slip into glazed donut land. My friend is still talking with me and my hand reaches towards the saving grace... the lotion they give you to remove the excess wax. What do I really have to lose at this point. I rub some on and OH MY GOD!!!!!!!
The scream probably woke the kids, scared the dickens out of my friend, but I really don't care. "IT WORKS!! It works!! I get a hearty
congratulation from my friend and she hangs up.

I successfully remove the remainder of the wax and then notice to my grief and despair... THE HAIR IS STILL THERE... ALL OF IT!

So I shaved it off. Heck, I'm numb at this point.

Arven etter Tjernobyl

2006-05-03T22:37:00.000+02:00

Det kan kun anbefales å se denne multimediefortellingen om arven etter Tsjernobyl. Rystende.

Du finner den her.

Ikke minst er denne rystende bildedokumentaren aktuell i dag, hvor tilsynelatende alt av tidligere kjernekraftmotstandere engasjerer seg til støtte for Irans atomprogram.

Kutt ALL støtte til palestinerne

2006-04-29T07:58:00.000+02:00

Hvorfor? Fordi det ikke er logisk å skulle betale penger til en gjeng som lover de vil sprenge oss i lufta - bare de får råd! Først må de lære å oppføre seg. Norge har ingen forpliktelse til å betale noe som helst til Palestina. Vi burde lytte minst like lite til palestinernes sutring som vi lytter til de som dør i Darfur - og dem finner vi vitterlig ikke særlig interessante.

La oss si at palestinerne begynte å oppføre seg som folk; burde vi da gi dem penger? Ikke nødvendigvis. Det vil være et spørsmål om hvordan vi utnytter bistandskronene best - og da er de palestinske områdene ingen selvskreven kandidat, ettersom at man finner verre forhold mange andre steder, kombinert med lavere kostnader, slik at man får mer bistand for hver krone - og det må jo være et mål.

Er ikke palestinernes problem først og fremst at de ikke bare er en kasteball, men at de er verdens mest velvillige kasteball? Er ikke problemet til palestinerne at de de har, og alltid har hatt, elendige ledere? At de sliter med politisk og religiøst rot? Er ikke saken at ikke kan løse noen av palestinernes STORE problemer, uansett hvor mange milliarder vi bruker.

Erfaringene med palestinernes pengebruk er ikke gode - og som det ligge an nå, går man fra asken til ilden. Med Hamas ved makten kan man bli rent nostalgisk av å tenke på de dagene da de norske bistandskronene kun gikk til å kjøpe luksus til Arafats kone. I dag er det grunn til å frykte at pengene går – direkte eller indirekte – til finansiering av terror. Dersom Hamas ikke tvinges til å bruke absolutt alt av resurser til å holde palestinernes misnøye ned, finnes det resurser til de tingene som Hamas helst vil bruke penger på…

Før at det bevilges en krone burde det i det minste fremvises konkrete resultater som viser at den norske bistanden til Palestina har vært kostnadseffektiv – det vil si at vi har fått solide bistandsresultater per gitt krone. Hvis ikke må bistanden kuttes. Når sant skal sies, er palestinernes fattigdomsnivå neppe lavt nok til at vi burde prioritere dem fremfor andre og vesentlig verre stilte mennesker. Kort og godt: Vi burde bruke bistandskronene andre steder.

Norsk bistand handler ikke om å fremsette en politisk statement. Den BURDE i alle fall ikke handle om det. Bruker man bistandsmidler til politisk markering, skal man være klar over at det er andre områder som mottar mindre penger enn de ellers ville kunne ha fått.

Hele Latin-Amerika – et område som dekker alt sør for USA pluss de karibiske øyene – fikk i fjor kun litt mer enn palestinerne. Er det fornuftig å gi noe slikt som 140 kroner per hode pr år til palestinerne, når penger uansett ikke kan løse deres politiske eller religiøse problemer, mens latinamerikanerne får en drøy krone hver?

I fjor ga Norge totalt rundt 180 millioner til bekjempelse av AIDS, så neste gang du ser noe om AIDS, kan du vite at den norske innsatsen kunne vært firedoblet hvis man i stedet for å betale for palestinsk kaos, hadde brukt pengene til AIDS-kampen (opplagt firedobler man ikke AIDS-innsatsen over natta, men i prinsippet).

Den internasjonale innsatsen for minerydding i Angola, et av de landene som er mest spekket med landminer (ikke minst som følge av Cubas innsats) ligger på knappe 30 millioner dollar. Et tilsvarende budsjett av det palestinerne får, ville kunne fire til femdoble den internasjonale mineryddingsinnsatsen i dette landet.

Noe som imidlertid gjør denne saken håpløs, er at kommunikasjonen er så uærlig. Først står bistandsministeren frem og er stolt av at nordmenn gir så mye. Han håper at vi skal gi enda mer, slik at vi kommer opp på 1% av BNP, og dermed slår svenskene.

Han maner frem bilder av død og lidelse og bunnløs fattigdom. Faktisk går han så langt at han lyver for å gjøre elendigheten tydeligere.

Han trekker frem at den forventede levealderen i mange land er bare 30 år (det riktige er at den forventede levealderen i en del land er under 40 år), mens hans barn kan forvente å bli noen og åtti. Årsaken til at levealderen har falt kraftig i enkelte afrikanske land, er selvfølgelig AIDS, og selv om Solheim ikke sier det direkte, så ligger det mellom linjene at nordmenn burde gi mer, slik at vi kan styrke kampen mot AIDS, ikke sant?

I vårt indre ser vi for oss den underernærte, radmagre og AIDS-rammede negerkvinnen, der hun sitter med sitt eneste overlevende, men underernærte barn, og fluene svirrer. Skal vi ikke hjelpe henne, og i det minste gi barnet en sjanse? Videre ser vi for oss bildet av den lille kreftsyke gutten et sted på Balkan. Vi ser de store øynene og den hårløse skallen. Kunne han bare få en operasjon og litt medisiner, ville han ha en sjanse. Vi ser den lille nyfødte jenta et sted i Afrika. Ville det ikke være bra om hun fikk en poliovaksine?

***

La oss fremskrive historiene litt. Den AIDS-syke moren fikk aldri sett at gutten ble tatt hånd om før hun døde. Det ble han for øvrig heller ikke. Det var ikke penger til rådighet. Gutten på Balkan døde, for det var ikke penger til operasjon. Jenta fra Afrika vil aldri lære å gå. Det var ikke penger til poliovaksine.

Pengene ble brukt til å finansiere fredsdiplomatiet på Sri Lanka, eller kanskje var det Fathas korrupsjon eller Hamas’ kamp mot Israel. De ble brukt til politiske markeringer, mens de som trengte hjelpen ikke mottok noe som helst.

***

Mange nordmenn ville nok heller hjelpe flere AIDS-ofre enn å betale penger til Hamas. Men det driter Solheim i, for her er det han som bestemmer. De fattige, de elendige, de sjuke. De duger når han skal tigge penger, men er glemt når potten skal deles. Først holder han opp det jævligste bildet han kan finne, og så ser han deg rett i øynene og spør om vi ikke skal være store nok til å øke bistanden til 1% av BNP, og så blir den jevne nordmann mo i knærne og sier et stillferdig ja, før Solheim løper med pengeposen til Hamas.

Mange nordmenn ville nok heller hjelpe noen fattige, elendige og sjuke enn å være delaktige i selvmordsbombinger av skolebusser. Men det blir de altså. Når Hamas ikke tvinges til å bruke absolutt alt av resurser på å holde folks misnøye nede, så har de plutselig penger til å kjøpe C4. Å si at støtte til Hamas ikke er direkte medvirkende til økt terror, er naivt.

Men der er vi altså. Vi får ikke gå i fred uten at vi får trykket lidelsesporno opp i ansiktet, og til sist knekker vi og betaler, bare for etterfølgende å konstatere at de som skulle bidratt til at våre penger ble bra brukt, sviktet totalt. Gang på gang.

Som en siste salutt, kan det være på sin plass med et sitat fra document.no:

“I debatten om støtten til Hamas er palestinernes kår blitt hausset opp til katastrofe, selv om ingen har fått så mye penger. De siste 20 år er det bevilget 400 milliarder kroner.

Samtidig med Hamas-opprøret i Norge kommer meldingen om at Jan Egeland og FN må halvere matrasjonene til 2 millioner flyktninger i Darfur-provinsen. BBCs Orla Guerin er der og sender stadig reportasjer som er preget av bunnløs tristhet og sorg. De vet at de er overlatt til sin egen skjebne.

Dette er ingen selvpåført elendighet, som man et stykke på vei kan si at palestinernes misere er. Befolkningen i Sudan er myrdet, fordrevet, voldtatt og deres hjem er brent ned og buskapen slaktet eller jaget, av fellow-Muslims, som er arabere og derfor ser ned på svarte afrikanere.”

Her kan artikkelen leses i sin helhet.

Dø din jævel, dø!

2006-04-29T05:22:00.000+02:00

Det er seint og Milton slapper av med en god Whisky med ingefærøl og sitron. Dagen har vært lang, mye jobb og enda mer lesing på nett. Klokka har passert midnatt og snart er den ett. Hadde egentlig mest lyst på ei øl, men var fri, så det ble som sagt en Johnnie Walker Black med ingefærøl.

Kjenner tegnene på å være sliten, og hører litt den velkjente øresusen eller pipingen som kommer når man bare er alt for trøtt. Gidder ikke å slå på TVen, for etter whiskyen er det bingen.

Da kommer den. Hurtig, søkende og usikker. En svart skygge som piler over gulvet. På et blunk er den inne under reolen, godt beskyttet av utilgjengelighet og mørke – tror den. Det er ikke nødvendig å ha sett den for å vite hva det er. Whiskyen settes på bordet, og innen lenge står Milton med den gullfargede boksen i neven.

En solid dusj med Raid MAX under reolen, og så kommer kakerlakken pilende ut. Den suser mot sofaen, men får seg et direkte treff. Opp over stoffet og under putene piler den, mens Milton følger etter og slenger puter i alle retninger.

Den faller ned på gulvet, og piler enda et par meter før den velter om på rygg, sprellende. Den får seg en ny dusj, før Raid-boksen er tilbake i skapet under vasken.

* * *

Det er morgen, kona har dratt på jobb og ungen er hos bestemor. Dagens første kaffe er på vei ned da monsterkakerlakken kommer inn i synsfeltet. Den ligger samme sted, og har gjort det i åtte timer. Bena beveger seg fortsatt.

Det besluttes å gjøre et dyreforsøk. Dyret skal få ligge for å se hvor lang tid det trenger for å ligge stille.

Det blir lunsj, men beina beveger seg fortsatt.

Klokka blir fire. Da har den ligget der femten timer. Bena går ikke så mye mer, men fra tid til annen beveger de seg.

Klokka blir 6. Etter sytten timer er det fortsatt bevegelse.

Forsøket blir avbrutt, for snart kommer det en liten krabat hjem som putter alt i hennes nærhet i munnen. Kakerlakken blir knust i et stykke kjøkkenpapir og havner i søppelboksen – etter å ha blitt avfotografert. Den er ikke blant de aller største – bare 4-5 cm.

Da vet vi det: Kakerlakker dør ikke raskt av gift. Når man ringer til et firma for å løse et slikt problem, går det raskt å bli kvitt dem, men de ligger altså og spreller et eller annet sted i et døgns tid etterpå.

Bildet havner i PCen, og forstørres opp. Klikk på bildet, slik at det blir stort. Se på de lårene. Av en eller annen grunn har jeg ikke lenger lyst til å spise kyllingvinger. Vi får håpe at den hviler i fred, og at den ikke reinkarnerer og blir til en sosialist eller noe enda verre.

Om å snakke for ens syke mor

2006-04-22T01:49:00.000+02:00

Jeg husker avisannonsen som hadde den stått på trykk i går. Annonsen var et ledd i kampen mot svart arbeid, og skulle belyse problemene som svart arbeid medfører i form av dårligere kommunale tjenester. For å eksemplifisere problemstillingen, tok man utgangspunkt i skoleeleven Per, som kom hjem med alt for gamle skolebøker, som verken hadde fått med seg at kong Olav er død eller de utenrikspolitiske endringene.

Ideen var selvfølgelig at dette fikk Pers far til å innse at det er galt å snike seg unna fellesskapets forpliktelser, slik at han valgte å gjøre alle fremtidige jobber hvitt. For hvis både han og de andre i firmaet bare jobbet hvitt, så ville kommunen faktisk ha penger til å kjøpe nye historiebøker til hele skolen. Pers far forstod omsider at hvis vi alle betaler litt til fellesskapet, vil fellesskapet belønne folket med tjenester og løsninger som er mye mer verdt for hver enkelt enn det vi betaler i skatt. Og der sluttet annonsen med sin happy ending.

Stopp en halv!!!

Hva skjedde med de skattepengene som kom inn før faren til Per begynte å betale skatt?

”….. Jo, altså. Rådmannen trengte nye kontormøbler. De stolene han hadde var så gamle, og selv om de fungerte fint, så var det bare nødvendig å fornye litt. Forandring fryder, vet De. Så det var dessverre ikke penger til skolebøker dét året”.

Og året før?

”….. Jo, altså. Det var det året vi hadde noen uforutsette utgifter i forbindelse med kommunehuset, så det var dér pengene gikk det året”.

Men året før det året?

”Nei men ærlig talt! Det var jo dét året vi ansatte kulturkonsulenten, jo. I tillegg til at vi fikk nytt renseanlegg på vannverket!!”

Poenget skulle være mulig å se: Man vifter gjerne med historier om de dårlige vilkårene i skolen, eller eldreomsorgen eller andre sektorer for å få penger, selv om man der og da vét at pengene ikke kommer til å bli brukt på de nevnte områdene. Man bruker skolen til å vinne sympati, man greier å få karet til seg litt midler, og så bruker man penger på kommunal administrasjon, kommunale veier, kultur etc.

Bloggen Dyrk Mammon henviser til en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå om Inntektselastisiteter for kommunale tjenester: Undersøkelsens konklusjon sier følgende:

”En inntektselastisitet viser den prosentvise økningen i utgiftene i en bestemt tjenesteytende sektor når de kommunale inntektene øker med 1 prosent. Størrelsen på inntektselastisitetene viser derfor i hvilken grad de ulike tjenestene vil bli prioritert når kommunene får økte frie inntekter….
…Resultatene fra analysen viser at nasjonale velferdstjenester som utdanning, pleie og omsorg, sosialhjelp og barnevern vil bli prioritert forholdsvis lavt når kommunene får ekstra inntekter, forutsatt at preferansene bak beslutningene er i samsvar med tidligere pengebruk. Kultur, infrastruktur og administrasjon vil derimot bli prioritert forholdsvis høyt, mens barnehager og helsestell kommer i en mellomstilling. Disse resultatene er basert på historiske data, men resultatene viser at hovedmønsteret i kommunenes prioritering av ekstra inntekter har vært forholdsvis stabilt over tid.”

Med andre ord: Med mindre kommunen får en pistol mot skallen i form at knallharde lovmessige krav, vil ikke Per få nye skolebøker, selv om Farens hans skulle begynne å betale skatt. Kommunene bruker ikke mer penger på skole, barnevern, pleie & omsorg og sosialhjelp hvis de skulle få midler til rådighet som ikke er bundne. Rapporten sier videre:

”Når staten tilfører kommunene ekstra inntekter gjennom rammetilskuddet, kan det imidlertid være slik at regjeringen og/eller Stortinget har sine egne uttalte preferanser om hva ekstramidlene bør brukes til. I Soria Moria-erklæringen til den nye regjeringen Stoltenberg heter det for eksempel at "kommunesektorens frie inntekter skal styrkes betydelig i løpet av stortingsperioden slik at tilbudet i skolen og eldreomsorgen kan bedres." Det kan imidlertid reises et spørsmål om hvor treffsikkert økte rammetilskudd vil være for å nå målene om bedre skoler og eldreomsorg. Dette vil avhenge av hvordan kommunene prioriterer å bruke de ekstra inntektene”

Det er nettopp denne kommunale prioriteringen, som er relativt stabil over tid, denne rapporten har avdekket. Det er ingen grunn til å tro at økningen av kommunenes frie midler har nådd de som i henhold til de vakre valgløftene først og fremst skulle nås.

Jeg har en bønn til politikerne både lokalt og sentralt: La oss slippe å høre dere snakke om de utpissede gamlingene med liggesår, stoppeklokkementaliteten i hjemmepleien, de eldgamle skolebøkene, tragediene som skyldes at barnevernet ikke har resurser eller andre former for kommunal fattigdom, når dere uansett først og fremst vil prioritere administrasjonen. Ikke plag oss med dårlig samvittighet for de svake, når det uansett er kommuneadministrasjonen som løper med pengeposen.

Daglige avisforsider i Panama

2006-04-21T02:28:00.000+02:00

Dagens avis med flott portrettfoto på forsida av den første mannen som begikk selvmord fra den nye brua over Panama-kanalen. Med fullt navn og alder. Litt filosofering over hva mannen kan ha hatt for motiver. Var han kanskje psykisk syk? Hvor portrettfotoet er hentet fra er uvisst.

Gårdagens avisforside med foto av en mann som døde etter at det gikk av et vådeskudd fra pistolen hans. Han ligger enda i taxien på vei til sykehuset, som ikke greide å redde han. Ser man godt etter på bildet ser du skuddhullet. Ikke bare oppgis mannens navn og alder, men også nummeret på taxien som kjørte han til sykehuset. (Klikker du på bildet, kan du se det stort).

Kommer journalistene over det, publiserer de også personnummeret til den som er omhandlet, død eller levende. Har du en ulykke i trafikken, smøres du kanskje ut over forsida på en riksdekkende avis med bilde, fullt navn og personnummer.

Til tider smelles det opp bilder av selvmordere, mens de fortsatt henger der. Noen ganger er ansiktet sladdet, men ikke alltid. Mennesker i enden av et tau med hodet bøyd forover, noen ganger på skrå. Lukkede øyne.

Andre dager er forsidene imidlertid verre, som denne som jeg fikk referet av kona: Liket av en jentunge på tre år slengt på en gårdsplass. Jenta kom uforvarende inn på kjøkkenet til en slektning, som så mange genger før. Det hadde vært en krangel. Mannen som stod på kjøkkenet tok en machete – en 60-70 cm lang kniv som brukes til alt fra å kutte gress til å felle palmer – og kappet av jentas hode. Deretter slengte han liket ut på gårdsplassen, før han kuttet det i biter. Det var dette de puttet på forsida.

Dette bare for å si at det finnes steder med en verre presse enn Norge. Det å ikke referere selvmord, og under ingen omstendigheter fråtse i detaljene, er normen i Norge. Det er mange steder det ikke er slik.

Dette var bare avisen for to dager på rad. I morgen prydes forsiden med et nytt lik, men hvilket lik det blir, er trolig enda ikke avgjort. Deadline er vel rundt klokka ti, og mye fryktelig kan skje innen da – men det avhenger nok også litt av hvor spektakulære og kvalitetsmessig gode bildene er.

Dilbert i andre potens

2006-04-11T02:30:00.000+02:00

Aftenposten har et intervju med utviklingsminister Erik Solheim, som Milton finner bekymringsfullt. Sitatene nedenfor er hentet derfra:

"Solheim sier at han er litt stolt over å ligge øverst på giverlisten. Han mener det styrker Norges posisjon i verden. Det er viktig at vi ikke oppfattes som et kjipt, lite styrtrikt land som bare tenker på seg selv, sier utviklingsministeren til Aftenposten.no."

Eh ja. På hvilken måte da? Har vi egentlig noe behov for å imponere FN eller andre som måtte lese slike rankinger av giverland? Ville det ikke vært bedre om Norge ble lagt merke til fordi vi har gjort noe bra, og ikke bare fordi vi har brukt penger? Ville det ikke være bedre om vi hadde kunnet tjene som et eksempel til etterfølgelse, et lite land som har forstått å ta vare på sin rikdom. Det er ikke flaut å være rik, Erik. Tvert i mot er det flaut å rote bort pengene sine til ingen nytte.

"Men vi må ikke ett sekund slå oss til ro. Behovene er fortsatt enorme. I mange land i verden kan de som blir født regne med å bli tredve år, mens mine barn kan bli noen og åtti."

Men dette er jo ikke sant, Erik! Verdens korteste forventede levealder finner man i Zimbabwe (36 år - 37 år for menn og 34 for kvinner), og da er store deler av forklaringen AIDS. Kan vi da regne med at vi kutter på andre poster for å styrke kampen mot AIDS?

Kanskje skal man ikke kalle Solheim en forbandet løgnhals, men at han har et noe fleksibelt forhold til sannheten må det være tillatt å si! Hensikten helliger ikke middelet - ei heller for utviklingsministre.

"Norge tok førsteplassen etter å ha gitt 0,93 prosent av brutto nasjonalinntekt i bistand i fjor. Solheim håper å nå 1 prosent i år. .. Sverige har sagt at de skal nå en prosent, da må vi også."

Ehh. Der kom praktargumentet susende – like an anvil from outer space. En riktig retorisk nuke! Svenskene må ikke være bedre enn oss!! Det viktigste er at vi bruker mest mulig.

Er det ikke noe som mangler her? Et eller annet? Noen som har ideer?

Eureka!

Mannen glemmer jo å fortelle oss hvorfor vi skal øke bistanden! Her som ellers når U-hjelp diskuteres av norske politikere er mottakerne ikke-eksisterende. Norsk U-hjelp handler mye mer om Norad og U-hjelpsindustrien enn om mottakerne og virkningen.

Det hele blir til en langt verre parodi enn man noensinne finner i tegneserien Dilbert.

Mannen vil ha mer penger, men vil ikke si hvorfor. Han gir ikke annen begrunnelse enn at vi burde bruke mer - for å bli bedre enn svenskene.

*************

Oppdatering: Etter at artikkelen ble flyttet fra Aftenposten til A24 har Solheims uttalelser om den forventede levealderen på 30 år blitt fjernet fra artikkelen. Da artikkelen lå ute hos Aftenposten, var disse uttalelsene med. De er kopiert og klistret rett inn.

Frokost i Colón

2006-04-10T19:56:00.000+02:00

Milton spiste for en stund siden morgenmat på restauranten El Parque i sentrum av Colón – en by i kjeften av Panama-kanalen på den karibiske siden. Club-sandwich med kaffe og ei øl. Sola skinner og dagen er egentlig ikke så verst. Inne er det behagelig kjølig og stille, mens temperaturen utenfor sikkert er rundt 35 grader og stigende. Livet på gata går sin gang med biler som tuter, folk som roper og de luktene som finnes i fattige byer når sola steiker, søpla ligger over alt og markedet bare er et halvt kvartal unna.

Rett utenfor døra sitter det en ung mann på en stol sammen med ei pen jente. Hva han gjør der, sittende på en stol på gata utenfor en restaurant midt i arbeidstida vet jeg ikke, men kanskje selger han lodd i det statlige pengelotteriet – dette uvesenet som drar kjøpekraften ut av lommene på de fattige. Kanskje selger han noe annet, eller kanskje sitter han der bare uten å ha noen som helst grunn. What ever. Det er en fri verden.

Det er da det passerer en - tydeligvis bekjent – eldre dame på fortauet, bred som en låvedør. En stor negerdame på nærmere 70 år i sommerkjole. Hun stanser og veksler noen ord med mannen, før hum vender han ryggen, bøyer seg frem, skyter ut stjerten og simulerer tidenes mot-jukk. En enorm roterende rumpe som presser seg på stakkaren på stolen. Milton får kaffen i vranghalsen og må skylle etter med øl, og da han igjen ser ut av vinduet er alt ved sitt normale.

”Ecuse me, Sir. Could I please ask you a favour?”

Milton snur seg etter stemmen og vet naturligvis at det er noen som vil tigge penger.

”No”

”Oh. Are you having a bad day, or something”

Det ender opp med en liten utveksling av ord, men uten at det utveksles en cent. Milton tviholder på å snakke spansk, mens tiggeren konsekvent snakker engelsk. Han ser ut som en typisk crack-misbruker med hodet fullt av skjegg og håret strittende i alle retninger. Klærne står i stil, om enn han ikke lukter. I sitt forsøk på å overbevise om at han likevel bør få en skjerv, presenterer han seg som troende – en Guds mann. Det nytter bare ikke. Milton gir ikke til arbeidsføre menn av den enkle grunn at han ikke tror at det på lang sikt er noen hjelp – troende eller ikke.

Maten kommer, og smaker bra. Da er det er noe som slår Milton: Engelsken til denne mannen var noe av det bedre han har hørt, samtidig med at stemmen var uvanlig behagelig. En sånn stemme som enhver telefonselger ville drepe for å få, en stemme som gjør det vanvittig vanskelig å slenge på røret. Hva med det nyopprettede call centeret som skriker etter folk som snakker engelsk?

Call centeret er etablert i Colón for å utnytte at det er en del mennesker på den karibiske kysten som snakker bra engelsk, samtidig med at lønningene er lave. Dermed flyttes alt fra servicetelefonlinjer for computerprodusenter til vanlige telefonsalgsselskaper ut fra USA til blant annet Panamá. De betaler bedre enn mange andre steder. En ansatt på et call center vil typisk ha en fastlønn som er langt høyere enn man tjener ved å sitte i kassen på et supermarked eller som kelner, bankfunksjonær eller politimann.

Milton roper mannen tilbake til bordet for å gjøre han oppmerksom på muligheten.

Influent? Call center? Du mener dem som ligger i Fort Davis? spør mannen.

Næh. Da må jeg jo klippe håret og gå i slips og sånn… men du… du har ikke en dollar likevel?

Hvis Milton hadde hatt kamera med seg, ville han nok gitt mannen en dollar for å få tatt et bilde, slik at bloggposten hadde blitt litt bedre.

Danmarks utenlandsgjeld er vekk

2006-04-01T21:06:00.000+02:00

Kilde: Jyllands-Posten

Se på grafen ovenfor. Den er flott! Ikke sant? Den viser den danske utenlandsgjelden i prosent av BNP, og forteller ikke minst en historie om økonomisk teori og politikk. 60 og 70 årenes tro på motkonjunkturpolitikk og keynesianisme. Fortvilelsen og oppgittheten på starten av 80-tallet hvor man ristet bare ristet på hodet, mens man smilte og tenkte at om intet annet, så går danskene til bunns med flagget til topps.

For å sitere Knud Heinesen, finansminister i flere av de sosialdemokratiske regjeringer på 70-tallet:

“Jeg tror, at en væsentlig grund til, at vi ikke kunne stoppe forværringen av økonomien, var, at vi ikke forstod krisens omfang. Mange økonomer var af den oppfattelse, at krisen ville blive kortvarig. Derfor fortsatte vi den ekspansive økonomiske politik, der hele tiden gjorde situationen værre. Vi prøvede at holde hjulene i gang og regnede med, at det snart gik over. Havde vi vidst, at krisen ville vare i over 10 år, havde vi formentlig ageret anderledes.”

Det kan man jo så tro eller la være. Uansett kom omslaget da Anker Jørgensen (Socialdemokraterne) kort og godt ga opp, og overlot roret til Poul Schlüter (Konservative) i 1982.

Anker Jørgensens mindretalsregeringer havde gennem 1970erne gjort forgæves forsøg på at vende den negative udvikling, men lige lidt hjalp det. Da Poul Schlüter overtog statsministerposten i 1982, var virkeligheden den, at et renteniveau på over 22 procent virkede som en meget tung klods om benet på samfundsudviklingen, og at antallet af arbejdsløse var højt og fortsat stigende. Siden 1973 var den steget fra 20.000 til 220.000, udlandsgælden var steget fra 18,7 milliarder til 155 milliarder og underskuddet på betalingsbalancen fra 2,8 til 19,2 milliarder. Den økonomiske krise var iøjnefaldende – det måtte både politikere og den almindelige dansker forholde sig til. (Kilde LD Jubilæumsskrift)

Skuta skulle vendes, åkke som. Økonomisk hestekur fulgte – og år med venting inntil resultatene til slutt viste seg.

At Socialdemokraterne hadde statsministerposten i perioden 1993-2001 ser man ikke på grafen. Det henger sammen med at den løsslupne finanspolitikken sosialdemokratene tidligere var kjent for, ble skiftet ut med økonomisk ansvarlighet, og konsekvensen ser vi i dag. Landet slipper å bruke enorme summer på rentebetalinger, som ellers kunne brukes til utvikling av det danske samfunnet.

For dansker flest betyr dette at rentespriket overfor eurosonen ikke blir større enn nødvendig, og at de danske politikernes handlefrihet har økt. En fin prestasjon gitt at Danmark ikke har de samme oljeinntektene som Norge. Gratulerer Danmark.

Arla leker med djevelen?

2006-03-29T18:22:00.000+02:00

Av og til er det slik at en gammel sang, en film eller et minne bare spretter opp i bevisstheten som følge av en fjern assosiasjon, og i dag skjedde det under gjennompløyingen av Jyllands-Posten. Filmen som spratt opp var en voldsfilm med slemme leiesoldater i Afrika som i ett sett falt hverandre i ryggen. En av hovedpersonene hadde som gjennomgangsreplikk:

First rule when you play with the Devil: Don't play!

Det var ingen stor filmatisk prestasjon, men den dukket altså opp da jeg leste en notis om det dansk-svenske meierikonsernet Arla...

Som nevnt i tidligere poster, har Arla via sine krumspring for alltid å holde seg inne med ethvert regime, greid å rote seg inn i langt flere problemer enn om det hadde unnlatt å blande seg inn i politikk.

Siste skudd på stammen er at meieriselskapet, som har markedsført seg som akk så forstående med hensyn til muslimenes reaksjoner på Muhammed-tegningene, nå begynner å få forespørsler om økonomisk støtte fra organisasjoner som anser at de er dialogskapende.

Jyllands-Posten melder at i tillegg til forespørsler fra ulike band, sportsklubber og humanitære organisasjoner, har det også kommet en forespørsel fra Forening for Moske og Islamisk Center, som arbeider for å bygge stormoské i Århus.

Så spørs det hva Arla vil: si nei, og dermed vise den muslimske verden at selskapets imøtekommenhet kun er tomt prat, eller støtte moskébygget, og dermed provosere det danske baklandet - både hjemmemarkedet og melkeprodusentene, som er andelshavere - enda mer enn det allerede har gjort med sine dialogvennlige annonser.

Arlas kommunikasjonssjef Astrid Gade Nielsen uttaler om henvendelsene til Jyllands-Posten: »Vi har samlet dem i en pulje og så vil vi i nærmeste fremtid gennemgå dem og tage stilling til hver især,« siger hun.

Hvornår det vil ske, kan Arla dog ikke præcisere nærmere på nuværende tidspunkt.

Det å vente - helst til evig tid - lyder fornuftig, men Milton finner det på ingen måte utenkelig at selskapet, sammen med de største danske Midtøsten-eksportørene, velger å kjøpe seg ut av boikotten ved å betale for moskéen i det skjulte, samtidig med at de unnlater å støte den danske befolkningen.

Ellers gjøres det oppmerksom på VamPus' glimrende post Paying the Dane-geld, som omhandler at man aldri må gi etter for utpressing, av den enkle grunn at dette er den sikre veien til alltid å måtte slåss med utpressere. VamPus siterer Kiplings dikt Dane-geld.

Verden er ikke hva den var. Nå er det danskene selv som betaler Dane-geld.

Strategisk ledelse hos Arla

2006-03-27T20:43:00.000+02:00

Først får det danske meierikonsernet smake konsekvensene av en helt urimelig boikott som følge av at en dansk avis offentliggjør noen tegninger av Muhammed.

Deretter viser det seg at man kanskje ikke trenger å gå så alt for langt i ens sympatiaksjoner, av den enkle grunn at selskapet selv - som mange andre danske selskaper - har skrevet under på kontrakter hvor de forplikter seg å boikotte Israel. At denne boikotten av Israel i de fleste tilfeller aldri har vært noen realitet, betyr jo ikke at den slags akseptabelt. Nå har flere danske selskaper kommet under dobbelt ild: Boikottet av de muslimske landene og kritisert av Israel.

Man skulle kanskje tro at denslags kunne ryste noen og enhver - i den grad at man tenkte seg om både tre og fire ganger innen man begynte å blande politikk og forretninger, men dengang ei. Ikke Arla. For å blidgjøre sine arabiske kunder og få en oppmykning av boikotten for eget selskap, rykket Arla inn store annonser i arabiske aviser med selskapets avstandstagning til Muhammed-tegningene.

Annonsene ble da også registrert på de muslimske lærdes møte om tegningene, som omtalte Arla positivt, uten at boikotten av den grunn ble myket opp - heller ikke overfor Arla.

Det selskapet tydeligvis ikke hadde tenkt på, er at dansker flest for lengst har fått nok av unnskyldninger og knefall, og dermed greide Arla å rote seg inn i mulighetene for en boikott på hjemmemarkedet også! De danske forbrukerne velger å kjøpe melk fra selskaper med litt mer ryggrad.

Enden på visa er at melkeleverandørene nå klager over det urettferdige i at de blir rammet av både arabernes boikott og nå altså også en potensiell boikott i hjemmemarkedet. Arla har imidlertid sine røtter i andelsbevegelsen, og dermed er det jo sine egne ledere de kritiserer.

Arla Foods selger 75% av produksjonen i sine hjemmemarkeder (Danmark, Sverige og England), og har eksport til ca 100 land. Dermed kan det se ut som at Arla kan være i ferd med å skaffe seg et totalt unødvendig omsetningstap i Danmark - og det uten å ha fått uttelling for sine ynkelige annonser i Midtøsten.

Det å nedprioritere ens gamle venner til fordel for de nye, er ikke alltid like smart!

Rehabilitering av Jagland.

2006-03-23T07:53:00.000+01:00

Milton har vært sur. På Torbjørn Jagland. Ikke bare handlet det om uenigheter, men like mye om metoder og stil. Hvor ofte så vi ikke Jagland slippe til i NRK i en eller annen setting, kanske gående på en kunstutstilling, uten mye mer av et budskap enn at "Bondevik er dum".

Bondevik knakk.

Så rykker Jagland ut og kritiserer den famøse forsker Jens E. Kjeldsens rolle i forbindelse med hans behandling av FRP.

Hva kan Milton si, annet enn at han er rørt til tårer - uten ironi - over at en politisk motstander gir kjeft til sine egne og deres håndlangere for de metoder som de har brukt mot et parti som den gode Jagland neppe liker.

Hva kan Milton si, annet enn at i Miltons univers er Jagland tilgitt.

Jammen så bruker vi da bare en selvmordsbomber...

2006-03-23T07:17:00.001+01:00

Milton har tidligere lagt ut en post om kjernekaren Ahmed Akkari. Han er en av de muslimene som reiste til Midtøsten for å dolke sitt nye fedreland i ryggen. Sånn rent bortsett fra at han ikke lenger kan fungere som lærer som følge av vold mot en elev, har mannen altså også andre ting på rullebladet.

Siste skudd på stammen er at han antyder at man burde sende et par selvmorsdbombere (?) for å sprenge Naser Khader i luften sammen med hans departement, dersom han skulle komme til å bli minister.

"Hvis han bliver minister for udlændinge eller integration, skulle man så ikke sende to fyre ud for at sprænge ham og hans ministerium i luften?" sier Akkari, uten å vite at han ble filmet med skjult kamera (sakset fra den aldeles utmerkede avis Jyllands-Posten).

Fy for pakk!!!!!!!!!!

Forsvarets håndtering av ulykker

2006-03-22T19:51:00.000+01:00

Som nevnt i tidligere post om Vassdals-ulykken, har Forsvaret litt tungt for å ta kritikk. Denne gangen er det en Leopard stridsvogn som har gått gjennom isen i en myr, med den konsekvens at to av mannskapet døde.

Det er flere ting ved ulykken som kan være verdt å se nærmere på, så som at Forsvaret sies å ha blitt gjort oppmerksom på den manglende telen i jorda over 150 meter som følge av et tidlig snøfall. Videre skal Forsvaret ha blitt gjort oppmerksom på nettopp myrene ved Trollhøgda av en kjentmann. I tillegg ser det ut til at stridsvognen akkurat hadde fått avmontert sine ”snøsko”, slik at den ville kunne kjøre på offentlig vei, og at dette kan ha vært en medvirkende årsak til at vogna visstnok skled sidelengs ned i kulpen. Endelig skal rømningsveiene i vogna ha vært blokkert, slik at de omkomne ble fanget i en dødsfelle.

Dette er blant de mange forholdene som nå granskes, slik at det kan bli brakt klarhet i hva som har skjedd, hvordan og hvorfor. At Forsvaret har sin interesse i dette er rimelig, all den stund at det nå engang er denne organisasjonen som står for stridsvognsholdet i Norge. At Politiet også gransker, er rimelig, all den stund at det var en dødsulykke, og at det må klarlegges om noen har opptrådt klanderverdig. Og ikke minst er det viktig at de pårørende får vite hva som har skjedd.

Det som ikke er bra, er at Forsvarets folk fysisk nektet journalister adgang til stedet, og bruker argumenter som ikke har med journalistenes sikkerhet å gjøre. Hadde det vært farlig å komme nær ulykkesstedet, ville saken vært annerledes. Argumentene er snarere at dette dekker Forsvaret, og da skal pressen ellers være takknemlig for den informasjonen den får. Hovedargumentet til Hærens informasjonssjef er at det ikke skal ut bilder som kan støte familiene og som sirkulerer fritt i ettertid.

Drar vi igjen frem parallellene til Vassdals-ulykken, var ikke Forsvarets håndtering preget av å beskytte de pårørende, men nettopp å legge lokk på ethvert kritisk forhold som måtte bli avdekket. Milton ville føle seg mer trygg hvis Forsvaret ikke kontrollerte den informasjonen som slippes ut, slik at vi kan være sikre på at ingen unngår kritikk bare fordi de har en stjerne eller to på skuldra.

Endelig en psykiater som funker!

2006-03-22T06:42:00.000+01:00

Aftenposten melder at danskene skjærer ned på pilsingen på jobb.

I fjor vår streiket arbeiderne ved Harboe Bryggeri i to dager da ledelsen ville nekte de ansatte å drikke øl i produksjonslokalene. Øl ble henvist til pauserommet. De ansatte hadde en kvote på seks flasker dagen. En psykiater støttet de ansattes kamp.

- På en arbeidsplass som Harboe, hvor de ansatte hittil har hatt adgang til å drikke løpende gjennom dagen og holde en konstant promille, er det uforsvarlig å endre reglene med ett slag, sa han til nyhetsbyrået Ritzau.

Han sa at ansatte med et alkoholproblem vil bli tvunget til å drikke tett før de går på jobb, for å slippe unna abstinens. Psykiateren mente at forbud mot jevn drikking gjennom dagen vil øke faren for arbeidsulykker.

Denne psykiateren..... noen som vet hva han heter?

Skål kvinnefronten! Gratulerer med 8. mars - og klin endelig med en ayatolla

2006-03-08T22:12:00.000+01:00

Omfavnelsen av islamistene – de muslimske ekstremistene – fra alt fra venstrefløyen til kirke og stat i forbindelse med Muhammed-tegningene, kom virkelig som en overraskelse, til tross for at man i etterkant kan se at det var en naturlig allianse.

Logikken om at min fiendes fiende er min venn, sover aldri. FRP er en tradisjonell fiende, og det har vitterlig også Danmark blitt. Norsk presse har ikke vært snille med danskene etter at slemme, liberale Venstre bikket de snille danske sosialdemokratene av pinnen.

Utfallet var med andre ord gitt da både den danske regjeringen og norske FRP støttet Jyllands-Posten. En samlet venstrevridd kulturelite gikk i korstog mot de som krenket islam.

Plutselig var mullaenes kvinnefiendtlighet feid inn under gulvteppet. Islams kvinneundertrykkelse er et ikke-tema blant norske feminister. Etter å ha brukt et par timer på å lese litt rundt omkring på feministblogger etc. i anledning av 8. mars, kommer Milton frem til at radikaliseringen av islam - det at en verdensreligion har blitt kapret av verdens mest bakstreverske krefter - ikke er et tema på kvinnedagen.

En flott støttemarkering til muslimske kvinner som vil ha like rettigheter, jentunger som enda ikke er omskåret, saudiarabiske kvinner som verken kan reise uten mannens tillatelse eller få kjørekort....

Det var i sannhet en av årets store overraskelser: kvinnefronten som kliner med skjeggete, uopplyste mørkemenn. Men kanskje skulle vi sett fellestrekkene tidligere. Pedagoger med bleier på knollen ligner unektelig på ayatollaer med turban. Spørsmålet blir bare hva som blir konsekvensene av romansen. Er kvinnefrontskvinnene villige til å omskjære sine egne døtre, nekte dem utdannelse og på alle andre måter holde dem nede?

Skål for de jentene som sendes ut av landet for å omskjæres frem til neste 8. mars - og tillykke med dagen.

Når man er drittlei

2006-03-07T03:19:00.000+01:00

... kan man jo alltid dra hit. Miltons lille paradis som ligger bare en liten flytur med Twin Otter unna - uten stress, uten svigerfamilie, uten byråkrater, uten det meste. Uten strøm, uten Internett... Uten Internett??? Fan!

Visa ordner sakene!

2006-03-06T03:22:00.000+01:00

Milton snakket med en belgier i dag. En belgier som har reist mye og som bor i Latin-Amerika. Mannen har et problem... Når han bruker Visa-kortet sitt, blir den belgiske banken hans redd, for kortet blir jo brukt i en annen verdensdel - så de stenger kortet, og gir mannen beskjed om at han kan hente det nye kortet sitt i sin belgiske bankfilial. Det er irriterende, når det faktisk er mannen selv som har brukt kortet sitt, og ingen tjuv.

Kanskje på tide å fortelle banken din når du drar på ferie?

The never ending story

2006-03-05T03:27:00.000+01:00

Den danske avisen Politiken melder forresten at Raed Hlayhel, imam fra Århus, den 14. mars deltar i en internasjonal, islamsk konferanse i Bahrain, hvor saken om Jyllands-Postens tegninger av Muhammed skal drøftes.

Hlayhel blev i januar kritiseret fra flere sider i Danmark, efter at den saudiarabiske avis The Saudi Gazette citerede ham for at sige i et interview, at "hver dag bliver der trykt billeder og artikler, der er endnu farligere og alvorligere end dem, der blev trykt i september".

Milton hadde ellers funnet det mer naturlig at mannen hadde skullet møte for en domstol for å få vurdert hans medvirkning til villedning av muslimer over hele verden, med tragiske konsekvenser til følge. Sharia-lovene må de ha et eller annet på lur til den slags syndere også!

Det skal han imidlertid ikke, ettersom at målet blant annet er å "drøfte, hvilke skridt der skal tages nu for at sikre, at profettegninger ikke trykkes igen."

Vi kan jo i det minste håpe på at det blir registrert at tegningene har blitt trykt av flere aviser og tidsskrifter enn Magazinet.

Kristin Thatcher

2006-03-05T01:47:00.000+01:00

Hvorfor søren skulle man være redd for FRP i regjering? Er det noe norsk nyere politisk historie har vist oss, er det at politikere er i stand til å sluke de utroligste kameler for å være i posisjon.

Under hvilken politiker ble det åpnet flest polutsalg? Under Bondevik

Under hvilke regjeringen er fagbevegelsen alltid spakest? Når AP er i regjering.

Enhver sosialist som ønsker innflytelse burde derfor stemme FRP, slik at dette partiet slutter med å dra norsk politikk mot høyre, mens de som vil ha AP-politikk burde stemme SV!

Åh nei..... Det går jo ikke. Logikken svikter. Problemet er Høyre. Ettersom at Høyre i dag bare snakker tåkeprat, kunne vi jo risikere at partiet fikk en profil i regjering - og uten at vi har noen ide om hva en sådan en ville gå ut på.

Det enkleste hadde kanskje vært om vi hadde politikere med ryggrad.

Putin er faktisk stor

2006-03-05T01:36:00.000+01:00

Jyllands-Posten melder: "Hvis vi bliver inviteret, vil Rusland bestemt deltage i arrangementet i forbindelse med begivenhederne I Ungarn I 1956,« sagde Ruslands præsident, Vladimir Putin, ifølge det russiske nyhedsbureau Interfax under et møde med politiske ledere i den ungarske hovedstad, Budapest, tidligere på ugen."

Hvem ville for 10-15 år siden ha trodd at det skulle kunne komme en russisk leder som aksepterer den tidligere Sovjet-statens feilgrep?

Vanskelig integrasjon

2006-03-05T01:23:00.000+01:00

Jyllands-Posten skriver: "Et nyt forskningsprojekt viser, at daginstitutionerne kan have svært ved at få danske og tosprogede børn til at lege sammen og på den måde få integreret de tosprogede børn.

»Under vores projekt oplevede vi en tendens til, at tosprogede børn søgte sammen, og etnisk danske børn søgte sammen. Så der var en form for adskillelse blandt børnene. Det er jo fint nok, at alle har legekammerater. Men hvis det viser sig, at tosprogede børn reelt ikke får særlig megen erfaring med danske børn, er der måske ikke så meget integration over det,« siger antropolog Eva Gulløv fra Danmarks Pædagogiske Universitet.

Sammen med antropolog Helle Bundgaard fra Københavns Universitet står hun bag et projekt om tosprogede børn i danske børnehaver. Konklusionen er, at børnehave ikke nødvendigvis er lig med integration."

Det fremgår ikke om årsaken kort og godt er at like barn leker best, eller om den ene eller begge gruppene opplæres hjemmefra til å unngå de andre. Men uansett er det viktig å erkjenne at integrasjon av innvandrere er et viktigere spørsmål enn den offentlige debatten skulle tyde på.

Ikke minst dukker det opp ett viktig spørsmål: Hva vil integrasjon si? Er det at innvandrerbarna skal gi avkall på deres kultur - og ville dette i det hele tatt være ønskelig. Og som en følgediskusjon må vi også ta stilling til hva vi mener med kultur.

Viktigs spørsmål som fortjener å bli tatt opp på en fordomsfri måte, og uten at man umiddelbart skal stemples som rasist av den grunn.

Dagens Bondevik

2006-03-05T01:00:00.000+01:00

Nå blir VamPus glad, tenker Milton med seg selv... Mangler det forresten ikke et sultent negerbarn ett eller annet sted?

Muhammed-tegningene enda en gang

2006-03-05T00:57:00.000+01:00

Aftenposten skriver: ”Al-Qaidas nestleder Ayman al-Zawahri sier på et nytt opptak at fornærmelsene mot profeten Muhammed er en del av USAs korsfarerkampanje.

«Et eksempel på hatet til de amerikanskledede korsfarerne (...) er de stadige fornærmelsene mot profeten Muhammed» sier Zawahri.”

Hva med alle de muslimske avisene som har publisert de pågjeldende tegningene. Er vestlige land i det hele tatt i flertall blant landene som har offentliggjort tegningene?

20 år siden Vassdalsulykken

2006-03-05T00:45:00.000+01:00

Det finnes flere versjoner av hva som egentlig hendte før, under og etter Vassdalsulykken.

Fremover skriver: "Forsvaret satte i gang et stort apparat for å dekke over hva som faktisk skjedde i Vassdalen, hevder Birgit Marskar Larsen (61). Hun mistet sønnen Arne Mikal i raskatastrofen som krevde 16 soldaters liv i mars 1986."

Avisen skriver videre at: "Den norske stat tok intet ansvar for Vassdalen-katastrofen. I stedet ble det igangsatt et stort apparat rettet mot pårørende for å dekke over hva som faktisk skjedde i Vassdalen, hevder Birgit Marskar Larsen"

Dagbladet sier: "Den offisielle granskingskommisjonen kom seinere med kraftig kritikk av Forsvaret, men saken fikk ingen rettslige etterspill."

For en som verken var tilstede, har lest granskningsdokumentene eller snakket med de involverte, er det umulig å danne seg noe klart bilde av det som har skjedd. Etter å ha lest hva Marskar Larsen sier, lander Milton på standpunktet om at det nok har vært mye misforstått lojalitet overfor Forsvaret ute og gått.

Ingen er tjent med uheldige forhold offentlige instanser feies inn under gulvteppet, enten det nå dreier seg om Politiet, Utenriksdepartementet eller Forsvaret. Vi er heller ikke tjent med at det ses mellom fingrene med dekkoperasjoner for større selskaper når en katastrofe rammer.

Åpen og ærlig innsats for å forbedre kritikkverdige forhold er den eneste veien frem, og derfor er det gledelig at det synes å være en større forståelse for behovet for å verne Whistle Blowers. Kun på denne måten greier vi å lære raskere.

Tilbake til 10-barnsfamilien?

2006-02-24T20:53:00.000+01:00

Narvik-avisen Fremover melder:

"Flyttestrømmen fra Ofoten-området og en rekke kommuner i Indre Sør-Troms og Sør-Troms forsterkes. 2005 ble ett av de største fraflyttingsårene på mange tiår.

Det viser tallene Statistisk Sentralbyrå (SSB) offentliggjorde i går. I de ti kommunene i Fremovers dekningsområde falt folketallet med hele 377 mennesker i løpet av året. Det er mildt sagt dramatisk, og viser at fraflyttinga har akselerert voldsomt de siste par årene...

Tallmaterialet fra SSB gir et godt bilde av situasjonen i hver enkelt kommune. Folketallene styres av inn og utflyttinger, samt fødte og døde i perioden. Et fødselsunderskudd forteller blant annet at det dør flere enn det fødes i en kommune. Slike fødselsunderskudd finner vi i hele åtte av våre kommuner. Bare Bardu og Narvik har flere fødte enn døde. Verst er denne situasjonen i Evenes der kommunen bare har tre fødte i løpet av året. Det betyr at et helt årskull nærmest er borte. Om fem år blir det ikke mange å fylle opp med i 1. klassen i Evenes."

Dette får Milton til å tenke på da han for noen år siden var på et 20-års klassetreff i hjemkommunen. To tredeler av klassen hadde flyttet ut. En slående tanke i denne forbindelsen er at for å vedlikeholde en befolkning, må hver fruktbar kvinne føde 2,1 barn. Hvis to tredeler av barneflokken uansett flytter, vil hun måtte få 6,3 barn - under forutsetning av at det ikke eksisterer et etterslep fra tider hvor den gjennomsnittelige kvinnen har fått færre enn 6,3 barn. Det gjør det imidlertid. Alderssammensetningen i særdeles mange utkantskommuner er i den grad forvridd at flertallet av innbyggerne er eldre. Trolig vil hver kvinne i distriktskommunene måtte føde 8-10 barn hvis folketallet skulle opprettholdes.

Regnestykket ovenfor handler ikke om nøyaktighet, men om å illustrere hvilken enorm utfordring utkantene står ovenfor, og om hvilken enorm tilflytting som kreves bare for å beholde status quo.

Noen av årsakene til utviklingen er trolig følgende:

Freden har kostet dyrt. Mens man tidligere hadde sysselsetting i bygg & anlegg med bygging av forsvarsinstallasjoner, er situasjonen nå at dette har stanset totalt opp, samtidig med at Forsvaret skjærer ned både sivilt og militært ansatte.
Nedgang i primærnæringene. Antall sysselsatte i landbruket har falt mer enn landbruket selv hevdet ville bli resultatet av å bli med i EF i 1972.
En alt for liten tilvekst av private arbeidsplasser i distriktene. Mange av de verst rammede kommunene har nedprioritert næringsutvikling over mange år, og er ikke å regne som typiske Ja-kommuner. Mange kommuner er tilsynelatende kun interessert i offentlige arbeidsplasser, og rammes derfor både av en svak næringsutvikling og offentlige nedskjæringer.
Ungdommen tar utdannelse, med den konsekvens at de er overkvalifiserte for de oppgavene som finnes i en liten distriktskommune. De som baserer seg på fast arbeid i en mindre kommune, opplever en svakere lønnsutvikling, all den stund at lønnsvekst ofte skjer via jobbskifte.

Blant virkningene av utflyttingen kan nevnes:

Antall offentlig ansatte per innbygger skyter i været i utkantskommunene - og innebærer de facto en økning av offentlig sektor, med mindre man aksepterer at antall at antall offentlig ansatte per innbygger vil falle i de strøkene som har netto befolkningstilgang.
Presset på byområdene øker, med de problemene som dette medfører.
Utflyttingen er selvforsterkende, all den stund at et fallende folketall medfører et stadig dårligere tilbud til de som blir igjen.

Kanskje er det på tide å spørre om utflyttingen kun er utkantskommunenes problem eller om det er et problem for landet som helhet.

"Kjøp dansk"-kampanjen går på en smell

2006-02-20T06:01:00.000+01:00

Boikott Arla

Meierikonsernet Arla har i annonser i arabiske land tatt avstand fra Jyllands-Postens Muhammed-tegninger, og uttalte i den danske avisen Politiken at "vi som en selvfølge tager afstand til Jyllands-Postens tegninger."

Det er ikke vanskelig å skjønne selskapets motiver, og at det har sine ansatte å tenke på. Det er heller ikke vanskelig å godta at selskapet også har en ytringsfrihet.

For Milton handler ikke dette om at selskapet skal kritiseres knalltøft for hva det har gjort, men snarere om at det ikke er noen grunn til å synes så alt for synd på selskapet. I årevis har selskapet selv skrevet under på at det boikotter Israel, på de arabiske landenes begjæring. Og så blir det etterfølgende boikottet av sine gamle venner - i tillegg til at også Israel nå svarer med å true danske selskaper.

Danske selskaper boikotter Israel

2006-02-20T05:27:00.000+01:00

Kjøp dansk-kampanjen går på en smell

Morgenavisen Jyllands-Posten melder at danske selskaper rutinemessig har skrevet under på at de boikotter Israel som en betingelse for å komme inn på flere arabiske markeder. Dette gjelder blant annet meieriselskapet Arla, som er det selskapet som har fått føle arabernes boikott av danske varer kraftigst.

Jylands-Posten skriver: "De såkaldte Israel-klausuler har vidt forskelligt indhold. Under handlen med Irak under Saddam Hussein gik mindst én dansk virksomhed så langt, at den direkte forpligtede sig til at efterleve enhver instruks, der måtte blive udstedt fra Iraks officielle Boykot Israel-kontor....

...Virksomhederne »er ude på et skråplan,« mener docent, dr. phil. Verner C. Petersen, Center for organisation og Ledelse ved Handelshøjskolen i Århus.

Han mener, at virksomhederne må træffe et klart valg: For menneskerettigheder; imod autoritære regimer.

»Hvad nu hvis man forestiller sig, at en virksomhed i Tyskland skulle handle med et arabisk land, og det land netop havde sat Danmark på boykotlisten, så der kommer til at stå i den aftale, at man ikke må handle med virksomheder, der har forbindelse med eller får varer fra Danmark? Hvad ville vi så sige? Det hænger ikke sammen. Men når det er et spørgsmål om penge, kan meget forklares,« siger Verner C. Petersen."

Den høyt profilerte næringslivsmannen Asger Åmund uttaler "Det er moralsk forkasteligt, men virksomhederne bliver nødt til at tænke på aktionærer, medarbejdere og overskud. I praksis har det ikke den store betydning, for virksomhederne fortsætter deres samhandel med Israel, og det ved de arabiske lande udmærket. Derfor er der tale om en teaterforestilling. Det virkelige syndefald indtræffer, hvis virksomhederne også i praksis efterlever boykotten."

Konsekvensene, min gode Åmund, er at ethvert motiv for å kjøpe ekstra mange danske varer, særlig fra Arla, har forsvunnet som dugg for solen - i alle fall for Miltons vedkommende.

Er det noen som vet om tyske eller norske selskaper stilles overfor de samme kravene?

Betryggende fra Dagbladet

2006-02-20T03:06:00.000+01:00

Dagbladet melder om Pakistans rakettforsøk:

Bakkeraketten hadde en rekkevidde på 200 kilometer og kan ta med seg atom og andre typer stridshoder.
- Testen var velykket, opplyser en talsmann for Pakistans millitærvesen, ifølge Reuters.
Rakettvåpenet er det nyeste innenfor Pakistans atomutvikling. Den avfyrte raketten er en potensiell atomrakett og hadde ikke det dødelige stoffet med seg i testen.

Bakkeraketten (?) hadde altså ikke atomstridshode? Dette var betryggende. Prøveskyting av skarpe atomraketter er en fordømt uting!

Gud velsigne Hitler

2006-02-20T00:31:00.000+01:00

Bildet er fra en pakistansk demonstrasjon mot Muhammed-tegningene, og illustrerer noen av konsekvensene av islams undertrykking.

Få, om i det hele tatt noen, opplyste mennesker finner noe formildende i Tyskernes jødeutryddelse, og dette gjelder forhåpentligvis også i alle fall intellektuelle muslimer. Hva enn man kan beskylde jødene for, så er det ikke de som ble gasset som bosatte seg i Israel. Jødeutryddelsen var tvert i mot årsaken til at FN besluttet å opprette staten Israel. Sånn sett er den eneste logiske tolkningen av plakaten at den lovpriser staten Israel!

Under alt dette finner man noe som er stort og trist: Havet av mennesker som er frarøvet deres evne til og mulighet for kritisk tenkning. Gitt at det store flertallet av disse menneskene ikke forstår deres eget beste, og saktens kunne ha bruk for litt hjelp; hvordan hjelper man dem? Ved å gå klart og tydelig mot de undertrykkende kreftene, eller ved å støtte dem.

Naser Khaders nettverk av moderate muslimer i Danmark får nå et stadig økende antall danske muslimer til å vende seg bort fra svovelpredikantene. Det gledelige ved denne utviklingen er at vi kan få et eksempel på at islam kan kombineres med vestlige og demokratiske verdier, slik at det blir plass til oss alle.

Dette står i grell kontrast til en undersøkelse blant britiske muslimer (som riktignok kun hadde 500 respondenter), som viste at 40% av de spurte ønsket at det innføres sharia-lov i overveidend mulimske omrøder av Storbritannia. 20% av de spurte hadde forståelse for "følelsene og motivene" bak selvmordsaksjonene i London den 7. juli, om enn 99% mente det var galt å utføre aksjonen.

Milton tror at jo mer man går i dialog med de mest radikale islamistene, jo mer radikal vil islam bli. Derfor er det viktig å ikke gi inntrykk av at man gir etter for press.

Ku-Klux-Klan

2006-02-17T17:59:00.000+01:00

Selvfølgelig skal en være forsiktig med å overdrive ens egen betydning, men følgende er et faktum:

Den 15. februar gjør Milton oppmerksom på at Gud er neger. Han er i alle fall en sort mann i filmen Bruce allmighty (spilles av Morgan Freeman). Se egen post her.

Ideen med denne posten var selvfølgelig å rette søkelyset mot det dobbeltmoralske i at når det er en, i den store sammenhengen, liten dansk avis det handler om, ropes det opp, mens at man er tilsvarende ydmyk overfor pengesterke og mektige Hollywood, som saktens. f.eks. kunne lage en film om den virkelige Muhammed, eller dagens helt Osama bin Ladin.

Milton føler seg smigret over at han må ha lesere i alle verdenshjørner! For hva er det som skjer?

Knapt nok har posten blitt lagt ut på nettet, før Jyllands-Posten kan melde om at det brennes kors utenfor den danske ambassaden i Teheran.

Milton har alltid undret seg over hva det er som kan få voksne mennesker til å iføre seg laken for å brenne kors. Han hadde egentlig trodd at dette var et fenomen fra USA, men de siste dages hendelser kan jo få en til å spørre om amerikanerne har hentet inspirasjon fra araberne - eller motsatt.

Sikkert er det i alle fall at Milton aldri mer vil kunne se på en arabers hvite flagrende gevanter med de samme øyne etter dette.

************************
Oppdatering:

Som vi ser er det flotte fremskritt i innlæringen. Korset er nå reist, samtidig med at deltakerne også har begynt å tilpasse antrekk og hilsen noe mer til hva man kunne forvente ved slike anledninger.

Jyllands-Posten melder om protester mod Muhammed-tegningerne i den pakistanske by Rawalpindi. Foto: AP/Anjum Naveed

Hvorvidt sluttresultatet vil bli noe som dette er det fortsatt for tidlig å si, men utelukkes kan det vel neppe, sett i lys av den tidligere viste progresjonen.

Mer Muhammed-bilder

2006-02-17T06:27:00.000+01:00

På ett eller annet tidspunkt er det nok hykleri. Nok er nok. La oss atter sende en sverm av Muhammed-bilder ut på nettet, men la oss denne gangen gjøre det med muslimske avbildninger (Bildet over viser Muhammed i Medina). På den måten slipper vi å bruke tid på å forsvare bildenes opprinnelse.

Og hvorfor skulle vi så gjøre det? Fordi en viktig debatt har kokt bort i venstresidas kulturrelativisering. Selv Klassekampen trykker islam til sitt bryst, til tross for at ingen sann marxist burde la seg rive med av fornærmelser mot en religion - og under ingen omstendigheter en religion som avskyr alle kvinnekampens resultater.

Dypest sett burde saken om Muhammed-tegningene handlet om hva som er den øverste loven i Norge, islams lov eller Norges lover? I stedet har debatten vært preget av sludder og vås.

Det er noe fordømt sludder at vi må be om unnskyldning for å få fred. De danske islamistene, med Abu Laban i spissen, kan når som helst i løpet av få minutter avslutte alt bråket, hvis de ønsker. Det er bare å forklare klart og tydelig til CNN, BBC World, Al Jazeera og FOX News hvordan hatkampanjen deres baserte seg på løgn. De har jo allerede innrømt det! Er det noen som skal si unnskyld, er det de danske imamene, samt de muslimske landene hvor opptøyene har funnet sted!
Det er noe fordømt sludder at mulimer reagerer med blindt raseri overfor noe som har eksistert i deres egen kultursfære siden islams start! Det vi ser er organiserte opptøyer som er organisert av en radikal minoritet.
Det er noe fordømt sludder at mulimer reagerer med blindt raseri overfor trykkingen av noen tegninger i Norge som allerede hadde vært trykt i et streng islamsk land midt under ramadan, uten problemer!
Det er noe fordømt sludder at muslimer skal oppføre seg som bøller over for vestlige interesser, når det avgjort finnes flest avbildninger av Muhammed i den muslimske verden. Skal de angripe noen, kunne de f.eks. angripe Iran!
Det er noe fordømt sludder at et tidsskrift eller en avis, uavhengig av dens størrelse eller verdigrunnlag, ikke skulle kunne illustrere en sak med relevante bilder, hvilket i denne saken ville si selve stridens eple - Muhammed-tegningene. Hvem pokker ville stanse publiseringen av bilder fra Abu Graib for å unngå at amerikanerne ble sure?
Det er noe fordømt sludder at offentliggjøring av tegningene ikke vil være positivt i de islamske diktaturstatene. Er det noe den brede befolkningen i slike stater trenger, er å se det at deres ellers så mektige og diktatoriske ledere ikke alltid har total og uomtvistelig makt.
Det er noe fordømt sludder at en danskspråklig avis som stort sett kun selges i Danmark skulle være i stand til å vekke et slikt opprør som vi har sett - og om så var, er det noe fordømt sludder likevel. Det gjelder for muslimer som andre: Hvis de ikke liker det som står i avisen, kan de la være å kjøpe den.
Det er noe fordømt sludder at islamsk lov omfatter mennesker utenfor religionen, og at man skal være mer hensynsfull overfor islam enn overfor andre religioner.

Hyklere!

2006-02-16T18:35:00.000+01:00

Mens det i Norge ropes opp om hykleri fordi Jyllands-Posten en gang i 2003 ikke trykte noen vitsetegninger om Jesus, later det til at Irans president kan slippe unna med hva som helst. Øverste bilde viser en ikke voldsomt diskret tegning av Muhammed i Irans hovedstad Teheran, mens nederste bilde viser den iranske presidenten (markert med hvit ring) som deltar på det toppmøtet i Mekka som resulterte i opprøret mot Jyllands-Postens Muhammed-tegninger.

Dagbladets Lina Franson skriver:
"Situasjonen fant sted i forrige uke. Akkurat mens sinnet og raseriet over Muhammed-karikaturene var på sitt høyeste i det sjiamuslimske Iran.
- Det er første gang jeg ser et bilde av Muhammed. Mener ikke mange muslimer at det både er galt og forbudt å trykke bilder av profeten, lurer jeg.

Taxisjåføren smiler og ler. Rister på hodet.

- Nesten alle muslimer i Iran har et bilde av vår hellige profet på veggen. Det er jo helt naturlig. Vi hedrer og ærer ham, og synes det er fint å ha ham hengende på hedersplass i våre hjem, sier vår taxisjåfør i Teheran."

Gad vite om om Egypts representanter husket å nevne at tegningene da allerede var offentliggjort i en Egyptisk avis, midt under ramadan?

Verneutstyr for stats- og utenriksministre

2006-02-15T21:30:00.000+01:00

Inntil arbeidstilsynet kommer på banen, vil Milton rette søkelyset på at også statsministre og utenriksministre risikerer arbeidsskader.

Etter Støre & Stoltenbergs mange knefall i det siste, bør vi innvilge våre ministre det påkrevde verneutstyret i deres heltemodige innsats for det norske folk.

Illustrasjonsfotoet viser en knepute fra Holtmann i profesjonell modell, om enn det også leveres kneputer for semi-profesjonell og hobbybruk.

Milton vil gå inn for en semi-profesjonell modell, da en slik trolig vil passe best til de nevnte herrers øvrige stil og kompetanse.

Finn Jarle Sæle vil trykke Muhammed-tegningene

2006-02-15T18:47:00.000+01:00

Dagbladet melder at den kristne avisen Norge i dag vil trykke tegningene.

Hvis det blir krig, kan ikke vi intellektuelle ta ansvar for ekstremistenes handlinger, sier Sæle til Dagbladet.no.

Vi kommer ikke til å annonsere tidspunktet, men ser på dette som en normal service til leserne. Vi har hele tiden sagt at vi ikke har fraskrevet oss retten til å trykke bildene, sier Sæle.....

Vi vil stå fast på vår rett og vil at alle redaktører gjør det samme. Men vi vil ikke arve drapstruslene etter Selbekk. Alle bør trykke karikaturene som en dokumentasjon. Vi vil analysere tegningene og stille spørsmål om det er noe blasfemisk ved dem....

Sæle mener protestene dreier seg om et politisk spill av dimensjoner for å holde Vestens intellektuelle nede. Han mener også at det er Norge som har fått mest juling internasjonalt, mens danskene har fått mer støtte.

Vi syns ikke tegningene er nedsettende. Vi vil trykke dem, men vil ikke høre fra politikerne i ettertid at vi fikk som fortjent, sier han."

Umiddelbart mener Milton at det var galt landets regjering ikke har stått fast, og sett i dette lys kan det det ses som en korreksjon av at det er skapt et inntrykk av at norsk ytringsfrihet defineres i Saudi-Arabia.

Som IT-gründeren Shahzad Rana sier i Dagbladet: Regjeringens håndtering av Muhammed-tegningene styrker ytterpunktene: Muslimske fundamentalister har fått viljen sin og Frp vil utnytte at nordmenn føler sine verdier tråkket på.

Rana støtter i all hovedsak beskyldningene fra den norsk-irakiske forfatteren Walid al-Kubaisi: Regjeringen skader ytringsfriheten, oppildner fundamentalister, svikter moderate muslimer og tramper på norske verdier.

Jeg skjønner ikke hvorfor den norske regjeringen var så raskt ute med å fordømme Magazinet når alt avisa gjorde var å omtale debatten i Danmark. Da er det selvsagt naturlig å vise hvilke tegninger som startet debatten der. Det har også flere andre medier gjort, sier Rana.

Regjeringens politikk har trolig snarere bidratt til å styrke reaksjonene enn til å dempe dem.

Etter å ha tenkt litt på saken, ender Milton opp med å mene at det riktigste vil være at flere aviser tryker tegningene for å gi et så klart signal at enhver islamist oppgir å øve press mot Vestens ytringsfrihet. Dette er også i tråd med hva flere mer moderate muslimer ønsker seg for å svekke islamistene og få til en reformasjon av islam. Som vantro har dog ikke Milton de sterkeste formeningene om hvordan islam skal utvikle seg, så lenge andre religioner bare får være i fred.

Se godt på denne hederskaren

2006-02-15T07:37:00.000+01:00

Så fikk vi den!

Her har vi en av Imamene som reiste rundt for å piske opp stemningen mot sitt nye hjemland.

"Ahmad Akkari blev i marts 2001 dømt for vold mod en 11-årig elev. Det diskvalificerer ham ifølge kommunens børn- og ungechef til at arbejde som lærer." (Jyllands-Posten)

Gad vite hvilken fornærmelse mot islam den 11-årige eleven har gjort seg skyldig i, eller er det kort og godt bare slik at mannen er en av dem ingen av oss vil innrømme at vi kjenner. Milton Kjenner han definitivt ikke!

Dagbladet skriver videre:

"Nå sier talsmann for gruppen , imam Ahmad Akkari, at de er villige til å påta seg en del av skylda for stormen som fulgte.

- La oss si at vi bærer en tredjedel av ansvaret. Kunne ikke de to andre partene påta seg resten? spør Akkari nyhetsbyrået AP - og refererer til Jyllandsposten og den danske regjeringen. Imamen understreker imidlertid at han ikke angrer på at de dro ned til Midtøsten."

Til dette er det følgende å si: Den danske regjeringen har ikke myndighet til å gjøre noe som helst for å begrense JPs ytringsfrihet. Lovene er det Folketinget som vedtar.

Jyllands-Postens skyld? Null. Hvis JP hadde fornærmet muslimer, ville den avbildede herre ikke ha hatt behov for å fare med løgn, så som å fremstille en fransk bilmekaniker med grisetryne og griseører for Muhammed for så å tilskrive dette Jyllands-Posten. Hvis tegningene var så støtende, ville det heller ikke ha vært mulig å offentliggjøre dem i Egypt flere måneder før bråket startet, uten at noen reagerte.

Da de andre kandidatene må frikjennes, sitter denne ehem... (besinne seg) personen med 100% skyld. Etter hans logikk, förstås.

Men gad vite om dette ikke handler om noe langt annet enn tegningene. og ikke voldsomt mye om religion heller. Følg med fremover. Opptøyene skal tjene til ett eller annet, men hva? Forslag mottas med takk!

T-skjorter med Muhammed

2006-02-15T07:03:00.000+01:00

(Dagbladet.no): Italias reform-minister Roberto Calderoli har fått trykt opp t-skjorter med de kontroversielle karikaturene av profeten Muhammed, skriver Reuters.
Calderoli, som tilhører det innvandringsfiendtlige partiet Liga Nord, hevder at t-skjortene ikke er ment som en provokasjon. Like fullt er han klar over at karikaturene provoserer muslimer.
- Jeg har skaffet t-skjorter med bildene som Islam reagerer på og jeg vil begynne å gå med dem den dag i dag, sier ministeren til nyhetsbyrået Ansa. Han vil også dele ut t-skjorter til de som måtte ønske.
- Vesten må gjøre motstand mot de islamske ekstremistene.(...) Vi må slutte å tro at vi kan samtale med disse menneskene. (...) Hva er vi blitt, en sivilisasjon av smeltet smør? sier Calderoli til Ansa.

Som sagt i posten Og hva hvis dette varer kan det se ut som om at bildeforbudet vedrørende Muhammed de facto er avskaffet. Vi venter dog fortsatt på en del av de andre kunstneriske uttrykkene som profeten enda ikke har smakt på.

Et bilde av Gud!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

2006-02-15T05:16:00.000+01:00

Her har verden gått av skaftet som følge av noen stakkars tegninger av Muhammed, nåe det finnes laaaaaaangt mer alvorligere blasfemi rett foran øynene på oss. Mine damer og herrer: La meg presentere Hr. Gud!

Her snakker vi ikke bare om en profet, men om Gud selv. Og dette er ikke en hvilken som helst Gud; det er de kristnes Gud, muslimenes Gud og jødenes Gud.

Om Muhammed ikke skal avbildes debatteres det heftig om. Dog er det hevet over enhver tvil at det er enda verre å avbilde Gud.

Som de fleste vet, er dette Gud, spilt av Morgan i filmen Bruce Allmighty.

Man pisser på os

2006-02-12T06:38:00.000+01:00

Af PER NYHOLM

ROM Det var vist nok den længst henfarne H.C. Hansen, en af afvigte århundredes store danske statsmænd, som engang - mens kommunisterne larmede foran Christiansborg - kastede et blik ud på slotspladsen og bemærkede: »Mig skal de ikke pisse på.«Derefter gjorde han det nødvendige.

Jeg føler, at der i disse dage bliver pisset lige lovlig meget på mit fædreland. Danmark har i høj grad gjort sin pligt i international sammenhæng. Vi har støttet fattige befolkninger med råd og dåd, vi har virket for fred, vi har sendt soldater, politifolk og eksperter ud i alle klodens retninger. Vi har et folkestyre, en retsstat og en socialstat. Ikke alt virker perfekt, men Danmark er ikke et ondskabsfuldt land.

Alligevel bliver der pisset på Danmark. Det amerikanske udenrigsministeriums talsmand pisser på Danmark, den britiske udenrigsminister pisser på Danmark, den tyrkiske udenrigsminister pisser på Danmark, Afghanistans præsident pisser på Danmark, styret i Irak pisser på Danmark, andre muslimske regimer pisser på Danmark. I Gaza, hvor danskere i årevis har gjort en stor humanitær indsats, opfordrer gale imamer til, at man hugger hænderne og hovederne af de tegnere, der lavede Jyllands-Postens karikaturer af Muhammed.

Undskyld ordvalget, men jeg er træt af dette pisseri.

Hvad er det, der sker? Jeg tænker ikke så meget på truslerne mod danske statsborgere og dansk erhvervsliv. Jeg tænker heller ikke på vore nedbrændte ejendomme i Mellemøsten. Jeg tænker på et eneste ord, som dukker op igen og igen, når talen falder på Muhammed-tegningerne.

Dette ene ord er men! Et lumsk ord. Det bruges til at benægte eller relativere, hvad man lige har sagt.

Hvor mange gange i den senere tid har vi ikke hørt magthavere, meningsmagere og andre sige, at selvfølgelig skal der være ytringsfrihed, men.

De har alle sagt det, fra FN's generalsekretær Kofi Annan til vor egen Bendt Bendtsen. Engang skulle vi tage hensyn til nazisternes sarte følelser, så var det kommunisterne, nu er det islamisterne. Jeg siger islamisterne, for jeg tror ikke et øjeblik, at vi har fået alverdens muslimer på nakken. Jeg tror, at vi har at gøre med bøller, tåber og vildførte mennesker. Det er dem, vi skal forholde os til, og så de angste politikere.

Tegningerne er ikke længere Jyllands-Postens sag. De er for længst manipuleret og fordrejet derhen, at de færreste ved, hvad der foregår, og endnu færre ved, hvordan det skal standses. Affæren holdes kunstigt oppe i et hav af løgne, fortielser, misopfattelser, vanvid og hykleri, som denne avis er uden ansvar for. Jyllands-Postens indsats bestod i, at den med et nålestik fik en byld af ækelhed til at eksplodere. Det var sket før eller siden. At balladen fulgte mere end fire måneder efter tegningernes offentliggørelse rummer sit eget spørgsmål. Har vi at gøre med tilfældigheder eller med en iscenesat kulturkamp? Man kan håbe på det første, man må imødese det sidste.

Så er det, at jeg siger: Ytringsfrihed er ytringsfrihed er ytringsfrihed. Der er intet men.

Jeg tvivlede indledningsvis på det betimelige i at bringe tegningerne. Det efterfølgende oprør har overbevist mig om det både rigtige og nyttige. At de er i overensstemmelse med dansk lov og dansk skik forekommer mig mindre vigtigt end dette, at vi nu ved, at fjerne, primitive stater påkalder sig en ret til at fortælle os, hvad vi må. Beklageligvis må vi desuden erkende, at os nærtstående regeringer i bekvemmelighedens navn går dem i møde.

Det rigtige ligger i avisens offensiv på vegne af ytringsfriheden, det nyttige i vor netop erhvervede viden. Velkommen til en fager, ny verden, hvor også statsministeren - sin rosværdige fasthed til trods - må skue ud i et nedbrændt politisk landskab. Ganske vist fordømmer hans ven i Washington, George Bush, i henhold til god skik afbrændingen af vore missioner, men hans udenrigsministerium lader forstå, at vi selv bærer skylden. Påstanden om, at danske tropper kan udvirke en demokratisering og fredeliggørelse af Mellemøsten, ligger begravet under de sortsværtede rester af vore diplomatiske repræsentationer i Beirut og Damaskus.

Måske skulle vi begynde at tørre op. Måske skulle chefredaktør Carsten Juste fjerne sin beklagelse, der længe nok har stået på avisens internetforside, og som alligevel ikke interesserer galningene. Måske skulle regeringen meddele Mona Omar Attia, Egyptens mærkelige ambassadør, at hun er uønsket.

Måske skulle man meddele de ambassadører, som er kaldt hjem til fiktive konsultationer i Mellemøsten, at de kan spare returbilletten.

I muligt omfang bør man nok udvise de løgnagtige imamer. Og derefter gøre en indsats for de herboende, loyale muslimer, der i en vanskelig situation har optrådt som rigtig gode samfundsborgere.

Vi har fra dansk side intet ønske om at ligge araberne til last. Vi trækker gerne vore soldater, politifolk og diplomater hjem. Synes de, at vore penge lugter, kan vi indstille vor bistand. Handlen må klare sig, som den kan. Vi lover ikke at bære nag, og med tidens fylde vender vi også gerne tilbage, men vi er færdige med hykleriet. Vi har andet at tage os til end at blive pisset på for egen regning.

Skru ned for blusset i Mellemøsten. Der er andre muligheder i denne verden.

per.nyholm@jp.dk

Når blogging fungerer

2006-02-09T01:49:00.000+01:00

Saken om Muhammed-tegningene startet med at den danske avisen Jyllands-Posten gjorde opprør mot en opplevd utbredt selvsensur som følge av frykt for represalier fra islamisthold. Den reelle friheten til å ytre seg om islam ble begrenset, ikke av et overivrig rettssystem, men av frykt, trusler, vold og sågar drap. Grensene for ytringsfrihet er ganske greie. Du kan si absolutt hva du vil, men må samtidig stå til rette for det i rettssystemet hvis du skulle bryte de grensene som lovverk og rettspraksis setter. Problemet her er at enkelte går utenom rettsvesenet, og tyr til ekstreme metoder for å skremme andre til taushet, eller straffe noen som har sagt noe utålelig. Det ble til en kamp i ytringsfrihetens navn, om enn det også handler om uendelig mye mer.

På mange vis kan det se ut som om at et viktig slag er i ferd med å bli vunnet: det vil bli vanskeligere for islamister å true pressen til taushet heretter. Svært mange mennesker har etter at islamistene viste sitt sanne ansikt gått fra å være likeglade/politisk korrekte antirasister – uten å egentlig ha noen definisjon på hva det måtte være – til å bli kritiske til islamistenes spill. Det er bra. Videre er det nok blitt langt vanskeligere for venstrefløyen å forsvare enhver arabisk gruppe, likegyldig av hva dens historie og metoder, og som ikke har andre "positive" egenskaper enn å være fiende av USA.

Dagens opphetede situasjon er imidlertid ikke en kamp mot islam, men en kamp mot ekstremistene som har ”stjålet” religionen fra det store flertallet. Og her er det vitterlig verdt å merke seg at lenkene som finnes rundt om i sakens poster omfatter alt fra ateister til kristne og muslimer.

Saken om Muhammed-tegningene understreker bloggmediets betydning og funksjon. Pressen leser VamPus’ Verden og de andre store bloggene, og derfra har de flere ganger gått videre til Milton Marx. Det betyr at enkelte journalister har lest Miltons syn på saken, fått med seg viktige lenker, før de har satt seg ned for å skrive. Enkelte ting har blitt brukt, andre ting ligger som bakgrunnsviten – mens annet kanskje har blitt avvist som sprøyt.

Andre bloggere har givetvis langt større gjennomslagskraft enn Milton, og har avgjort funnet frem langt flere nyttige fakta for pressen. De store bloggene har sikkert alle de riksdekkende mediene på besøk hver eneste dag – opptil flere ganger. Likevel kan bloggingen om Muhammed-bildene kalles team-work. Noen hjul har vært viktigere enn andre, men samlet er det mange som har bidratt.

Innledningsvis var en samlet norsk presse dundrende kritisk til Jyllands-Posten, uten å se ett eneste forsonende trekk. Litt etter litt har det i små drypp kommet frem hvordan opphisselsen har blitt skapt av danske islamister, og at JPs ærend aldri var islam-hat. Etter hvert som at saken har rullet, har flere og flere enkeltinformasjoner trengt gjennom til rikspressen, radio og fjernsyn, slik at kulturrelativistene har blitt drevet fra skanse til skanse i sitt islam-forsvar.

Enda er det et stykke igjen. Vi skal ha riksavisene til å trykke det opprinnelige Muhammed-bildet, som inngikk i den dokumentasjonspakken de danske islamistene reiste rundt med, og som ble presentert på BBC World som en del av bildene Jyllands-Posten trykt. Det har nå kommet frem at mannen med grisenese og –ører er Jacques Barrot, en deltaker i det franske mesterskapet i grisehyl, som ble avholdt lenge før at JP trykte noen bilder som helst. Mannen ikledde seg med andre ord kostymet som en del av showet. For mer om dette, anbefales dere å gå til Hablog, eller dere kan se Miltons betraktninger her.

Vi er ferdige med saken når venstresidas kulturrelativisme er avkledd og naken, og alle og enhver kan se at volden og ambassadebrenningene har hatt lite å gjøre med at JP og Magazinet trykte noen ellers snille tegninger. Vi er ferdige med saken når det har blitt stuerent å diskutere islams plass i det norske samfunnet, vi er ferdige med saken når norske politikere tar en fordomsfri debatt om hva det er vi vil med integrasjons- og innvandringspolitikken. Vi er ferdige med saken når landets opinionsdannere slutter å snakke tull.

Omvendt blasfemiparagraf

2006-02-08T07:22:00.000+01:00

Konflikten om Muhammed-tegningene handler tilsynelatende først og fremst om ytringsfrihet, men dette er bare fordi det er den som er under beskytning her og nå. Både det danske og det norske rettsvesenet har valgt å la blasfemiparagrafen være sovende, slik at det er vide rammer for hva man kan tillate seg å si om religion uten å bli straffet. Folk har stort sett vært fornøyd med tingenes tilstand, og dermed har det heller ikke vært politisk vilje til å stramme inn lovgivningen.

Dypest sett dreier konflikten seg imidlertid om noe langt mer og langt større: Konflikten dreier seg om i hvilken grad en religiøs lovgivning har forrang overfor en sekulær.

Konflikten handler om Guds plass i hverdagen, og om hvordan Guds ord skal tolkes. Det ekstreme synet er at Guds ord går foran alt, og ikke skal fortolkes i det hele tatt. I slike tilfeller forfølges gjerne alle med avvikende livssyn. Det er ikke nødvendig å ha en annen religion; selv fortolkningsnyanser innen samme religion er nok til å utløse både borgerkrig og forfølgelse. Det andre ytterpunktet er at religion er forbudt, og at religiøse av enhver art forfølges - og ett eller annet sted midt imellom finner man de skandinaviske landene. Man tillater alle religioner, men har samtidig en binding mellom kirke og stat som en konsekvens av statens historiske utvikling og verdigrunnlag.

Når andelen av muslimer i våre land øker, kreves det et tilpasningsarbeid fra begge sider. Det krever liksom et visst monn av toleranse og fleksibilitet å godta at klokkene fra Nidarosdomen kanskje ville måtte konkurrere mot skrallende høyttalere fra en nærliggende minaret. Det er imidlertid mange ting som nordmenn flest hilser velkommen også, så som at butikkenes grønnsaksdisker unektelig har fått seg et løft etter at det ble klart hva små innvandrerdrevne grøntsjapper kunne levere. Kanskje er det på matfronten at det er lettest å få nordmenn til å innrømme at innvandrerne har tilført oss noe positivt.

Innrømmet: det tilflyttede mindretallet må naturligvis tilpasse seg mer enn det opprinnelige flertallet. Man kan liksom ikke å reise til et fremmed land for å starte palassrevolusjon. Konflikten kommer når gammeldags og innflytelsesrike mørkemenn motarbeider den tilpasningen som kreves når man bosetter seg i et annet land.

Mens konflikten om Muhammed-tegningene burde være så enkel at hvis du ikke liker det som står i avisen, så kjøper du den ikke, så ender det hele i en smørje hvor ikke-muslimer skal tilpasse seg Guds lov.

Enkelte vil kanskje innvende at Jyllands-Posten kunne utvist mer respekt for andres folks tro. Problemet med et slikt argument er at Jyllands-Posten for det første hadde sine grunner for å bringe tegningene, og for det andre at det danske samfunnet er gjennomsyret av blasfemi. Man krenker det kristne forbudet mot å tegne Gud i vitsetegninger over en lav sko, en kunstner maler Jesus med ståpikk på korset på en vegg bare få metre fra porten til Aalborg kloster. Hvis det er slik Danmark er; hvordan skal da innflyttere komme å endre dette? Det blir litt som å klage på vintertemperaturen hvis man flytter til Svalbard.

Det blir bare litt for sært at en danskspråklig avis som utgis i Danmark, og som knapt nok selges utenfor rikets grenser, skal tilpasse seg saudiarabiske normer. Men det er jo det saudiaraberne krever.

Saken er imidlertid større enn man kunne fristes til å tro i første omgang: Det handler faktisk om i hvilken grad en religion kan pålegge de “vantro” å følge dens regler. Derfor skal man være forsiktig med å tro at det mørkemennene vil, kun er å oppnå respekt for forbudet mot å avbilde Muhammed.

Vi kaller det kanskje ytringsfrihet, men i realiteten er det like mye religionsfrihet det handler om. Det handler om at INGEN på et religiøst grunnlag må utøve et utilbørlig press på andre. Utilbørlig press kan være alt fra trusler, vold, oppildning til handelsboikott og så videre. Det at ikke-integrerte mørkemenn setter Guds lov høyere enn dansk lov er kort og godt uholdbart.

I stedet for å skjerpe inn blasfemiparagrafen, skulle vi kanskje i stedet avskaffe den, og innføre en “omvendt blasfemiparagraf”. Kanskje skulle vi gjøre det straffbart å utøve religiøst press, og anse det som en skjerpende betingelse dersom dette skjer overfor personer av en annen religion? Impulsiv høyttenkning, ja vel, men hva med å leke litt med tanken? Kunne det ikke være greit å si at dersom noen plager deg på et religiøst grunnlag, så kan du i enda større grad enn i dag med loven i hånd kreve at de skal holde kjeft – det være seg muslimske unggutter som sjikanerer ikke-muslimske jenter, eller Jehovas vitner som ikke greier å forstå et nei. Det er nå på tide at religion får mindre betydning i hverdagen.

Retten til å kritisere eller tegne Muhammed er bare en liten flik av problemstillingen. Motsetningene mellom Guds lover og det livet skandinaver har valgt å leve står i kø, og derfor er det desto viktigere at vi skjerper innsatsen for at den sekulære lovgivningen alltid går foran. Vi kunne jo starte med at enhver som søker opphold i riket må sverge lojalitet til grunnloven, og erklære at norsk lov i Norge står over alle andre lover.

Jyllands-Postens ”hykleri”

2006-02-06T04:39:00.000+01:00

Det slås opp i pressen at Jyllands-Posten i 2003 avviste trykkingen av noen vitsetegninger om Jesus. Ikke minst Morten Drægni gjør et poeng ut av dette.

Ettersom at JP tillot trykkingen av 12 – riktignok mer harmløse – tegninger av Muhammed, er avisen hyklersk.

Quod erat demonstrandum

Dette er tynn suppe på en spiker. At en tegner synes det er morsomt å harselere med kristendommen er helt greit, akkurat som at det er helt greit hvis en avis ikke vil trykke de pågjeldende tegningene fordi de ville virke støtende. For å støte folks religiøse følelser, bør man ha en god begrunnelse. Dette er hele kjernen.

JP ønsket å problematisere den generelle frykten for islamske represalier. At vanlige nederlendere ikke tør ikke uttale seg om drapet på den islam-kritiske filmregissøren Theo van Gogh på TV, at det finnes flere kritiske teaterstykker om George W. Bush, men ingen om Osama bin Ladin.

Det som så foranlediget tegningene, var at en barnebokforfatter ville lage en informativ barnebok om islam. I et flerkulturelt land burde en slik barnebok virkelig være på sin plass. For at danske barn skulle forstå innholdet, ville det helt klart være ønskelig med illustrasjoner av Muhammed. I seg selv et sobert prosjekt, som også i høy grad ville ha kunnet bidra til brobygging. Hvem av dere ville ikke ha kjøpt en slik bok til de små, hvis den ellers ikke var respektløs? Det viste seg så at forfatteren ikke greide å finne én illustratør som ville stille opp. Boken er utgitt som den første i Danmark hvor ikke kan identifisere navnet på tegneren.

Jyllands-Posten tok saken fordi det ikke kunne være riktig at hele landets tegnerstand i den grad fryktet represalier at ingen ville tegne Muhammed. JP ønsket å rette søkelyset på den selvsensur som kulturlivet pålegger seg. Derfor inviterte avisen 40 tegnere til å tegne Muhammed som de så han, uten andre føringer. 28 sa nei, mens 12 aksepterte.

Kristne miljøer skremmer ikke kunstnere til taushet, og det at tegneren selv driver og pusher tegningene sine rundt til ulike aviser for å få dem publisert, er jo nettopp beviset på at det ikke hersker noen tilsvarende frykt for de kristne miljøene. Viser ikke nettopp avslaget til tegneren at JP rent faktisk tenker på at man ikke skal leke unødig med religiøse følelser?

JP brakte Muhammed-tegningene fordi det var et presserende behov for å rette søkelyset mot frykten for islamske represalier. At de siste dagenes utvikling til fulle har vist at denne frykten var høyst reell, er en annen sak.

Synes du fortsatt at det er hykleri at JP ikke trykte disse tegningene, Drægni? I den store sammenhengen kan du i så fall ta det rolig, for er det noe det er rikelig av i Danmark, så er det harselering med kristendommen – og andre religioner.

Hva med tegneserien ”Vorherre på lokum” (dass)? Den finnes sikkert i enkelte antikvariater. Eller at Jens J. Thorsen klattmalte et 4-5 meters høyt bilde av Jesus med ståkuk, klint inntil porten til Aalborg kloster? Kan ikke du gjøre litt research for oss? Gi oss noen eksempler på dansker som lever under politibeskyttelse som følge av trusler fra rabiate kristne.

Eller er det bare det at du er rede til å bruke ethvert argument som går mot Jyllands-Posten? Her snakker du mot bedre vitende.

Bortsett fra dét: Å forsvare hva det skal være utelukkende fordi synderen ikke er hvit kristen vesteuropeer eller amerikaner er en kjent sosialistidrett. Her må dette høyverdige prinsippet likevel vike for det faktum at Gud er død. En sann marxist skal jaggu ikke gå i fistel fordi noen har fornærmet GUD!!!!!!!!

Karl ville ha vært flau over deg.

SVs Israel-boikott

2006-02-03T22:13:00.000+01:00

SVs boikott av Israel kan bli lagt på is. Det er valget av Hamas som forårsaker at landsmøtet nå skal vurdere boikotten enda en gang, til tross for at den skulle startet i starten av februar.

Først kom den høye sigarføringen med boikottsaken, til tross for at partiet kun har støtte fra en liten fraksjon av velgerne. Deretter ble partiets høyest profilerte minister som en nødvendig konsekvens så kraftig irettesatt at hun lå igjen som Bolla Pinnsvin etter å ha blitt overkjørt av en veivals. Så kom velgerflukten på grunn av partiets opptreden, og nå faller altså partiets dyrkjøpte prinsippsak fullstendig fra hverandre

Hva skal man vel med fiender når man har venner som palestinerne?

Kan ikke være greit å skulle støtte et Hamas-ledet Palestina som tilstreber å bli alt det som SV kjemper mot, samtidig med at man trolig må innrømme at Israel hevder seg bedre i enhver menneskerettslig målestokk enn Hamas.

Den gjengitte artikkelen i VG finner du her.

Men for all del: Milton skjønner SV. Det kan ikke være greit å skulle støtte et kobbel av flaggbrennende fanatikere som roper på Bin Ladin for at han skal komme og sprenge Norge og Danmark i lufta.

Men pass på, Kristin. Sharia-lovene er tøffe mot vanntro og løgnaktige kvinnfolk. Du får sjekke med Palestinakommiteen om det er kniven eller pisken som skal brukes. Uansett:

Løp i dekning!!!!!!

Og hva hvis dette varer.....

2006-02-03T03:48:00.000+01:00

Jyllands-Postens tegninger og bloggebyen, i første rekke VamPus, har i sannhet fått temperaturen opp i den offentlige diskusjonen. Det er imidlertid et par ting som er verdt å understreke: Ingen har offentliggjort bilder av Muhammed fordi Muhammed er interessant! For de aller fleste nordmenn og dansker betyr han absolutt INTET. For de aller fleste som har offentliggjort bilder, betyr islam INTET.

Det som betyr noe, er at det har kommet reaksjoner på at en avis, med gode grunner, offentliggjorde noen tegninger. De reaksjonene som har kommet, er ikke forenlige med å leve i et demokrati. Derfor vekkes det sterke reaksjoner i - inntil videre - Danmark og Norge.

De muslimske reaksjonene er lite gjennomtenkte fordi de radikale islamistene aldri vil kunne nå sine mål. Deres ord og handlinger vil kun slå tilbake på dem selv.

La oss si at uroen skulle vare lenge: Hva skulle avholde en driftig kineser fra å trykke T-skjorter med Muhammed-motiv? Hvorfor skulle han avstå fra å tjene et par enkle millioner, all den stund at han lever fint og trygt der han er? Eller skal islam kødde med Kina også? Verden er et stort sted, og inntil videre har ingen kunne overvinne alle andre. Hva skulle forhindre at det trykkes T-skjorter med uendelig mye mer morsomme Muhammed-tegninger enn hva vi hittil har sett?

Kulturlivet er i sannhet mangfoldig. ”De sataniske versene” av Rushdie var bare en bok, og en tunglest en sådan. Hvordan bekjemper man tegneserier, lettleste barnebøker, pornofilmer, rappere, kunstmalere og kunstnere generelt? Kødder islam med det frie ord, bør nok muslimer flest venne seg til å se Muhammed i roller de normalt ikke ville forestille seg. Blir stemningen intens nok, ender Muhammed lett opp som Vest-Europas vanligste bikkjenavn.

Hva vil islam gjøre når de åtte års tvillingene Hanne og Ina fra Toten bytter ut ”Porn star”-skjortene sine med soltopper med Muhammed-motiv? Hva skal islam stille opp når stand-up komikerne tar løs? Hva med ironien og satiren? Og hva med når humoren er flertydig, og ingen dommer i verden kan dømme kunstneren for noe som helst?

Hitler kunne brenne bøker. Paven kunne brenne kjettere. Spørsmålet er hva imamene kan gjøre i en verden hvor de verken kan kontrollere pressen eller Internett.

Vi kan alle håpe på besinnelse, og at alt vender tilbake til det normale, slik at avisene og bloggerne har annet å skrive om, mens muslimene får ha sin religion i fred. Det krever imidlertid at det ikke kommer noen voldelige reaksjoner på at ytringsfriheten brukes. I Europa straffes ufine ytringer i retten, og det samme skjer med den som tar loven i egne hender. Måtte både muslimene, bloggerne. pressen og de næringsdrivende få et langt fredeligere år enn det i øyeblikket kan se ut for.

**************************
Oppdatering:

Bare for å avklare én liten ting: Milton mener ikke at man skal slutte å poste bilder. Han mener at muslimene skal ta til vett, slik at Muhammed-bilder ender opp med å bli like fordømt kjedelige som bilder av Buddha. Da vil bloggebyen slutte å poste bilder helt av seg selv.

Milton synes at alle muslimer skal bli med på turen inn i vår tid. Visst er det mange ting som er annerledes, men det er mye som er bra også. Som f.eks. at jentene har mer eller mindre de samme muligheter som guttene, at Gud og religion er en privatsak, at religion for de religiøse er mer en inspirasjonskilde og en støtte enn et fengsel.

Bli med nå, eller vent på at humoren og satiren tar løs for alvor. På ett eller annet tidspunkt kommer dere jo etter uansett!

Et bilde fra renessansen

2006-02-01T15:44:00.000+01:00

Etter alt oppstyret om avbildninger av Muhammed, er det på tide å gjøre oppmerksom på at dette ikke er noe nytt fenomen. Det har blitt laget og offentliggjort bilder av profeten helt fra tidligere tider. På siden Mohammed Image Archive finnes det en lang rekke bilder, og ovenstående bilde er hentet derfra. Frescobildet av Giovanni da Modena fra San Petronio-kirken i Bologna viser en scene hvor Muhammed tortureres i helvete. Det har vært avslørt at islamske ekstremister med Al Quaeda-forbindelser har hatt planer om å ødelegge dette kunstverket.

Det finnes imidlertid rikelig med bilder av Muhammed som er laget av muslimer selv. Av en eller annen grunn blir ikke Iran truet av resten av den muslimske verdenen.

At Dagbladets Magasinet samtidig med hele oppstyret rundt Jyllands-Postens artikkel, kjørte sin egen artikkel om religiøse avbildninger, og viste en rekke bilder av profeten Muhammed, ble det lite oppstyr om. Hva er det som utgjør forskjellen?

Forskjellen ligger i at Dagbladet ikke ble utsatt for at et kobbel muslimske fanatikere løgnaktig fremstilte noen direkte anstøtelige tegninger, og forega dem som offentliggjort i Dagbladet på en turné for å hisse opp stemningen i Midtøsten. Dette var hva som skjedde med Jyllandsposten, og dette er hva den forbandede, kompakte politisk korrekte majoriteten i Norge ikke vil se!

Det blir imidlertid likevel feil når så mange omtaler vår ærede utenriksminister som en puddel. En puddel har til forskjell fra Støre ryggrad

****************

Oppdatering:

Dette er, i følge Ekstrabladet (Danmark) noe av det materialet som imamene fremviste i de muslimske landene for å fremprovosere en boikott: med grisetryne og -ører, derfor ber muslimer, og den pedofile Muhammed

Så får noen og enhver gjøre seg opp sin mening om hederligheten i imamenes fremferd, samt i å legge skylden på JyllandsPosten for den oppståtte situasjonen.

****************

Oppdatering 2:

Her er opprinnelsen til bildet av "Muhammed med grisetryne og -ører". Bildet stammer fra et fransk mesterskap i grisehyl. Hablog og NeanderNews har sagt mye av det som er nødvendig å si om dette.

Var det ikke Kari Vogt, religionsforsker og islamekspert (trøste og bære), som fortalte oss at de ekstra bildene trolig stammet fra kristne ekstremistmiljøer, og da fortrinnsvis fra USA?

Feil! I alle fall ett av bildene stammet fra islamistiske ekstremister fra Danmark. Islamistene sier at tegningene ble tilsendt anonymt til danske muslimer, men nekter å opplyse til Ekstrabladet hvem mottakerne er, for nærmere verifisering.

De første som fremstilte den grisekledte mannen som Muhammed, var derfor høyst sannsynlig de danske islamistene selv. Hvilken straff foreskriver Sharia for løgnere som på eget initiativ fremstiller Muhammed som en gris? Det må da være verre enn om et gift kvinnfolk "har seg litt på si", og straffes ikke det med døden?

***************
Oppdatering 3:

En Egyptisk avis trykte Jyllands-Postens tegninger allerede i oktober, midt under Ramadan, uten at det vakte oppsikt. (Se link nedenfor)

Finnes det bedre bevis på at Magasinets offentliggjøring ikke i utgangspunktet ville være støtende - hvis det ikke hadde vært for at islamistiske mørkemenn kjørte en regulær hatkampanje. Egyptian Sandmonkey har mer om forklaringene på den muslimske verdens behov for å avlede oppmerksomheten. Linken har fått en
automatisk redirect til en annen side, kanskje som en avspeiling av ytlingsfriheten
i Egypt. Trykk på escape, så stanser du denne.

Her går altså bløtdyr Støre og ber om unnskyldning for at ei norsk blekke med et opplag på 5000 trykker de samme bildene som en større Egyptisk avis trykte under ramadan! Har Norge ingen representasjon i Egypt? Leser de ikke Egyptiske aviser? Er UD så totalt stupid at de ikke ser relevansen av denne informasjonen i det øyeblikket at situasjonen begynner å tilspisse seg. Eller er det slik at Støre valgte å unnskylde, til tross for at han visste om at tegningene allerede hadde vært ute flere måneder i et strengt muslimsk land?

Og hva F.. var det Hr. Øgrim blogget om i Dagbladet? At den danske reaksjonen var katastrofal eller noe i den stil? Hvis den danske reaksjonen var under enhver kritikk, var det av presis de motsatte grunnene som Øgrim forestiller seg, nemlig at den burde vært skarpere. Det Fogh-Rasmussen burde ha sagt til de muslimske landene var:

I Danmark har vi pressefrihet, med den konsekvens at jeg ikke kan gjøre noe som helst. Derimot vil jeg rette søkelyset mot at de samme tegningene allerede er bragt i en av Egypts store aviser, hvor Dere, mine Herrer, avgjort har en viss innflytelse. Boikott først og fremst Egypt, ettersom at den egyptiske stat, til forskjell fra Danmark, har myndighet over pressen!

De første 100 dagene

2006-02-01T00:53:00.000+01:00

Milton har lest dokumentet om SVs første 100 dager i regjering, og har merket seg følgende formulering, som er et av hovedpunktene, og det viktigste beinet som slenges til distriktene:

"De frie inntektene i kommunene økes med 5,7 milliarder. Det innebærer et kraftig inntekstløft for kommunene, som sikrer økt frihet til å løse viktige velferdsoppgaver i 2006 - ikke minst nye muligheter til å satse på skolen........ KS' ferske budsjettundersøkelse viser at kommunene velger å bruke de frie midlene som ble bevilget før jul på å forbedre velferdstilbudet for sine iunnbyggere."

Milton har en liten sann historie fra en norsk kommune. I alle år har kommunen vært styrt av SP eller AP, med noen få avbrekk. Den pågjeldende kommunens adelsmerke har vært innkjøpsstoppene. Et annet kjennetegn har vært mangelen på midler i skolen, slik at det kunne brukes vikarer ved sykdom.

Sist valg skjedde det først og fremst et generasjonsskifte i kommunestyret, men også fremgang for Høyre i tillegg til at FRP kom inn for første gang.

Et av tiltakene som ble iverksatt var å legge kommunestyremøtene til etter normal arbeidstid. Ikke minst for de privatansatte politikerne var dette en bedre løsning. Motstanden kom først og fremst fra politikere som arbeidet som lærere. I denne sammenhengen skal lærernes partitilhørighet få ligge, men det skal bemerkes at det er en liten kommune, hvor alle kjenner alle.

Konsekvensen av en slik omlegging? Mindre bruk av vikartimer mens lærerne sitter i kommunestyremøter, slik at det er penger til å bruke vikarer når lærerne er syke.

La oss se hva som kommer ut av de økte inntektene til kommunene. KS er kanskje ikke den mest objektive kilden til måling av levert kommunal service…. ;o)

Milton tror egentlig ikke at det største problemet er mangel på penger, men snarere den elendige forvaltningen som kommunene står for, og at regjeringen åpner for det varme vannet uten å sette proppen i badekaret først…

Clinton og Muhammed-tegningene

2006-01-30T16:50:00.000+01:00

Bill Clinton kaller tegningene som har vært på trykk i Danmark og Norge for "helt grusomme" og spør:
- Så hva skal vi gjøre nå? Erstatte antisemittiske holdninger med antimuslimske fordommer?

Om den tidligere presidenten har sett tegningene eller ei, vites ikke. Et spørsmål som imidlertid trenger seg på, er om han har sett hvem det er han allierer seg med?

Det er ikke jentunger som sendes til hjemlandet for å bli omskåret
Det er ikke kvinner som utsettes for æresdrap
Det er ikke kvinner som slåss for likestilling
Det er ikke reformvennlige krefter i Islam
Det er ikke fortalere for ytringsfrihet i den muslimske verden
Det er ikke kvinner med trang til å løfte mullaher

Det Clinton tydeligvis ikke vet, er hvilke metoder islamistene brukte for å piske opp stemningen i Midtøsten. De offentliggjorte tegningene var kort og godt ikke fornærmende nok, så kobbelet med ekstreme danske islamister reiste på turné i de muslimske landene med en "slightly enhanced version". Muhammed med grisetryne, Muhammed som pedofil, bedende muslimer som voldtas av en hund. Det er ikke minst dette som har pisket opp stemningen i Midtøsten. Vet Clinton dette?

Ikke vet Milton hvorfor Clinton hvorfor snakker om antisemittiske holdninger. Kan det ha noe med debatten om SVs boikott av Israel å gjøre?

***************************

Oppdatering:

Dette er, i følge Ekstrabladet (Danmark) noe av det materialet som imamene fremviste i de muslimske landene for å fremprovosere en boikott: med grisetryne og -ører, derfor ber muslimer, og den pedofile Muhammed

Så får noen og enhver gjøre seg opp sin mening om hederligheten i imamenes fremferd, samt i å legge skylden på JyllandsPosten for den oppståtte situasjonen.