Voldtekt på et hotell i Quito

Dette er en virkelig historie som er ca fem år gammel.

Vi var et par som ikke hadde flusst med penger, på reise i Ecuador. Hun ecuadorianer, jeg norsk. Vi måtte innom Quito, hovedstaden oppe i fjellene, som er det samme kommunikasjonsknutepunktet som enhver annen hovedstad.

Sent på kvelden kom vi frem, og brukte Lonely Planet til å finne et noenlunde sikkert og billig hotell utenfor de aller verste områdene. Vi havnet på Marguarita 2, som hadde dobbeltrom med kabel-TV og eget bad med varmt vann for utrolige tre dollar natta.

Etter at vi hadde kommet oss gjennom innsjekken, fått bagasjen opp på femte etasje og begynt å slappe av på rommet, begynte bråket.

I naborommet ble det klarere og klarere at en voldtekt var i gang. Lydene fra skrik og slag ble etter hvert mer og mer tydelige. Jeg mente å kunne høre et menneske forsøke å komme seg mot døra, for så å bli dratt tilbake.

Vi bestemte oss for å dra ned i resepsjonen for å fortelle hva som foregikk. Resepsjonisten var imidlertid motvillig. Det krevde overtalelse for å få han til å gjøre noe med en voldtekt under gjennomføring på hotellet hans. Vi ga oss imidlertid ikke, og etter litt mer argumentasjon gikk vi en hel delegasjon opp til rommet. Min veninne og jeg, resepsjonisten og hotellets vakt, som var bevæpnet med pumpehagle.

Vi banket på, men fikk ikke svar. Det ble ropt at om det ikke ble åpnet, ville døra bli åpnet med hotellets nøkler. Omsider gikk døra opp, og i døråpninga stod det en mann, som hevdet var at dama likte det litt hardt - men at de skulle være mer stille.

Både vakten og resepsjonisten virket påfallende tafatte. Om enn resepsjonisten faktisk - rett skal være rett - sa at det ikke kunne være riktig at det var slik ting skulle gå for seg. Han så mannen rett i øynene og spurte om det ikke var slik at han var nektet adgang på et annet navngitt hotell i området.

Spenningen gikk etterhvert ut av situasjonen, etter at mannen hadde lovet bot og bedring. Kvinnen så vi aldri. Da han snudde seg et øyeblikk så jeg ryggen av treningsjakken hans:

I en bue over rygtavla stod det "POLICIA NACIONAL" med store hvite bokstaver.

Hva som egentlig skjedde inne på naborommet denne kvelden får vi aldri vite. Var det, som mannen hevdet, noe som var basert på frivillighet mellom partene, eller var det en politimann som utnyttet stillingen sin til å misbruke kvinner? Enten burer jeg deg inne, eller så gir du meg sex. Kanskje var kvinnen bare en av mange prostituerte.

Ikke minst tenker jeg på resepsjonisten, som jeg først så på som litt av en feiging. Hvor tøff ville jeg selv være for å avverge noe slikt, når det uansett skjer rett som det er? Hva om politiet begynte å kødde med hotellet - finne dop og denslags?

Det slår meg hvor svake forutsetningene mine er for å sette meg inn i hvordan det påvirker mennesker å leve i en politistat. Det er enkelt å rope høyt når man selv sitter på sikker grunn, men hvis konsekvensene er represalier i den ene eller andre formen?

Det hender imidlertid at jeg tenker på hendelsen i en annen sammenheng også: Det er når noen trekker frem norsk politis fortreffelighet. Visst er norsk politi fortreffelig sammenlignet med noe slikt - men da har man også lagt lista lavt. Hvor høyt burde man legge lista for de som vil bli politi?

Og selv om det har vært anklager om at politifolk har tvunget seg til sex med prostituerte i København, så våger jeg påstanden at ingen nordiske politifolk ville tørre å voldta noen inne på et hotell iført uniform eller klær som klart identifiserte dem som politi.