Løgndetektor for Valla & Yssen

Den ene bloggen etter den andre behandler såpeoperaen Valla-Yssen, mens pressen fylles med synspunkter. Vi aner en snøball som har kommet fått har fått fart, og ruller av seg selv - mens folk velger side som best de kan.

For ikke lenge siden stod det imidlertid et innslag i Dagbladet om at nå kan man få løgndetektor til Skype, slik at man kan se stressnivået i stemmen til den som snakker (VSA = Voice Stress Analysis). Som dokumentasjon ligger et opptak av Clinton, når han benekter å ha hatt sex med denne kvinnen, Monica Lewinsky.

Da Lewinsky-saken kjørte var jo den nærmeste pressen komenkelte fabuleringer om hvordan blikket beveger seg når man lyver, og om dette passet på Clinton. I dag kan man altså kjøre stressanalyse av stemmen i tillegg – gratis tilgjengelig for enhver avisredaksjon eller spesielt interessert.

Norsk presse er liksom så forbannet taktfull. To kvinnelige maktmennesker som står ord mot ord i en gloheit konflikt – samtidig med at det finnes rikelig med TV-opptak. Klart vi må få VSA-analyse av både Valla og Yssen!

Vi – folket – har krav på å få vite! Vi kan ikke la denne såpeoperaen kjøre uten å løpe linen ut. Kom igjen, Dagbladet! Kjør VSA-analyser på hele bunten – og suppler det med analyser av øynene. Slå så den siste spikeren inn med en kommentar fra en eller annen sexolog. 

Omsorgsboliger – alltid lurt?

For noen år siden skjedde det noe beklagelig. En bondekone leste i avisen at kommunen hadde vedtatt å bygge omsorgsboliger på jorda hennes. Jorda ble drevet, men det ble likevel ikke sendt ut noen papirer eller forespørsler før saken kom opp til politisk behandling. Klart at de protesterte en del, men til ingen nytte.

Det var ikke så mye å komme etter. Kommunen hadde bestemt seg, og de offentlige støtteordningene var på plass. Når en rådmann og et kommunestyre lukter statlige midler, skal det mye til for at de skal skifte retning. Omsorgsboliger var sesamordet. Bygde man bare omsorgsboliger, ble det bevilget betydelige statlige tilskudd.

Enkelt fortalt er en omsorgsbolig en bolig i tilknytning til en eldreinstitusjon, men med litt mer plass og med eget kjøkken etc. Tanken er at så kan de eldre bo for seg selv lenger, samtidig med at de har tilgang på den tryggheten institusjonen gir.

Eldrerådet i kommunen gikk hardt ut mot planene, for de mente at det var ikke omsorgsplasser det var behov for, men derimot pleieplasser. De ble tromlet ned. Det var ikke pleieplasser det ble gitt tilskudd til.

For noen måneder siden snakket jeg med formannen i den lokale pensjonistforeningen, som i anledning av eldretrim hadde vært på stedet. Det viste seg at da beboerne i disse omsorgsboligene skulle til trimmen, ble flertallet kjørt dit i rullestol. De som bor i eldreboligene er ikke friske nok til å klare seg på egenhånd, og antall pleieplasser er ikke stort nok. Konsekvensen av at anlegget er designet for langt friskere mennesker enn de som noen gang kommer til å ønske seg dit, er at pleierne løper seg halvt i hjel i fysiske fasiliteter som ikke passer.

Men hva er det som gjør at det blir slik? For det første er det husleia. Forutsetningen om at de eldre skal flytte når de nærmer seg den litt mer pleiekrevende alderen, er at det er økonomisk overkommelig. I mange byer er det nok dét, for det finnes et aktivt boligmarked, slik at man kan få solgt huset før man flytter. I store deler av Norge er det imidlertid ikke slik. Her kan man ikke påregne å få solgt huset sitt til en noenlunde anstendig pris. Derfor blir det å flytte i omsorgsbolig som om å skulle leie seg en bolig i nabolaget, når man uansett har et hus stående. Det er det ikke mange som vil.

Men likevel bygde altså distriktskommunene ut omsorgsboliger – fordi det fulgte statlige midler med. Og de som la opp til retningslinjene? Tja. Særlig kjennskap til vilkårene for vanlige pensjonister i utkants-Norge kan de ikke ha hatt.

Og bondekona og mannen hennes? Tja. De kjører hver eneste dag fordi den jorda de ble tvunget til å gi fra seg – mens pleierne inne i de nye bygningene formentlig banner og sverter for at de må løpe seg halvt i hjel.



 

Home sweet home

Colon is a dangerous slum, and if you don’t have a pressing reason to come here, do yourself a favor and bypass it. Crime is a serious problem. It is not only possible, but likely that you will get mugged, even in broad daylight, and even if you take every precaution. If you must go somewhere in Colón, take a taxi from the bus station. Don’t walk.

Lonely planet: Central America on a shoestring, om Miltons omgivelser.


Et par historier. Vi hadde en 12-års jentunge på besøk, og hun moret seg storligen:
”I går gikk strømmen, og midt oppe i dette begynte det å smelle på alle kanter. Mamma og pappa slengte seg på gulvet, og lå paddeflate bak senga. Tante også. Etter en stund sneik jeg meg ut. Mamma og pappa ble lynings. De lå der bak senga og ropte: Kom tilbake. Ned på gulvet! Ana! Ned på gulvet! Ana!!!!

Jeg sneik meg ut for å kikke, og da så jeg jo lyskulene. Det var fyrverkeri. ”

Så der lå altså modige pappa og mamma og tante og prøvde å krype under senga alle tre på en gang – mens den lille jentungen er den eneste som tør sjekke hva som skjer.

Realiteten er imidlertid at de fleste jeg har snakket med her, kjenner en eller annen som har blitt drept. Skutt eller stukket i hjel. Det er det vanligste. Det var nok mamma og pappa som hadde vettet i episoden ovenfor, vil jeg tro.

For noen måneder siden ble et hus ikke langt derifra beskutt med maskinpistol. En Uzi sier alle. Kanskje var det en Uzi, den lille israelske maskinpistolen som er så effektiv, samtidig med at den ikke opptar noen plass. Kanskje var det en annen modell.

Det man sier er at en yngre mann ikke ønsket å gjøre opp narkogjeld – og har snakker vi trolig penger relatert til omsetning, ettersom at stoff er så billig uansett for den enkelte brukeren. Han trodde han kunne gjemme seg i huset til bestemoren. Det kunne han ikke. Huset ble sprayet ned av kuler. En liten advarsel. Ingen ble truffet.

***
En gang skulle vi stikke innom en slektning. Det var like før jul, og jeg hadde akkurat fått tak i litt kinaputter. Det var en type man tente ved å ritsje direkte mot fyrstikkeska. Hver enkelt putte ga tre smell. På vei til denne slektningen kjente jeg selvfølgelig putten i lomma. Vi kom frem, tente en putte og betalte taxien.

BANG!……BANG!-BANG!

Taxien dro, og ga god gass på vei til neste kunde.

Vi ringte på døra.

Null respons.

Vi banket på.

Fortsatt null respons.

Vi gikk rundt huset og knakket på vinduene, men like dødt virket det. Vi ropte og banket – men like dødt var det. Inntil vi ser et forsiktig hode innenfor.

Døra blir åpnet og mannen står der med sin pistol kaliber 38 i hånden.

Det som HAN hadde hørt, var tre skudd, og en fluktbil som ga gass.

Og dog. Bare noen minutter fra alt dette finnes det områder hvor man aldri hører skudd, og hvor det er faktisk går an å sende ungene ut. Men selv ikke her lar jeg sykkelen stå ute. Ikke lenger. 

Ting du ikke visste om meg...

Iskwew - som jeg uttaler iskvev - har tagget meg, og gitt meg oppgaven å skrive en liste av ting de fleste ikke vet om meg - pluss én ting som ikke er sann. Så kom igjen! Hva er det som ikke stemmer?

Jeg har...

1. Hoppet i fallskjerm så bakfull at jeg måtte ha hjelp til å telle de femten foldene som skjermen skulle ha til hver side da jeg pakket. Først var det 13, så 17, så 14 – uten at skjermen var rørt.
   
2. Sprengt så mye militære etterlatenskaper, fenghetter og dynamitt at fatter’n ga opp, og kjøpte en Mauser til meg da jeg var 13.
   
3. Prøvd et år med å være så fattig at jeg ikke kunne kjøpe en Snickers uten å måtte redusere middagen til grøt, og vet hvordan det føles å redusere julegavebudsjettet for å kjøpe frimerker til markedsføring.
   
4. Restaurert et over 100 år gammelt tømmerhus, og elsker å lese om gammel lafteteknikk, samt tidligere tiders kunnskap med hensyn til bruk av treverk og andre materialer.
   
5. Blitt forelsket i statsbedriften Sveriges Järnvägar, og har vel totalt tilbragt rundt 60 døgn om bord på SJs tog.
   
6. Blitt forsøkt ranet ved mange anledninger, så som av et kobbel av gamle damer som kaster ”fugledritt”, før de etterfølgende velvilligst tilbød assistanse med å tørke det verste av.
   
7. Blitt forsøkt ranet av en taxi-sjåfør som forsøkte å kjøre meg til de verste kvartalene i Lima, sammen med en irsk bankraner, mens vi fortsatt var groggy etter å ha fått servert dop i ølet (2 uavhengige hendelser!)
   
8. Fått ett eller annet stukket i skuldra etter å ha gjort anskrik under et ran, forfulgt ranerne, som droppet deler av byttet etter å ha blitt beskutt av sikkerhetsvakter. Jeg kjente ingenting før jeg irriterte meg over at svetten silte ned langs siden. Det var ikke svette, men blod.
   
9. Blitt reddet av en Ecuadoriansk narkolanger som snakket oss ut av det, da vi ble omringet av en hel ungsomsbande.
   
10. Vært omringet og antastet av en hel bande transvestitter, og likevel kommet meg ut av det med lommeboka i behold.
    
11. Kommet helt hjem til hotellet uten å oppdage at skjorta var skåret opp med barberblad, ettersom at noen hadde forsøkt å komme seg inn i ryggsekken jeg hadde på magen.
    
12. Fått meg noen på kjeften på en bar av en boliviansk politimann, som kom i godt selskap for å ta meg, ettersom han trodde at det var jeg som hadde banket han kvelden før. At det ikke var jeg, hadde han tydeligvis vært for full til å huske.
    
13. Blitt medlem av 10.000-metersklubben (sex om bord på langdistanseflight) sammen med en belgisk kvinne som nektet å fortelle noe som helst om seg selv – ikke navn, ikke alder, ikke hvor hun bor eller hva hun jobber med. Det eneste jeg egentlig vet om henne, er at hun hadde rødt undertøy.
    
14. Nesten fått en kule i skallen etter å ha åpnet døra til en guatemaltekisk politibil som fløytet (for å høre hva de ville). Det var ikke meg politimannen fløytet på – så han ble redd og trakk kanonen.
    
15. Svømt sammen med både haier og rokker, og opplevd at en annen båt begynte å kaste fiskeslo til haiene bare en drøy meter fra der hvor jeg lå og duppet.
    
16. Hatt et forhold til en peruansk tannlege og tanntekniker som hadde et ekte barnekranium på soverommet – pent modifisert med rødt gebissmateriale som gommer, og fine nye fyllinger. Hun lærte meg å lage både kroner og broer – og spurte meg til og med om jeg hadde lyst til å lage noen tenner. Verre er det ikke!
    
17. Hatt treretters middag på en fjelltopp bestående av: Innledende aperitiff (J&B med vann), forrett (avokado med reker i majones – med øl), hovedrett (entrecôte med stekte tomater, salat, potetsalat og en Faustino I), desert (kaker med Irish coffee med kremtopp og det hele) etterfulgt av noen glass med Hennesy VSOP og sigarer. Drikkevarene ble selvfølgelig servert i de ulike korrekte glasstypene). Vi nøt kvelden mens vi satt i midnattsola og så ned på skydekket.
    
18. Blitt forført av et rødhåret, vakkert slangemenneske, som blant annet kunne ligge på magen og røyke en sigarett hun hadde mellom stortærne. Sexen var mer spennende enn god!
    
19. Hatt en militærtjeneste hvor jeg totalt sett hadde fri 50% av tiden, og hvor jeg fikk dekket både øl, sigaretter og pornoblader via diettpenger – og hatt dekket hjemreiser til utlandet, til tross for at jeg tjenestegjorde bare en time fra barndomshjemmet.
    
20. Kjørt en Peugeot 106 1,1 liter 2000 kilometer på 20 timer gjennom Sverige og Norge (med co-pilot), og kjørt den samme bilen på sommerdekk ca samme distanse i desember, i så dårlig vær at E6 hele tiden ble stengt like bak meg.
    
21. Forlangt servering på en bedre strandrestaurant i Costa Rica, medbringende en gjest som ikke nødvendigvis ellers ville vært velkommen. (En piss-stinkende, voldsomt fet kvinnelig crack-misbruker og raner, som jeg i bakfyllas sentimentalitet hadde lovet å påspandere ”en fin dag på stranda”).
    
22. Sovet i snøhule i femten kuldegrader ei stjerneklar natt i mars.
    
23. Gjentatte ganger sittet sammen med folk som har sniffet både kokain og amfetamin, eller som har røkt crack – og sagt nei takk hver eneste gang.
    
24. Bestukket en latinamerikansk politisjef for å komme meg unna falske anklager som var backet opp av flere vitner
    
25. Abonnert på den danske venstrevridde avisen Information
    
26. Vært på nudiststranda på huk sammen med en kjenning som er homse
    
27. Fått tilsidesatt en bestått avgangseksamen på et universitet, og fått innvilget reeksaminasjon, som en av de få, vil jeg tro.
    
28. Vært på en ukes seminar om alternativ terapi, og betalt i dyre dommer for å få ligge på mitt eget liggeunderlag og kjenne etter hvordan jeg hadde det.
    
29. Ankommet den ecuadorianske storbyen Guayaquil på Valentinsdagen sammen med en høygravid partner, hvor absolutt alle hotellrom i min budsjettklasse var opptatt av elskende par, slik at vi måtte ta til takke med et rom på det som normalt er et timehotell, og måtte sove i en rød skai-kledd hjerteformet dobbeltseng, under en en TV som kun hadde én kanal å by på – med hemafrodittsex.
    
30. Latt være å redde et liv som jeg kanskje kunne ha reddet. En gang regnet jeg feilaktig med at siden det var så mange mennesker tilstede, så var ikke min innsats påkrevd. I ettertid ser jeg at jeg burde ha bøllet meg gjennom folkemengden for å sikre meg at mannen fikk gjennomført en skikkelig hjertekompresjon.
31. Blitt operert på et av Panamas mest beryktede sykehus, og grått fordi jeg ikke fikk nok smertestillende. Jeg delte rom med en blindtarmspasient, en stakkar som var blitt skutt i magen fordi han hadde vært sammen med dama til en en gjengleder, samt en kineser som var blitt skutt i brystet i noe som muligens var ment å være et ran.
32. Hatt sex i havet i verdens rødeste solnedgang - omgitt av pelikaner som stupte etter fisk.
33. Reist en hel uke med en vintrailer i Bolivia - og sovet sammen med 32.000 flasker med vin.

Oppdatering: Og sannheten er at nummer 13 er løgn. Milton er ikke medlem av 10.000-metersklubben - og har forresten heller ikke romantisert med noen belgisk kvinne heller.