Bloggemannsgrisen Milton Marx tar til motmæle
Mihoe utnevnte en gang i tidenes morgen Milton Marx til Ukens bloggemannsgris, men på grunn av ferie kom det ikke noen kommentar på denne hedersbevisningen før nå. Aldri så galt at det ikke er godt for noe: om enn utsettelsen sikkert er uheldig for lesertallene, har det vært godt med ferie.
Den første reaksjonen på æresbevisningen var: Tøft!
Dernest kom det likevel snikende en slags skuffelse. Det hadde vært andre boller hvis utmerkelsen hadde kommet fra annen side, som svenske ROKS eller kanskje Eva Lundgren… Dét hadde virkelig vært noe, det. En utmerkelse fra Mihoe har liksom ikke noe på CVen å gjøre.
La oss så se på hva det egentlig er som er bakgrunnen for Mihoes vrede: utnevnelsen handler ikke først og fremst om at noen har vært frekk nok til å motsi henne, men om at noen har stilt spørsmål ved de underliggende motivene for å mislike bilder av pene kvinner:
”Men nå er det ikke nok å være anti-feminist for å kunne beskrives som mannsgris. Det er når Milton i flere kommentarer trekker frem sjalusikortet at han kvalifiserer seg til dette…
… Milton mener altså at jeg ikke tåler å se bilder av vakre kvinner fordi jeg er sjalu. Det kan man vel ikke argumentere i mot? Dette trumfkortet blir stadig brukt når kvinner forsøker å argumentere i mot objektivisering av kvinner. Det må være følelsen av mindreverdighet som får oss til å mene at det er negativt at kvinner kun vurderes ut ifra hvordan de ser ut. Implisitt betyr det at kvinner ikke har de samme rettigheter til å vurderes som mennesker som menn har, noe som for liberalisten Milton Marx burde få det til å ringe en bjelle.
Og nei… kanskje ser jeg ikke ut som disse kvinnene som postes i diverse blogger rundt omkring. Men når ble det slik at skjønnhet var et krav for uttalelsesrett?
Her gikk det visst litt vel fort i svingene for den gode Mihoe: Ingen har nektet noen som helst å uttale seg – bortsett fra Mihoe selv, som har som erklært mål å få slutt på posting av damebilder. Damen har riktig nok fått pepper så det holder for det hun har skrevet, men det er jo ikke det samme som at hun har blitt nektet å uttale seg. Det betyr bare at hun har utalt seg, og møtt motbør.
Det som gjorde Mihoes felttog mot LordX uakseptabelt, var den ufordekte intensjonen om å drite ut andre inntil de holder kjeft, hvilket er et angrep på ytringsfriheten – hvor uvesentlige de ytringene som ble forsøkt stanset enn måtte være. At Mihoe etterfølgende gjør oppmerksom på at hun ikke har makt til å lukke kjeften på noen som helst, endrer ikke mye på dette. Hadde hun hatt denne makten, ville hun utvilsomt ha brukt den. Annerledes kan formålserklæringen hennes ikke tolkes.
Vi kan bare håpe på at det hun skrev kun var en lite gjennomtenkt glipp, for var det ikke dét, er det få av oss som ville ønske å leve det sted hvor Mihoe måtte herske!
Så til dette med objektifisering. Til å være en dame som har lagt ut bilder av puppesprekken på Internett, og som har forhandlet med LordX i KjendisRumpeFredags (KrF) kommentarfelt om å selge rumpa si til KrF (som nettopp er den føljetongen hun gjør opprør mot), er motstanden mot objektifisering litt påfallende. Det er ikke bare LordX som forklarer postingene hennes med behovet for lesere…
(For øvrig er det sikkert objektifisere, altså å gjøre noe til et objekt, som det snakkes om, og ikke objektivisere, som Mihoe skriver. Objektivisere, dersom man på død og liv skal bruke vanskelige ord, ville være å gjøre ting mindre subjektive. Vi kan vel alle bli enige om at kvinner burde bli mindre subjektive, ikke sant?)
Hva er så objektifisering, eller kanskje snarere: hva vil det si å være mot objektifisering? Det må vel si noe slik som at man ikke anerkjenner at kvinner vurderes ut fra deres utseende, som et objekt? Men det må vel samtidig si at man ikke selv ønsker å bli sett på som et objekt?
I sin strengeste form ender motstanden mot objektifisering opp med at man havner i samme gate som gamle dagers betongfeminister. Null røde lepper, null sexy bekledning og null parfyme.
Men hva er det egentlig en kvinne kjøper når hun investerer i en lip stick? Undertegnedes gamle marketing-professor sa det så enkelt: Hun kjøper seg håp!
Kanskje ville det være mer presist å si at hun kjøper seg håp om å bli nettopp et objekt!
For flesteparten av dagens kvinner har det vel etter hvert blitt klart at hele objektifiseringsdebatten er sprøyt som henger igjen fra forna dar. Dagens kvinner vet at man stort sett kan unngå å bli et kjønnsobjekt hvis man vil.
En dame som Pam Anderson har i den grad gjort seg selv til et objekt at de fleste neppe vel kunne tenke seg andre interessante ting å snakke med henne om enn nettopp rumpe, pupper og lår, mens Condi Rice må leve med at den slags neppe er hva hun blir spurt om. Faktisk er det få ting som tyder på at fokus på utenrikspolitikken ville avta mht. fru Rice uansett hvor mange av fru Andersons hjemmevideoer som skulle finne veien til markedet.
Sånn sett er vel problemet snarere at noen gjerne ville foretrukket å bli mer objektifisert enn de faktisk blir. Det er forståelig. Også undertegnede skulle gjerne vært mer ettertraktet for sitt ytre, men løsningen er ikke å forby bilder av Antonio Banderas!
Det at folk fremheves for sine positive sider er ikke noe unikt – og hver gang må vi som ikke glimrer like mye akseptere at det ikke er oss som blir fremhevet. Sånn er dét. Skjønnhet, IQ, arvede penger etc. er ikke likelig fordelt, og den som ikke kan godta dette, skaffer seg bare frustrasjoner.
Ingen reagerer hvis en kvinne avbildes i avisen fordi hun har høy IQ. Ei heller dersom hun er en fantastisk idrettskvinne. Avbildes hun derimot fordi hun har sex appeal blir det oppstyr. Hva er forskjellen?
Undertegnede skal benytte anledningen til å myke opp en tidligere påstand om at motivet er bevisst eller ubevisst sjalusi (som var grunnen til at han mottok Mihoes hedersbevisning): Motivet kan også være misforstått solidaritet.
Debatten har imidlertid også en annen side: Retten til å råde over ens egen kropp og person. Inntil videre savnes det beviser på at noen av de damene som er avbildet hos PeterAndrej eller LordX ikke har ønsket å bli avbildet på nettet. Hva er det som skulle gi noe annet menneske retten til å nekte dem en slik publisering? De fleste av disse ”babene” lever vel rent faktisk av at de er vakre. Er det opp til Mihoe å utdele berufsverbot?
Den første reaksjonen på æresbevisningen var: Tøft!
Dernest kom det likevel snikende en slags skuffelse. Det hadde vært andre boller hvis utmerkelsen hadde kommet fra annen side, som svenske ROKS eller kanskje Eva Lundgren… Dét hadde virkelig vært noe, det. En utmerkelse fra Mihoe har liksom ikke noe på CVen å gjøre.
La oss så se på hva det egentlig er som er bakgrunnen for Mihoes vrede: utnevnelsen handler ikke først og fremst om at noen har vært frekk nok til å motsi henne, men om at noen har stilt spørsmål ved de underliggende motivene for å mislike bilder av pene kvinner:
”Men nå er det ikke nok å være anti-feminist for å kunne beskrives som mannsgris. Det er når Milton i flere kommentarer trekker frem sjalusikortet at han kvalifiserer seg til dette…
… Milton mener altså at jeg ikke tåler å se bilder av vakre kvinner fordi jeg er sjalu. Det kan man vel ikke argumentere i mot? Dette trumfkortet blir stadig brukt når kvinner forsøker å argumentere i mot objektivisering av kvinner. Det må være følelsen av mindreverdighet som får oss til å mene at det er negativt at kvinner kun vurderes ut ifra hvordan de ser ut. Implisitt betyr det at kvinner ikke har de samme rettigheter til å vurderes som mennesker som menn har, noe som for liberalisten Milton Marx burde få det til å ringe en bjelle.
Og nei… kanskje ser jeg ikke ut som disse kvinnene som postes i diverse blogger rundt omkring. Men når ble det slik at skjønnhet var et krav for uttalelsesrett?
Her gikk det visst litt vel fort i svingene for den gode Mihoe: Ingen har nektet noen som helst å uttale seg – bortsett fra Mihoe selv, som har som erklært mål å få slutt på posting av damebilder. Damen har riktig nok fått pepper så det holder for det hun har skrevet, men det er jo ikke det samme som at hun har blitt nektet å uttale seg. Det betyr bare at hun har utalt seg, og møtt motbør.
Det som gjorde Mihoes felttog mot LordX uakseptabelt, var den ufordekte intensjonen om å drite ut andre inntil de holder kjeft, hvilket er et angrep på ytringsfriheten – hvor uvesentlige de ytringene som ble forsøkt stanset enn måtte være. At Mihoe etterfølgende gjør oppmerksom på at hun ikke har makt til å lukke kjeften på noen som helst, endrer ikke mye på dette. Hadde hun hatt denne makten, ville hun utvilsomt ha brukt den. Annerledes kan formålserklæringen hennes ikke tolkes.
Vi kan bare håpe på at det hun skrev kun var en lite gjennomtenkt glipp, for var det ikke dét, er det få av oss som ville ønske å leve det sted hvor Mihoe måtte herske!
Så til dette med objektifisering. Til å være en dame som har lagt ut bilder av puppesprekken på Internett, og som har forhandlet med LordX i KjendisRumpeFredags (KrF) kommentarfelt om å selge rumpa si til KrF (som nettopp er den føljetongen hun gjør opprør mot), er motstanden mot objektifisering litt påfallende. Det er ikke bare LordX som forklarer postingene hennes med behovet for lesere…
(For øvrig er det sikkert objektifisere, altså å gjøre noe til et objekt, som det snakkes om, og ikke objektivisere, som Mihoe skriver. Objektivisere, dersom man på død og liv skal bruke vanskelige ord, ville være å gjøre ting mindre subjektive. Vi kan vel alle bli enige om at kvinner burde bli mindre subjektive, ikke sant?)
Hva er så objektifisering, eller kanskje snarere: hva vil det si å være mot objektifisering? Det må vel si noe slik som at man ikke anerkjenner at kvinner vurderes ut fra deres utseende, som et objekt? Men det må vel samtidig si at man ikke selv ønsker å bli sett på som et objekt?
I sin strengeste form ender motstanden mot objektifisering opp med at man havner i samme gate som gamle dagers betongfeminister. Null røde lepper, null sexy bekledning og null parfyme.
Men hva er det egentlig en kvinne kjøper når hun investerer i en lip stick? Undertegnedes gamle marketing-professor sa det så enkelt: Hun kjøper seg håp!
Kanskje ville det være mer presist å si at hun kjøper seg håp om å bli nettopp et objekt!
For flesteparten av dagens kvinner har det vel etter hvert blitt klart at hele objektifiseringsdebatten er sprøyt som henger igjen fra forna dar. Dagens kvinner vet at man stort sett kan unngå å bli et kjønnsobjekt hvis man vil.
En dame som Pam Anderson har i den grad gjort seg selv til et objekt at de fleste neppe vel kunne tenke seg andre interessante ting å snakke med henne om enn nettopp rumpe, pupper og lår, mens Condi Rice må leve med at den slags neppe er hva hun blir spurt om. Faktisk er det få ting som tyder på at fokus på utenrikspolitikken ville avta mht. fru Rice uansett hvor mange av fru Andersons hjemmevideoer som skulle finne veien til markedet.
Sånn sett er vel problemet snarere at noen gjerne ville foretrukket å bli mer objektifisert enn de faktisk blir. Det er forståelig. Også undertegnede skulle gjerne vært mer ettertraktet for sitt ytre, men løsningen er ikke å forby bilder av Antonio Banderas!
Det at folk fremheves for sine positive sider er ikke noe unikt – og hver gang må vi som ikke glimrer like mye akseptere at det ikke er oss som blir fremhevet. Sånn er dét. Skjønnhet, IQ, arvede penger etc. er ikke likelig fordelt, og den som ikke kan godta dette, skaffer seg bare frustrasjoner.
Ingen reagerer hvis en kvinne avbildes i avisen fordi hun har høy IQ. Ei heller dersom hun er en fantastisk idrettskvinne. Avbildes hun derimot fordi hun har sex appeal blir det oppstyr. Hva er forskjellen?
Undertegnede skal benytte anledningen til å myke opp en tidligere påstand om at motivet er bevisst eller ubevisst sjalusi (som var grunnen til at han mottok Mihoes hedersbevisning): Motivet kan også være misforstått solidaritet.
Debatten har imidlertid også en annen side: Retten til å råde over ens egen kropp og person. Inntil videre savnes det beviser på at noen av de damene som er avbildet hos PeterAndrej eller LordX ikke har ønsket å bli avbildet på nettet. Hva er det som skulle gi noe annet menneske retten til å nekte dem en slik publisering? De fleste av disse ”babene” lever vel rent faktisk av at de er vakre. Er det opp til Mihoe å utdele berufsverbot?
posted by Milton Marx at mandag, august 14, 2006
0 comments
