En lørdag i Colón, Panama

Dagen startet bra. Kjørte kona til jobben, ungen til bestemor og bilen på verksted. Ba dem sjekke bremsene og en diesellekkasje.

Dro hjem med taxi. Leste litt nyheter på nettet. Ventet på kona.

Glemte selvfølgelig at det er fortball-VM, og at hun sikkert ville finne en skjerm å klistre seg til. Det gjorde hun også.

Kona kommer omsider hjem. Er litt trist. Det var ikke bare en fillereparasjon. Dieselpumpa må tydeligvis skiftes. Reparasjonene vil komme opp i svimlede 2-300 dollar, inklusive deler. Det går bra.

Deretter forteller hun at en av barna til en av morens naboer har omkommet i trafikken. Han var 18 år. Det var to andre yngre menn og en jente i bilen. Alle fire døde momentant. Bilen så ut som et trekkspill. De hadde forsøkt seg på en forbikjøring i en uoversiktlig sving, da det kom en svær lastebil imot. Alle i bilen døde. Kanskje ville ulykken ikke blitt noen dødsulykke hvis de hadde brukt bilbelte. Det gjorde de neppe. Mora til gutten er mer eller mindre i ferd med å gå fra vettet av sorg.

Så forteller kona at en barndomsvenninne, som også er blant morens naboer, har fått meldingen om at hun har AIDS. Hun er allerede syk. Hun er mor til en datter på 10. Hun ble smittet av sin utro ektemann. Han er også syk. Ektemannen har hatt en affære med en nabokvinne like i nærheten. Hun har også AIDS. Om hun er blitt smittet av mannen, eller om det er omvendt vites ikke.

Blant mine barndomsminner fra Norge er det flere bilulykker. Ofte var det unge folk som kjørte som galninger. Husker hvordan bilene, fortsatt med blod i, ble transportert til nærmeste tettsted på planet av en lastebil, for at Politiet skulle se på dem. Det var mye tullkjøring og dårlige veier den gangen. Det er vel egentlig blitt færre av slike ulykker i Norge i løpet av de siste 10-15 årene, er det ikke?

AIDS fantes ikke da jeg var unge. Nå er det en liten jentunge som skal vokse opp uten rettledning fra foreldrene i en vital livsfase – kun en alt for gammel bestemor.

Ansvar heter det visst. Det at man ikke kjører forbi i svinger man ikke har oversikt over, og det at man bruker gummi hvis man på død og liv skal ha seg litt på si. Mange spør hva utvikling er. Hvordan fremmer man utviklingen i et land? Ansvar er et nøkkelord. Hvordan fremmer man ansvar?

I gapestokken med Mihoe

Så basher vi litt her og disser litt der.. Det later til å være den nye farsotten i bloggebyen. Man angriper en blogger som er mer kjent enn en selv, og ser hvordan antall treff stiger. Kanskje prøver man seg på litt free-riding ved å liste opp VamPus, LordX, Mihoe, Fjordfitte og Torbjørn Røe Isaksen. Det siste (?) er at Mihoe, som vel egentlig er en dame med tilstrekkelig mange treff til at denslags ikke er nødvendig, har bestemt seg for å henge ut Peterandrej og LordX, og en serie med andre mannegriser, fordi de bringer damebilder, da dette på en eller annen måte er en vederstyggelighet.

Men er det egentlig noen grunn til å komme i affekt over at et par bloggere bringer bilder av vakre damer, når Internett bugner av opptak av irakiske halshugginger, snuff-videoer, barneporno, bestemødre som suger og tar i mot negerstake, Linda Lovelace som får seg av en schäfer og M.I.L.F. (som visstnok skal bety ”mødre som vi gjerne skulle hatt oss med”, i henhold til Peterandrej)?

Hvis problemet dypest sett er at det fokuseres på kvinners utseende der hvor det ikke er nødvendig, blir det litt perifert å høgge tak i LordX og Peterandrej, all den stund at det massive presset som skaper spiseforstyrrelser og andre psykiske problemer, har langt mer betydningsfulle eksponenter.

Når alt kommer til alt gir Dagbladet, VG, Se og Hør og alt av ungdomsblader, for ikke å snakke om all verdens TV-serier – og reklamer – en langt mer slagkraftig og allestedsnærværende fokusering på det kvinnelige skjønnhetsidealet, enn LordX og Peterandrej noensinne vil kunne gi.

Peterandrej og LordX bringer sine rumpebilder, so what? Man skulle nesten tro at enkelte tror at vi fete mannegriser over 40 ikke greier å finne våre egne svinbilder på nett, og at de ovenfor nevnte to herrene har medvirket til å korrumpere stammen av potensielle beilere, og dermed kommet i direkte konflikt med interessene til x antall feminister.

Det er imidlertid lite som tyder på at mannegrisene ikke finner sine rumpebilder uansett. De gjør nok det, dessverre eller heldigvis, alt ettersom.

Hva er det så som er så galt med at en mann eventuelt skulle runke til LordX’ fredagsrumper? Er det bedre at mannen, som følge av hans begrensede fantasi, må jobbe tilsvarende lenger uten denne inspirasjonskilden – og pådrar seg gnagsår på tissetassen?

Er det at de to nevnte herrer er bloggere? At bloggere skulle vite bedre? At man ikke skal forsøple et seriøst medium med tanker vedrørende kvinners utseende? Er det at det tar oppmerksomheten bort fra det seriøse?

Det må da være opp til den enkelte blogger hvilke lesere han vil ha? Vil du ha lesere som stikker innom for å se på damerumper, så er det vel greit, er det ikke? Vil du ha lesere som vil lese om feminisme, så skriver du trolig om dét. Vil du ha lesere som vil forsterke sine holdninger om hvor teit FRP er, så skriver du om dét, og vil du ha lesere som vil lese om hvorfor Hamas ikke er annet enn nazi-ramp, så skriver du om dét.

Til tross for at det muligens er flere klikk å hente på damerumper enn på å blogge om kommunisme, foretrekker Elvis Bling Laden å blogge om sistnevnte (og mye annet). Dette sier vel ikke noe om hvorvidt mannen er en gris eller ei? Undertegnede har blogget mye om islamister, ganske enkelt fordi sakene om Muhammed-tegningene og støtten til Hamas var viktige. Dette skal imidlertid ikke tolkes som manglende interesse for damerumper.

Leserne vet hva de får når de klikker på linken i Bloggrevyen, Sonitus eller RSS-leseren, og vil de ikke ha damerumpene til LordX og Peterandrej, gir de blanke i å klikke.

Det er i denne sammenheng lett å tenke på Larry Flynt og hans kamp for sin ytringsfrihet. Man kan like Hustler eller la være, men hvilken rett gir det noen til å si at bladet skal stanses? Liker man ikke det som ytres, lar man være å kjøpe. Dette gjelder både aviser med Muhammed-tegninger og pornoblader – og blogger.

Så lenge det som ytres er lovlig, er det derfor feil å forsøke å svi den som ytrer seg. I Bloggosfæren finnes det takk og pris et stort mangfold. Det er folk som blogger om katter, foto, spill, tekniske dimpedutter, politikk, feminisme, krig….. og damerumper.

Hva med å snu saken på hodet? Avslører egentlig ikke Mihoe at hun oppsøker damerumpeposter? Ettersom at så mange (?) virker opprørte over postene til Peterandrej og LordX, er det bare én ting å si: I gapestokken med henne!